Anmeldelse av standup i Tælet: – Unnskyld, Ronny!

Tælet burde vært stappfullt lørdag, da Ronny Torsteinsen fremførte showet «Ronny – min verste fiende». Dette var standup av ypperste klasse, og bak den skarpe humoren lå et budskap som helsepersonell og folk som jobber med barn og unge med fordel kunne fått med seg.

Dette er en anmeldelse som gjenspeiler journalistens mening. 

Ronny Torsteinsen har de siste årene gjort seg sterkt bemerket innenfor det norske standup-miljøet. Fra scener som Latter og Byscenen har stjørdalingen levert kruttsterke show som har blitt avsluttet med stående applaus fra publikum. Først i 2014, med showet «Sorry, mamma», som høstet god kritikk i flere medier, nå med «Ronny – min verste fiende».

Lørdag var det selbyggenes tur til å oppleve komiker-kometen. Det var bare ett problem: salen var nesten tom. Kun 13 av de 290 setene i Tælet måtte tas i bruk. De som faktisk hadde tatt turen, uttrykte i forkant av showet både overraskelse og forundring over at ikke flere skulle få med seg dette. Og det var en viss anspenthet å spore i salen, fordi hvorvidt et standup-show oppleves som vellykket eller ikke, avhenger av publikum også. Latter smitter, og det er lettere å le når flere ler sammen med deg. Slik sett var forutsetningene ganske dårlig denne kvelden. 

Torsteinsen er imidlertid en helproff komiker. Han var smart da han valgte å adressere det mildt sagt beskjedne oppmøtet med en gang, dette førte til at frykten for at dette skulle bli kleint, forsvant ganske kjapt. Flere ganger iløpet av kvelden vitset han om det (fraværende) billettsalget.

Mester i selvironiens kunst

Ronny har levd et hardt liv med psykiske utfordringer, kriminalitet og rusmisbruk. I showet tar han med oss gjennom hele denne livshistorien, fra hans første psykologbesøk som treåring, via mobbing i skolen, til utroskap og selvmordsforsøk. Tematikken er mørk, men likevel ikke mørk nok til at den ikke kan køddes med.

Humoren så ut til å appellere i alle aldrene som var representert blant publikum. Latteren satt løst gjennom den 1,5 timer lange forestillingen. For generasjoner som satte stor pris på komikere som Leif Juster og Rolv Wesenlund, fordi de var «snille» komikere, tror jeg faktisk Ronnys humor er mulig å svelge. Han er grov, frekk og drøy, men harselerer mindre med andre mennesker, og mer med seg selv. Han har en imponerende evne til å bruke selvironi for å lage humor av sine største nederlag i livet.

Absurd og morsomt om mørk tematikk

Ett av nederlagene handler om da Torsteinsen var så langt nede at han ønsket å slippe å leve. Det er sterkt høre ham lese opp facebook-innlegget der han han gir uttrykk for dette, og tar farvel. Hovedpersonen blir selv preget under opplesingen, og det blir tårevått i salen. Segmentet der han problematiserer det å kalle selvmord for feigt og egoistisk er også sterkt. Sammenligningen med det å drive en mislykket strutsefarm, der omgivelsene presser driveren til å fortsette driften selv etter ti mislykkede år, er absurd, men også humor på høyt nivå. Er det alltid feigt og egoistisk å ville gi opp?

Underveis i denne mørke materien glimter Ronny til med mange humoristiske poeng, og som publikummer er det til tider litt uklart om man skal le eller gråte. Da vet du at komikeren har gjort en bra jobb.

Fortjener et større publikum

I Selbu har revyen alltid stått sterkt, mens det har vært ytterst få, om noen, rendyrkede standupshow i bygda. Det håper jeg vil endre seg, til tross for at lørdagens show ikke ble noen stor suksess i form av antall billetter. Det eneste som manglet var muligheter for å kjøpe seg øl, noe flere i publikum også påpekte.

Foruten dette, var publikum begeistret over det de hadde vært vitne til. Samtlige var enige i at Torsteinsen hadde fortjent et mye, mye større publikum. Undertegnende stiller seg fullstendig bak dette. Stjørdalingen har uttalt at han ønsker Selbu som et fast sted på turnélisten sin – til tross for det dårlige oppmøtet. Det er jeg glad for, for jeg vil høre mer av Ronny. Men neste gang må folk møte opp. Derfor sier jeg: unnskyld, Ronny!