-De er bedre enn det de vet selv

Lørdag før Palmesøndag fikk vi oppleve den første konserten i Tælet uten sitteplasser. Det gjorde Steerage til banebrytende, men det gjorde også konserten til en mye bedre opplevelse. Vi fikk en rockekonsert, eller metalkonsert om du vil.

Bortsett fra Nergards konserter har vi ikke vært bortskjemte med denne sjangeren i Selbu de siste årene. Nå må vi håpe på mer, for Steerage fortjener å spille mer, i Selbu, men også utenfor bygda.

Fenger flere aldersgrupper

Steerage var ubeskjedne nok til å åpne med en av sine egne låter, God help me, og satte stemningen fra første stund. Etter dette ble det en vandring gjennom klassisk rock og metal med klassikere fra seks forskjellige tiår, fra Thin Lizzy, Deep Purple, Metallica, Ozzy Osborne, Iron Maiden, Mötley Crue, Ronnie James Dio osv. Musikk som de fleste i publikum kjente godt, men som også folk som var ukjente med sjangeren tok til seg. Dette er også musikk som fenger et bredt publikum aldersmessig, fra tenåringer til pensjonister. Nå var nok de fleste i det yngre skiktet, og at de også favner låter som var populære på den tiden foreldrene brukte bleier sier mye om rockens kraft.

Moslettas husorkester

Bandets mentor, John Oddstein Aune, fikk en gang spørsmål om hvor disse kom fra. Da svarte han at om du setter en passerspiss oppi Halla på Mosletta og drar en sirkel med radius på 500 meter, så har du fem av medlemmene innenfor. Vokalist Halvard Strøm Lien, keyboardist Henrik Løvø Aune, gitarist Siver Græsli, trommeslager Trym Græsli og gitarist Thomas Nergård bor alle innen denne sirkelen. Det eneste «utskuvet» er bassist Martin Aas, som du må helt uti Mebond for å finne. I tillegg hadde de på denne konserten med seg to unge kordamer, Ane Aas og Ronja Kallar, som med sitt bidrag ga en ekstra dimensjon til konserten. Vi må også nevne gjesteartist Kristian Stokke på saxofon, som også gjorde en sterk innsats.

Mer eget materiale!

Det ble en god konsert i grenselandet mellom klassisk rock og metal, med sterke innslag fra begge leire. Eller kan vi snakke om to leire? Steerage spiller melodiøs musikk som er avansert, men allikevel fengende, og som har allsangstrofer som drar publikum med. Det som er så herlig er at deres egne låter, foreløpig to, er en del av helheten og glir inn blant musikk fra rockens og metalmusikkens storheter. Åpningslåten er nevnt og også Black Widow, den andre egenskrevne låten hørtes helt naturlig ut mellom storhetene.  Vi vet at guttene i Steerage har råmateriale til mange nye låter klart. Det er bare å fullføre. Neste gang vil vi ha mer egenskrevet materiale, det vil gi bandet enda sterkere identitet.

-Alder huldi ti en mikrofon

Bandet har, tross de fleste av medlemmenes unge alder, en sterk musikalitet. To solide gitarister som både briljerer hver for seg og utfyller hverandre godt. En keyboardist og en bassist som er i musikalsk utdanning og klatrer mot musikkens øvre divisjoner. Trommeslageren er dedikert og dyktig og legger ingenting mellom. En vellykket konsert skal omfatte minst fem ødelagte trommestikker, og for sikkerhets skyld hadde han en ekstra skarptromme i beredskap. Så har vi stemmen i bandet da. Da tre av guttene var samlet i eldhuset i Åsåm en sen kveld bestemte de seg for å starte band, da den utpekte vokalisten ble klar over sin rolle kom replikken «e hi nå alder huldi ti en mikrofon». Men Halvard ble vokalist, og det var ikke tilfeldig med den stemmen han har. Fortsatt litt uskolert sanger, men med en stor spennvidde og en kraft i stemmen som egner seg til denne type musikk. Et av konsertens høydepunkter var faktisk et intermezzo der han og Henrik på piano framførte Simon and Garfunkels Sound of silence og fremkalte tårer blant publikum. Sterkt og vakkert.

Vet hva de kan, men vet ikke hvor gode de er

En runde blant publikum etter konserten bekreftet skribentens opplevelse.

-Disse guttene vet hva de kan og spiller på det, de er sikre på det de kan, var en uttalelse vi fikk fra en musikkjenner.

En annen, som kjenner sjangeren godt, gikk lenger:

-De vet ikke selv hvor gode de er, de holder allerede et høyt nivå blant metalmusikere og bør få plass på større scener.

Det er nok hevet over enhver tvil at de allerede holder et godt nivå, og ved å utfordre seg selv enda mer, både på egne låter og fremføring, så kan de nå et større publikum.

Tælet en viktig arena

Tælet kultursal viste seg å være godt egnet, også til tøff musikk som dette. God lyd og lyseffekter som understreket musikken. Det gjorde konsertopplevelsen god for de rundt 150 som var til stede. Vi vil ha mer av dette, og vi vil ha mer Steerage. Det er plass til mange flere, og de kommer, både til Tælet og andre scener, for dette stopper ikke i Selbu. Men Tælet er en viktig arena, med et fornuftig prisnivå er det overkommelig for de fleste lokale artister å kunne ha en konsert med en profesjonell ramme. Det gir et veldig sterkt musikkmiljø i Selbu en mulighet mange kan være misunnelig på.