Nyheter

Ingrid tegnet sin egen arkitektoniske perle

Publisert

Etter ti års planlegging har Ingrid Stokke endelig kunnet flytte inn i nyhuset i Velvansgrenda i Selbu. Huset har hun tegnet selv, og det har blitt en arkitektonisk fryd der rette linjer, takhøyde, gjennomlys og romfølelse er sentrale elementer.

Huset ligger på et gammelt småbruk en kort kjøretur fra Selbu sentrum. Eiendommen ble på 1930-tallet fradelt fra gården der hun vokste opp, og når faren ble tilbudt å kjøpe den tilbake ble det også en mulighet for Ingrid å etablere seg i grenda. Det var i Velva hun ville bo, og her hun ville starte sin familie. 

– Jeg har alltid hatt et ønske om å komme tilbake. Hvis jeg skulle bo i Selbu, har det alltid vært Velvansgrenda jeg ville komme tilbake til. Her er det familie og gode naboer. Det er nært sentrum, trygge oppvekstvilkår, og gode muligheter for både friluftsliv, jakt, snøskuter og hest, smiler Ingrid, som nå bor i huset med samboer Severin Brekkvassmo, sønnen Birk på 8 måneder og to hunder. Utenfor huset gresser hestene.

Ingrid har brukt ti år på å planlegge drømmehuset. Hver eneste lille detalj er gjennomtenkt. Derfor var det godt å være hjemme med lille Birk (8 mnd) under byggeprosessen. Foto: Lina Tørum

Tommestokk i lomma i ti år

Huset på småbruket trengte sårt renovering. Da bestemte de seg for å rive og heller bygge nytt. Resultatet ble et hus på ca. 210 kvadratmeter med maksimal utnyttelse av plassen. Huset stod ferdig i februar i år, to år etter at første søknad om fradeling til boligformål ble innsendt. Men drømmehuset har hun brukt lang tid på å planlegge. I ti år har hun målt opp, tegnet og planlagt. Huset har hun gjort til sitt eget drømmested, uten å nødvendigvis følge trender.

– Jeg har gått med tommestokk og målebånd i lomma i snart ti år. Om jeg er på butikk, utstilling, eller hjemme hos folk så måler jeg. Slik har jeg funnet ut for eksempel hvor stor plass man trenger fra veggen til stolen, og så ser jeg på hva jeg kan ta ned på for at det fortsatt kan gå, sier Ingrid.

Startet med folkehøgskole

Hun forteller at interiørinteressen alltid har vært der, men virkelig bitt av basillen ble hun da hun gikk interiør- og arkitektklinje på folkehøgskole. Her var det både plantegning og tegning av eksteriør på større nivå. 

– Jeg syntes det var så artig å visualisere via tegning og plansjer, mimrer hun og forteller videre at huset startet som et tegneprosjekt på millimeterark.  

– Det var ikke husdrømmen som var planen når jeg startet å tegne. Men det ble et byggeprosjekt til slutt. Det fascinerer meg å tegne og utnytte hvert kvadrat, både praktisk og interiørmessig. Og det gjenspeiles gjennom hele huset. I hvert rom har vi praktiske løsninger som fungerer, slik at det blir stilrent og gir et ryddig uttrykk. 

På stua er det duse farger og miks av tre og andre materialer. Den runde søyla har hun designet selv. Foto: Lina Tørum

Ikke for stort

Når hun tegnet huset var det viktig at huset verken ble for stort eller for høyt.

– For det første vil jeg ikke ha et altfor stort hus, jeg er ikke så glad i vaske, ler hun.

– For det andre så er det dyrt å bygge, så jeg hatt mål om å holde kvadratene nede. Det må være store og åpne rom der det er plass til mange, da jeg liker godt å ha besøk. Så romfølelse og utnyttelse av plassen har vært fokusområde under tegneprosessen, presiserer hun.

Ekstra takhøyde

Hun forteller at det er viktig at huset passer inn med resten av småbruket og ikke ble for høyt. Likevel har hun fått inn ekstra takhøyde på huset. I første etasjen er det 2,70 under taket og en åpen himling på 7,5 meter.

– Dette har jeg tenkt nøye på. Huset måtte ikke bli større enn låven, og jeg ville bevare det tradisjonelle tunet. Så da gikk jeg ned på takhøyden i 2. etasje. Der er det knevegger på 1,20, men på det høyeste er det takhøyde på 4,5 meter.

Lys, store vindusflater, rette linjer og god takhøyde er noen av hovedelementene i drømmehuset til Ingrid. Peisen er en gasspeis, men hun tegnet inn en falsk pipe for å skape bedre harmoni. Foto: Lina Tørum 

Hun har tatt et utradisjonelt valg, og har valgt å dra arken i 2. etasje i flukt med mønet på huset. Vanligvis er taket på arken dratt ned slik at det ser mer harmonisk ut fra utsiden.

– Det gjør at vi får en bedre romfølelse i stua oppe, selv om vi har knevegger, sier hun.

Og romfølelsen er sentral. Hun har speil, glass, vegghengte møbler og store vindu i de fleste rom for at det skal virke større. I tillegg er det soneinndeling i flere av rommene, noe som gir et ryddigere uttrykk.

På loftstua er taket dratt helt opp til mønet, noe som gir rette linjer, og sammen med store vindu en god romfølelse. Foto: Lina Tørum 

Materialer og farger i skjønn harmoni

Selv sier Ingrid at hun ikke har noen bestemt stil, men at hun etterstreber at alt harmonerer godt sammen. 

– Jeg har innredet med mye forskjellig opp igjennom årene, og tenker at det meste av interiør og innredning kan bli fint, bare man setter det sammen riktig, fastslår hun. 

Gjennomgående i huset er en miks av forskjellige materialer og strukturer for at det skal bli et hjem som ikke er kaldt og sterilt. Hun har valgt farger som ligger side om side på fargeskalaen, og det går i duse gul- og grønntoner. 

– Basefargene er hvitt, grått og svart. Dette er farger som alt kan harmonere med. Jeg har valgt gul som twistfarge, men dette kan endres, sier Ingrid.

Ingrid har også tatt inn mye tre. Det er ulike teksturer av tre, både lyst og mørk tre, og fiskebenslaminat på gulvet. 

– Det har vært viktig for meg å innrede med ting jeg liker, og jeg har prøvd å ikke bli påvirket av trender. Jeg har mikset lyst og mørkt tre, som egentlig ikke er «lov». Men det må harmonere godt sammen og det ligger en plan bak sier hun, og forteller at de ulike trefargene er med på å dele inn og definere de ulike sonene i hjemmet.

– Hvor mange farger bør man ha?

– Tja, jeg tenker at på et helt hus så kan man ha maks fem-seks farger. De bør passe sammen, også kan man ta inn en farge som skiller seg litt ut for å skape personlighet og liv til hjemmet sitt, svarer hun.

Ingrid har valgt gult som twistfarge. Fargen går igjen gjennom hele huset. Foto: Lina Tørum

Gjenbruk

– Å ha gjennomgående materialer i alle rom gjør at man får en helhet, og er også en fin mulighet til å bruke opp rester fra byggematerialet. Her er det benker der platene er laget av overskuddsfliser fra badet, og innebygd skap, sengegavl og en benk er laget av overskuddsmaterialet fra takplatene i eikefiner, mens skrogene er fra Ikea, sier hun og forteller videre at ved innkjøpene til husprosjektet har hun erfart at det mye å spare ved å hente priser hos flere, og spørre om rabatt. 
– Når jeg kjøper ting så spør jeg alltid om å få rabatt, og jeg har aldri fått nei, ler hun.

Gangen har hun tenkt mye på. Det er førsteinntrykket når man kommer inn i huset, og samtidig et rom hun ikke ville avse mange kvadrat til. Mellom stue og gang har hun laget en søyle med rund form. Et spenstig og annerledes innslag som fungerer. 

– I gangen prøvde jeg å lage et møbel som er praktisk, men som også binder både stue, gang og kjøkken sammen på en estetisk fin måte. Møblet sklir over fra garderobeskap til barløsning, som avsluttes med en buet spilevegg. Jeg har tenkt nøye gjennom denne, og har designet forskjellige løsninger. Denne løsningen kan jeg trygt si jeg har jeg designet selv, sier hun. 

I gangen både gjenbruk og innebygde løsninger, og som avslutning av gangen inn mot stua har hun designet en søyle som binder både stue, gang og kjøkken sammen på en estetisk fin måte. Foto: Lina Tørum 

Gjennomgående lys

Lys har vært sentralt for Ingrid når hun tegnet boligen. Det er gjennomgående lys på kryss og tvers gjennom hele huset. I andre etasje går lyset via hemsen og gjennom atrium, og på tvers via store vindusflater på loftstua, takvindu og overlys ved inngangspartiet.  

– At det blir gjennomlys gjennom hele huset gjør noe med romfølelsen, sier hun.

Hun har også valgt store vindusflater som går fra gulv til tak. 

– Det gjør mye med rommene når man ikke får avgrensninger med vinduskarmer. Nede ved gulvet får man mer plass å bevege seg på noe jeg benyttet meg av rundt spisestuen. Andre plasser har jeg prioritert en benk under vinduet å heller bevare lysinnslippet oppe ved taket. Slik skaper en bedre romfølelse, og uterommet blir tatt med inn, sier hun. 

At vinduene går helt opp til taket skaper en god romfølelse. Foto: Ingrid Stokke/Lina Tørum

Integrerte løsninger

På hovedsoverommet har de lagt garderoben til kneveggen. De har kjøpt PAX fra Ikea som de har kappet selv og montert. Hun sverger til innebygde løsninger, da det gir mer ro og harmoni. Dette er gjennomgående gjennom hele huset. Til og med på badet har hun fått laget et skap over toalettet. 

– Det var en sisterne, så det kom til å bli et innhuk likevel. Da ville jeg heller utnytte plassen på best mulig måte, sier hun.

– Hvis en planlegger godt så kan man lett “spare” litt plass med innebygde løsninger. Og det ser vi her, både på soverom, bad og gang er plasser der man fint kan kutte ned på kvadrat, uten at det nødvendigvis blir for trangt, fortsetter Ingrid.

Alt er nøye gjennomtenkt

Absolutt alt med huset er nøye gjennomtenkt. Hun kjøpte det minste toalettet, da dette gav bedre flyt i rommet. Baderomsmøblene er litt lavere enn standard og vegghengt, slik at gulvflisene vises bedre, og man får en bedre romopplevelse. Det er få standardløsninger. Alt har sin plass. Til og med veggkroker og potteplanter har hun tegnet inn, og huset ble bygget deretter. Hun forteller at snekkerne ble overrasket over hvor nøye planlagt alt var. 

– De kunne ikke flytte 20 cm på en stender eller vindu, for innredninger og hver eneste knaggrekke var tenkt ut på forhånd, ler hun.

Flere kommenterte under byggingen at det ble for lite på baderommene. Dusjsona virket å bli for trang, og at det måtte være større rom mellom dusjdør og døra inn til soverommet.  Det var hun ikke enig i, heller ikke da snekkerne sa at døra til soverommet burde sentrumsplasseres. Her hadde hun tegnet inn en knaggrekke, som ville falt bort hvis døra ble flyttet. 

– Alt var gjennomtenkt til den minste detalj. Alt i skap og skuffer, hvor hundematen og tomflaskene skulle være til julepynten, bestikket, ting på badet. Ja alt, egentlig, sier Ingrid, og legger til med latter i stemmen:

– Jeg er ikke så veldig ryddig av meg, men at alt har sin faste plass gjør at det blir mer ryddig.

Skjulte løsninger

Husets fire soverom ligger i andre etasje. I tillegg er det hems og mulighet for et soverom i første etasje. Trappa til hemsen er smal for å kunne utnytte plassen mest mulig. I andre etasje har soverommene skråtak, men hun har likevel fått til en løsning med innebygde skap, som gir et stilrent uttrykk. Hun har også en liten gang i andre etasje, med skyvedører av speil for å reflektere større romfølelse. 

– Jeg har gått ned på størrelsen på soverommene, for heller å ha flere. Gangen har også tatt av størrelsen til soverommene, men ga meg mulighet for innebygde garderobeløsninger og hems med ekstra soveplasser på, noe som gjør at jeg synes det fungerer godt likevel.  

Husrom

Drømmen til Ingrid har hele tiden vært å skape et hjem der det er rom for gjester. Hun har pusset opp mye før, men aldri bygd hus. Hun føler det er enklere å pusse opp, for da tar man utgangspunkt i det man har, mens med hus så har man helt frie tøyer.

Ingrid ønsker et hus fylt av gjester. På kjøkkenet har hun valgt bort store veggskap til fordel for romfølelsen, og har plassert en kjøkkenøy midt i rommet. Her har alt sin faste plass. Foto: Lina Tørum

– Her skal man bo for alltid, så jeg var redd for at det ikke var gjennomtenkt. Da har jeg ingen andre enn meg selv å skylde på. Så jeg har tenkt nøye gjennom interiør, men det startet med planløsningen. Å få det til å virke større enn det er og få det til å bli en sosial arena hvor man kan kose seg i lag, sier hun og tilføyer:

– Jeg har brukt 3D-program for å visualisere planene mine, og så langt angrer jeg ikke på noe. 

Tar på seg oppdrag

Til slutt påpeker hun at hun er glad for at hun var i mammapermisjon når byggeprosjektet pågikk, for det var mye å følge med på. Hun har en instagramkonto der hun deler bilder av huset, men forteller at til vanlig jobber hun som sosionom på Stjørdal.

 Men hvorfor jobber du ikke med interiør?

– Jeg fant ut det året på folkehøyskole at det er veldig altoppslukende å jobbe med slike prosjekt, og vanskelig å skille mellom jobb og fritid. Jeg var redd for at jeg kom til å miste litt av gleden med det, og tenkte at det er bedre å ha det som hobby. Nå er jeg litt i tvil, det er jo så gøy at jeg burde kanskje fulgt den drømmen. Men til gjengjeld har jeg tegnet litt på hobbybasis, og har tatt på meg oppdrag med plantegninger, 3D-visualisering, kjøkkentegninger, oppussing og boligstyling før salg. Så interesserte må bare ta kontakt, avslutter Ingrid Stokke med latter i stemmen.

Powered by Labrador CMS