Sjefen for Tydalsfestivalen er fornøyd, men innrømmer at én ting er illevarslende: – Jeg har kanskje gravd min egen grav

Årets helt spesielle pandemi-utgave av Tydalsfestivalen er over og festivalens daglige leder kan nå se tilbake på ei helg som gikk smertefritt operasjonelt, men som kan ende opp med å svi økonomisk.

Ann Louise Waagan, daglig leder i Kulturstiftelsen Sylan & Sånn som arrangerer Tydalsfestivalen, er i gang med denne festivalens siste oppgaver på Stuguvollmoen før en velfortjent ferie venter om ikke lenge. Det er en lettet og glad festivalsjef Selbyggen snakker med etter årets happening i kommunen.

– Jeg kan ikke bli mer fornøyd. Det gikk bare så bra. Jeg var veldig spent på forhånd, men så langt har dette gått knirkefritt. Det er selvsagt noen småting som skjer her og der, men det må man regne med. Det var så lite og marginalt, at dette må jeg si var ei vellykket helg.

– Jeg merket også at det var utrolig god stemning blant artistene, som var så glade for å få oppdraget. Det er mange som føler at dette er en prioritert arena å spille på. Jeg har lest gjesteboka fra programkomiteen backstage, og jeg tror de har blitt tatt vel hånd om. Jeg tror også alle de frivillige har følt at det har vært artig å delta. Ja, generelt tror jeg det har vært god stemning.

Til tross for at trivselen var stor og de musikalske opplevelsene fine, er det likevel ikke til å unngå å nevne at restriksjonene satte sitt preg på festivalen. Med tre kohorter à 200 plasser ble ikke festivalen lik de foregående utgavene. Det påvirker naturligvis også de økonomiske forutsetningene.

– Det er store røde tall. Det blir et stort tap. Denne uka skal vi få ferdig det grove regnskapet, slik at vi kan søke om støtte. Så håper jeg jo virkelig at staten blir med og støtter opp om dette.

– Festivalen har tross alt blitt arrangert i 26 år og har utrolig store ringvirkninger til tross for at dette relativt sett var en ganske liten utgave av festivalen. Hotellet, taxinæringen, grillen, butikken, lyd og lys, søppelhåndteringen og mange flere nyter godt av festivalen. Vi har gitt tilbake penger på ganske mange områder, og det tror jeg det er flere som er glade for.

Her kan du se bildegalleri fra henholdsvis fredag, lørdag og søndag.

Det var høyt nivå på musikerne som opptrådte gjennom helga, og de fleste festivaldeltakerne så ut til å være meget godt fornøyd med akkurat den delen. Waagan forteller at arrangøren ikke ble nødt til å grave ekstra dypt i lommene for å lokke dem oppover.

– Nei da, vi gravde ikke så dypt. Det var samme band som var tenkt til festivalen i 2020, så de ble bare videreført til årets festival.

– Ble musikken uforholdsmessig dyr i forhold til billettinntektene?

– Ja, det var den, men det var kontrakter vi allerede hadde inngått. Der var det ikke noe alternativ å kjøre mindre kostbare band. Musikken var allerede bestemt, og så måtte vi bare bestemme oss for om vi skulle kjøre festival eller ikke. Deretter fikk vi de restriksjonene vi fikk.

Festivalen er avhengig av å få tilskudd fra de forskjellige korona-støtteordningene dersom det skal bli bedre balanse i regnskapet. Festivalsjefen synes dog ordningene er uoversiktlige å manøvrere seg blant.

– Jeg har ikke satt meg inn i reglene ordentlig, for jeg synes det har vært så «snurrigt». Ordningene har blitt endret hele tiden, og siden vi er en stiftelse må vi søke hos stiftelsestilsynet hvor det er egne regler. Foreløpig har jeg bare lastet ned skjemaene, og så har jeg ikke kommet noe lengre.

– Det jeg derimot vet er at man får mer støtte hvis man arrangerer, enn dersom man ikke gjør det. Regjeringen vil at vi skal prøve å få til noe, og det har vel også Abid Raja vært ganske tydelig på, selv om han kanskje har misset litt med noen arrangører som har arrangert, men deretter fått avslag på kompensasjonssøknaden – og det er jo kjempetungt.

– Generelt opplever jeg at det har vært ganske rotete. I og med at det tok ganske lang tid før vi fikk klarsignal ­– for det var jo ingen som kunne si noe om hvorvidt vi kunne arrangere – fikk vi litt dårlig tid. Det var så mye som skulle på plass samtidig. Vi rakk ikke å tenke så mye på det der, så vi bestemte oss bare for at vi måtte ta en sjanse, og så får vi se hvordan resultatet blir.

– Er det en risiko for at dere ikke får noe særlig med kompensasjonsmidler?

– Ja, det er en risiko for det ut fra det jeg har lest. Det handler om geografiske områder og flere andre faktorer. Jeg er ikke helt sikker på begrunnelsen for at noen har fått avslag, men jeg har i hvert fall lest overskriftene ­– og fått med meg at det ikke bare er rett fram overalt.

– Du skisserer at det har vært veldig røde tall denne helga. Kan dere leve med det uten noen form for kompensasjon?

– Det er jeg litt usikker på. Jeg må se an regnskapet fra helga først. Fredag og lørdag ble vi utsolgt, men søndag kom vi bare opp i 400 publikummere – som jo var veldig bra med tanke på været. Hadde det vært bedre vær så tror jeg flere hadde kommet. Vi tapte litt i billettinntekter den dagen, men salget har gått omtrent som jeg tenkte, så da skal vi komme ut omtrent slik vi trodde på forhånd.

– Samtidig er det klart at dersom vi går med et så stort tap så kan det få konsekvenser. Jeg er fast ansatt, og hvis vi ikke får noen støtte må vi se på organiseringen igjen. Å gå tilbake til den modellen der man hadde en frivillig leder tror jeg blir ganske tungt, for nå er vi godt i gang med å bygge en mer stabil organisasjon. Nylig ansatte vi også én person i en 20 % stilling nettopp for at vi skal kunne jobbe gjennom hele året.

– Vi prøver å endre organiseringen, for det å basere seg på at bare frivillige skal gjøre store jobber hele tiden går ikke. Og så har vi tatt over Stuguvollmoen, og der har vi lyst til å skape flere arrangementer. Da må vi ha noen som er ansatt som kan gjøre det, for det er ikke noen som gjør det ved siden av jobben lengre. Men, dersom vi ikke får noen støtte kan jo denne stillingen ryke.

– Så det er en risiko for at ett årsverk kan ryke?

– Ja, i hvert fall en del av det. Det mener jeg. Så jeg har kanskje gravd min egen grav.

Kulturstiftelsen Sylan & Sånn leier Stuguvollmoen av Tydal kommune for en lengre periode. De ønsker å utvikle området.

– I vinter jobbet vi og gjorde ferdig oppgraderingen av halvparten av den gamle scenen som vi har stående her. Den andre delen av scenen er den mange kanskje forbinder med festivalen, der man sitter oppe i skråningen og ser mot Storsylen scene. Den har vi lyst til å begynne å bruke litt.

– Larsville studio har hatt én plateinnspilling der, men nå har han tenkt å bruke det som studio. Dessuten har jeg fått en forespørsel fra ett band som ville ha en liveinnspilling her, men det har vi lagt litt på is inntil koronaen har trukket seg noe mer tilbake.

Noe av utfordringa for festivalen er mangelen på overnattingskapasitet i området.

– Det er altfor liten overnattingskapasitet på Stugudal. Det er vanskelig å trekke folk hit når man ikke har noen overnattingsmuligheter å tilby. Det var mange som spurte etter teltplasser, og lurte på om de ikke bare kunne sette opp ett telt her, men det kunne vi jo ikke la dem gjøre. Det skulle simpelthen vært flere plasser å sette opp telt på i området.

Totalt sett er det likevel ingen tvil om at festivalsjefen er fornøyd. Hun har allerede planer for hvordan neste festival blir.

– Denne helga var det utrolig godt å kjenne på at det er lov å leve litt igjen. Det må være lov å ha det litt hyggelig. Det kan ikke bare være anti-bac og ensomhet hele tiden. Jeg har gått hele helga og tenkt på hva vi kan gjøre neste år. På tross av trøtthet i kroppen, så spinner det litt i hodet likevel.

– Jeg krysser fingrene for at vi får en mer normal festival til neste år, avslutter Waagan.