Atmasukha Ananda: – Jeg var glad for at jeg tross alt satt i trygghet bak pianoet, og at jeg slapp å være med på denne galskapen

I spalten «Min julelåt» har vi har spurt noen musikalske personligheter fra dalføret om deres forhold til julemusikk. Dette er del 1 av 11.

1. Hva er den ideelle julelåta for deg?
2. Hva er oppskriften på en god julelåt?
3. Har du et minne knyttet til julemusikk?

Det er jo nesten umulig å velge bare én sang som attpåtil er ideell. Men jeg må si jeg er veldig glad i «When You Wish Upon a Star». Ikke opprinnelig en julelåt kanskje, men den regnes jo som det nå. Musikalsk har den en nydelig utformet melodi som står seg godt alene, men der man kan legge på skikkelig fete og fine akkorder under hvis man vil det. Tekstlig er den ganske så Disney-Amerikansk, kanskje, men jeg liker at den er så åpen. Den handler om at vi alle har en iboende lengsel, ønsker og drømmer for dette livet, og at vi kan oppnå det vi ønsker hvis vi følger hjertet. Det er iallfall min tolkning. Det åpne ligger i at man kan fylle inn innholdet selv. Jula er for alle, den har eksistert lenge før år null, og det er ingen som har rett til å beslaglegge julas innhold og mening. Derfor kan man tolke teksten så åndelig eller ikke-åndelig som man selv vil. 

Musikalsk er det jo et enormt spenn av julemusikk, i alle sjangre egentlig, så oppskriften varierer sånn sett. Jeg tror de beste julesangene er de som klarer å kombinere det som er litt mystisk og magisk, spennende og forventningsfullt, med det som er trygt, varmt og hjemmekoselig. When You Wish Upon a Star har det magiske ved at man kan ønske seg noe under stjernene, så kan det nærmest mirakuløst bli oppfylt. Samtidig synges dette av en snill gresshoppe (i filmen) som vennskapelig forener alle dyra i skogen med budskapet. Og vi forbinder dette med intimitet og varme ved at familien samles rundt TV’n og at dyra er symbol på menneskene og alt liv. Et annet eksempel er Julekveldsvisa av Prøysen. Det er jo ingen som greier å skape en så trygg, varm og hjemmekoselig atmosfære som Alf Prøysen. Her er det tre-fire generasjoner, fyr i peisen, kaffe, brus og krumkaker. Og så tar bestefar ungene på fanget for å fortelle Budskapet. Den store historien. Det er magisk, utrolig og skjedde i riktig gamle dager. Men det er likevel viktig for oss i dag og forklares varmt og jordnært. En annen oppskrift med denne er at den kan synges av alle. Allsangen har forent oss i høytiden. Melodien er fint utformet, men har et omfang slik at den kan synges av alle. Dette er i rake motsetningen til den sangen som mange sikkert vil holde opp som den beste julesangen, O Helga Natt, eller Adams Julsong som den egentlig heter. Den er det jo ingen som klarer å synge! Selv om mange tror de klarer det på slutten av 2.dagsfesten… Og ingen skolerte sangere klarer å matche Jussi Bjørling. Så hva er oppskriften her? Det spesielle er at denne er så knyttet til en spesifikk framføring, som er så mektig og storslått at det nesten er umenneskelig. Og det passer perfekt med teksten og sangen for øvrig. Den er majestetisk og nærmest vekkelses-religiøs. Så jeg tror den representerer noe storslått og dermed høytidelig. Den setter en ærbødig stemning for julekvelden. 

Noen av mine aller første betalte spilleoppdrag var å spille julesanger. Jeg var veldig ung, og det dreide seg om å spille til juletregangen ved juletrefester i gymsalen på Selbu Ungdomsskole. Jeg forberedte meg godt ved å finne gode tonearter å synge i og planlegge forspill, så folk visste når de skulle begynne å synge. Det finnes fortsatt ett hvitt julehefte for orgel med notater fra dette hjemme et sted. Jeg husker at rommet var fullt av unger som sprang rundt og veggimellom fullstendig høye på brus og boller. Og jeg husker også at jeg tenkte at jeg var glad for at jeg tross alt satt i trygghet bak pianoet, og at jeg slapp å være med på denne galskapen. Så var det jo fint å få en pengelapp og twist-pose i handa etterpå for strevet.