Annerledes kunstutstilling

Annee Grøtte Viken er neste mann ut på Galleri Kulviksvingen. Fra fredag vises prosessutstillingen «I AM SELBU – Somme si, tå sten«. Her får publikum bli med i prosessen fra kunstnerens arbeid fram mot ferdig produkt som skal bli en bok.  

Sjelden får publikum bli med på selve arbeidet mot en utstilling. Dette er oftest noe kunstneren gjør alene, og publikum får komme inn når produktet står ferdig. Slik er ikke den nye utstillingen i Galleri Kulviksvingen. 

I utstillinga «I AM SELBU – Somme si, tå sten», presenterer kunstner Annee Grøtte Viken prosessen fram mot det som skal bli en bok.  

– Inne i galleriet blir det mer som på et verksted. Det blir satt opp et bord som blir fylt med materialet og kildene jeg bruker når jeg skal lager kunst, forteller kunstneren.  

Stoff fra Selbus grunnfjell 

– Grøtte Viken har samlet mye stoff fra bygdas grunnfjell både i form av stein og kulturarv og jobbet med spørsmål om identitet og tilhørighet fra elementer som landskap, materialer, håndverk og ritualer. Fragmenter fra ulike historier og personlige betraktninger er trukket inn i bildene og kjente og mindre kjente detaljer brukes videre i både bilder og tekst, skriver Neadalen Kunstforeningen i en pressemelding.

Publikum får ta del i kunstnerens personlige samling fra bygdas felles historie og se grunnlaget for som skal bli en bok. Her finner vi lerret der hun gjennom maleteknikk har imitert natur fra Selbu. Her finner vi naturmateriale og kilder til miniatyrbilder, historiefortellinger og håndverkstradisjoner.

– Her blir det mye lokalhistorie, og det er en utstilling for alle som er interessert i dette, sier leder i Neadalen Kunstforening, Marthe Belsvik Stavrum.

(trykk for større bilde)

Annee Grøtte Viken imiterer natur fra Selbu, her i form av en «hållåskadd». Hun bruker en maleteknikk som det er få i verden som behersker. Dette lærte hun på håndtverksskolen i Brüssel, som også er den eneste i sitt slag. Malingen blander hun selv, hun bruker linolje og pigment, slik at det blir en naturlig maling.

Håndarbeid og kunstskole

Hvem er kunstneren Annee Grøtte Viken? Hun er født og oppvokst i Selbu, og håndverkstradisjoner har hun fått inn med røttene. Hun tilnærmer seg også kunst fra et håndverksperspektiv. Hun har utdannelsen fra kunstskole i Amsterdam og håndverkskole i Brüssel, og innen interiørarkitektur. I dag jobber hun som kunstlærer i Nederland og er daglig leder for Selbu Husflidscentral. Hun er opptatt av historie og tekst og har blant annet skrevet skjønnlitterære tekster som følge til keramikk.

– I tillegg er jeg veldig opptatt av rom og perspektiv, og interessen for dette går igjennom alt jeg gjør. Jeg er også interessert i hvordan tegninger er bygd opp og hvilket materiale ting er laget av, og jeg er veldig opptatt av naturlige råvarer og naturelementer. Gjennom skoleringen har jeg lært å imitere 30 typer tre og 30 typer stein, sier kunstneren.

– Hun er en av få i verden som har spisskompetanse på dette gamle håndverket som nesten har blitt helt borte, forteller Stavrum.

Og på lerrettene vi får se i galleriet har hun brukt denne teknikken, og til og med har hun malt på begge sidene, slik at når sola skinner kan man se baksiden skinne igjennom.

– Jeg har blant annet imitert en «hållåskadd», som er en vindforvridd furu. Jeg synes at det er veldig fint å bruke malerteknikkene jeg har lært på utstillingen, sier hun og forteller at hun utelukkende bruker linolje som hun blander med pigment, for dette er det mest naturlige man kan bruke.

Vernissasje, verksted og fortelling

For prosjektet «I am Selbu – Somme si, tå sten» har hun fått et kunstnerisk utviklingsstipend fra Trøndelag Fylkeskommune, noe som muliggjorde en studiereise til Iran. Der undersøkte hun tradisjoner for visuell historiefortelling, i hovedsak persiske miniatyrtegninger.

– Det er særlig historien jeg er interessert i. Det gamle Persia kalles historiefortellingens vugge, og miniatyrbildene var opprinnelig bokillustrasjoner som skulle fortelle en historie. For meg betyr det noe hvilken historie som skaper historien, og hvilke tanker som forteller tankene, sier Grøtte Viken.

(trykk for større bilde)

Utstillingen skal stå i tre uker, og åpnes med musikk og foredrag på Selbusjøen Hotel og Gjestegaard nå på fredag. Samme dag kan man se utstillingen i galleriet. På tirsdag til uka skal kulturskolen male i galleriet. På torsdag blir det fortellerkveld, der Annee skal vise bilder fra turen til Iran.

Rom for historien 

På bordet ligger det bilder både av bumerker fra Selbu og gamle arabiske tegn. Når hun ser på tegnene i de gamle persiske bildene, finner hun likhetstrekk med de gamle bumerkene.

– Jeg synes at det er spennende å se hvor like vi egentlig er. Bumerkene er en måte vi uttrykte oss på, og på lik linje utviklet Iran mye skriftlig materiale. Hva er Selbu i det store? Når man åpner opp øynene, ser man at ting er like. Jeg synes at de er flinke til å fortelle historier i Selbu, og å ta vare på de fortellingene som finnes. Men kanskje kan vi også lage et rom for de nyere historiene? undrer kunstner Annee Grøtte Viken.

«Somme si tå sten» 

Tittelen på utstillingen kan by på spørsmål. Hva betyr det? Er hun fra stein? Er selbygger fra stein? Kunstneren bor selv halve tida i Brussel og halve tida i Selbu. Sistnevnte tilbringer hun på familiegården der hun har sitt eget atelier.

– Når man flytter ut så begynner man å se annerledes på ting. Før tenkte jeg ikke at det var kunst i Selbu. Det var bare håndarbeid, og det hadde jo alltid vært det. Etter å ha vært ute har det blitt enklere for meg å se hva jeg har fra hjemplassen. Håndarbeid er veldig viktig for meg, og det er nok også derfor jeg tok på meg rollen som daglig leder for Husflidscentralen, forteller Annee.

For henne er det særlig bestefargenerasjonen som «er» Selbu. Hun mener at de hadde en iboende tilstedeværelse som hun sterk forbinder med Selbu. Eksakt hva det er, er det vanskelig å sette fingeren på. Det er enklere for henne å si det gjennom dikt og bilder.

– Men hva betyr «Somme si, tå sten»?

– Det er noe som minner meg om morfar og hvorfor jeg føler tilhørighet til Selbu. Jeg er også veldig interessert i stein, og jeg blir helt besatt når jeg ikke har tilgang på natur. Det er noe sterkt, og det er alltid der, sier kunstneren, som også har morfar sin caps på hodet.

Hun undrer over hva som ville ha skjedd hvis man tok håndarbeidet bort fra bygda.

– Vil det påvirke oss på et vis? Jeg tror at erfaring og nærhet skaper engasjement. Strikking er ikke bare et håndarbeid, det handler om så mye mer. Utstillinga viser mange forskjellige ting. Det er ikke en vanlig utstilling. Dette er mitt subjektive utgangspunkt, på samme måte som en historie stammer fra en person, sier Annee Grøtte Viken.