Fælk & følk

Ha det! Har ikke tid lenger. Her må det jobbes nå!

– Alt går så mye bedre når ting ligger på sin rette plass

Tre om Kai Toralf

Publisert Sist oppdatert

Inn Tre Kjeldstad er Trøndelags største trevareleverandør med fem lokasjoner fra Støren i sør til Steinkjer i nord. Nytt av året er at bedriften sender ut et internt nyhetsbrev, samt en video av forskjellige ansatte. Med 44 760 visninger på Facebook og over 1000 på YouTube er maiutgaven fra Inn Tre i Selbu blitt en gedigen suksess. 

– Jeg er ryddesjefen på Kjeldstad, sier videoens eneste aktør, Kai Toralf Græsli, i det han avslutningsvis stråler rett inn i kameralinsen med ett eneste stort smil.      

– Ja, det var kjempeartig. Jeg har vært med i mange revyer gjennom ungdomslaget i Græsli, men en video som skal vises på sosiale medier blir jo noe helt annet. Jeg var ikke sikker på om jeg kom til å huske alt jeg skulle si, men det gikk bra, sier Kai Toralf og viser stolt frem tilbakemeldingen fra markedssjef Øystein Holten. 

«Dette er den beste reklamevideoen vi har hatt så langt og er kjempefin reklame for Kjeldstad. Den viser at vi tar vare på mangfoldet i arbeidsstaben, noe som er svært viktig for miljøet. Kai Toralf er en fargeklatt i hverdagen, flink til å komme med treffende kommentarer og veldig positiv og god på humor og det sosiale. Det må vi virkelig klappe for» 

– Maken til humørspreder og arbeidskollega skal du lete lenge etter. Kai Toralf er gull verd for Inn Tre Kjeldstad i Selbu, er attesten 37-åringen fra Tydal får fra fabrikksjef Lars Ivar Sundal.

Jobben betyr alt  

Sytten år er gått siden Kai Toralf fikk en tilrettelagt arbeidsplass ved trevarebedriften i Innbygda. 

– Jeg har en medfødt hjerneskade og ADHD. Når du er funksjonshemmet, er det ingen selvfølge å få seg fast arbeid. Jobben betyr alt for meg. Jeg har vært kjempeheldig og stortrives ved Kjeldstad. De trenger en ryddesjef her, og jeg har masse forskjellig å gjøre, sier 37-åringen og forteller om snørydding, gressklipping, frukthenting og rydding og vedlikehold både ute og inne. 

– Jeg er veldig opptatt av å ha det ryddig og ordentlig hjemme også, og prøver så godt jeg kan å få de ansatte på Kjeldstad til å skjønne at alt går så mye bedre når ting ligger på sin rette plass og alt er i skjønneste orden.

Savner Nugatti

På spørsmål om han savner noe på arbeidsplassen sin, kommer det med et lurt smil: «Bedre mat på kantina».  

– Det er varmmat på torsdager, og da synes jeg godt de kunne ha servert biff. Og så er det masse påleggssorter, men ikke Nugatti. Det har jeg bestilt nå, så jeg håper det blir snart, sier Kai Toralf som videre forteller at han en gang i uka henter tre middager fra kjøkkenet på sykehjemmet, men ellers ordner all maten sin selv hjemme i leiligheten sin i Nestaringen i Mebonden. 

– Der har jeg bodd alene nesten hele tiden etter at jeg begynte å jobbe på Kjeldstad. Jeg klarer det meste selv, men har savnet Morten, den forrige støttekontakten min. Men nå har jeg heldigvis fått en ny støttekontakt. Og tenk, det er kjendissyklisten Einar Arve Hammerhaug! Og jeg som er så glad i å sykle. Nå skal det bli sykling. Det ordnet seg.  Det meste gjør det. Jeg ser lyst på livet og går ikke og grubler på det som kan være vanskelig, sier Kai Toralf.  

Det går alltids en bil  

Førerkort og klokkeforståelse er utenfor mulighetenes verden, men Kai Toralf har likevel ingen problemer med å komme seg på jobb til rett tid.

– Jeg jobber fra klokka seks til tolv hver dag bortsett fra fredagene. Det er ca. fem kilometer fra der jeg bor til Kjeldstad, så det blir litt langt å gå, forteller Kai Toralf. 

For å ha god tid, står han opp i fire-femtida og går opp på veien og haiker når klokka nærmer seg seks. – Det høres kanskje litt merkelig ut, men det kommer alltids en bil som stopper og en snill sjåfør som lar meg få sitte på. Likedan når jeg skal hjem fra jobb. Jeg kan ikke huske at jeg har gått til jobb, men kanskje noen ganger fra jobb. Da har jeg god tid og skal jeg ikke rekke noe, så da er det ikke så farlig, sier Kai Toralf som alltid går inn på kontoret til lønn- og personalansvarlig, Gunn Kari Holten, og sier god helg før han stempler ut og går hjem på torsdagene. 

– Nå har jeg jobbet så hardt at jeg virkelig fortjener å ta helg, sier Kai Toralf. 

– Det gjør du virkelig, Kai Toralf. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme når jeg tar jeg helg i morgen ettermiddag, svarer Gunn Kari.    

Latterkameratene Gunn Kari Holten og Kai Toralf Græsli. Foto: Bodil Uthus

Familiekjær og sosial 

Født inn i en storfamilie med besteforeldre, foreldre, søster, bror og tre fostersøsken på samme gårdstun i Jensgården i Græsli, ble Kai Toralf tidlig vant til å ha mye folk rundt seg. 

Foreldrene, Ingunn og Lars, foreller om en aktiv og glad gutt som likte sløyd og svømming på skolen og å tegne og leke sammen med kameratene på fritida.   

– Jeg er veldig glad i familien min og alle onkelbarna jeg har fått etter hvert. Vi har vært på mange reiser og sydenturer sammen, og i sommer gleder jeg meg til å dra på familietur til Aure på Vestlandet. Alle sier jeg er veldig sosial. Det er jeg stolt av, for det å være sosial er jo en bra egenskap. Da blir man ikke ensom, sier Kai Toralf og takker ungdomslaget og revymiljøet i Græsli for alt det de har betydd han. 

– Å øve til en revy og stå på scenen og få full klaff på premieren når det er stappfullt hus i Spongtun; det kan ikke forklares, men må oppleves, sier humortalentet som slo ut i full blomst i mange Græsli-revyer, sist gang i revyen «Hete Slag» i mellomjula i 2022.

– Jeg spilte gjest på en strandbar og er kanskje den eneste som har blitt avbildet med bar overkropp i Selbyggen. I den avisa er det litt av en prestasjon, sier Kai Toralf og blunker skøyeraktig. 

Kai Toralf er i sitt ess når han utfolder seg på scenen i Spongtun, her som en solbrent gjest på en strandbar fra Vårfryd-revyen sist jul. Foto: Maike Gjærevold Woldseth

Ett avgjørende år på PMF  

Etter ti år på grunnskolen i Tydal og tre år ved Selbu VGS, var Kai Toralf moden for Peder Morset Folkehøgskole. På veien mot et selvstendig voksenliv, ble det et helt avgjørende år, mener han selv. 

– Fordi jeg hadde lyst til å gjøre mye forskjellig, gikk jeg på Fleksi-linja. Der fikk jeg nye kamerater og kom med i Helsesport-laget på Stjørdal. Vi dro rundt omkring og fikk mange spennende opplevelser. Best husker jeg en landsturnering i håndball i Bergen der jeg lurte keeperen trill rundt og scoret flere mål. Men det viktigste med PMF var at jeg bodde på enerom på internatet og lærte å klare meg selv. Når du er funksjonshemmet, blir du lett avhengig av andre. Som best jeg kan, vil jeg helst klare meg selv, sier Kai Toralf og signaliserer at nå får det være slutt på spørsmålene for denne gang.

Graset er grønt for alle og vokser fort på varme junidager. Ryddesjefen på Kjeldstad vinker hastig farvel og løper ut for å klippe plena. 

Marit Kristine Græsli (Storesøster) 

– Alle skulle hatt en Kai i livet sitt. Det er kanskje mye Kai ikke kan som mange andre kan, men hva betyr det? Gjennom hele oppveksten har alle i familien heller vært opptatt av hva vi kan gjøre, og Kai kan og er så mye. Han er sprudlende, aktiv, alltid hjelpsom, pliktoppfyllende, arbeidsjern og kreativ.

– Kai elsker å få folk til å le. Han er sosial og kommer lett i kontakt med folk. Uansett hvor han er så treffer han kjentfolk, for han er utrolig flink til å gjenkjenne folk og husker hvor han har truffet dem før. Og med en rungende latter og selvironi er han lett å like.

– Men bak humoren så er det også en veldig myk mann. Kai er veldig lettrørt og empatisk, han viser stor omsorg for de rundt seg og er også veldig flink til å vise takknemlighet tilbake. Men om noen skulle kritisere han, blir han også veldig berørt. For det er jo alltids slik at ikke alle forstår eller skjønner at det er greit å være annerledes eller at alle har lik verdi. Det river i søsterhjertet mitt når Kai blir utsatt for ubehag, men heldigvis er det sjeldent det skjer.

– En ting er sikkert med Kai. Han er alltid klar til å dra. Ingen må vente på Kai. Men han derimot har mange timers venting bak seg og helt sikkert mange foran seg også. 

 -Typisk å høre Kai si er: «Gretj me alt som e unnagjort!»  Et eksempel på det er da han skulle være alene hjemme i Tydal en helg. For å sysselsette han satte mamma satte opp en lang liste over gjøremål som han kunne gjøre i løpet av den helgen.  Men før fredagskvelden var omme ringte en andpusten Kai og sier at listen er ferdig. Hvorfor vente til i morgen når ting kan gjøres i dag? 

– Noe jeg og Kai liker godt er å danse swing sammen. Livet er ikke alltid en dans på roser, men å danse med Kai er alltid en fornøyelse.

Lars Ivar Sundal (Fabrikksjef og Kai Toralfs arbeidsleder)

– Kai Toralf er en super arbeidskollega og godt likt av de andre ansatte i bedriften. Han er flink til å holde det ryddig og i orden, tar ansvar for oppgavene han får og jobber veldig selvstendig. 

– Ved Kjeldstad her i Selbu er vi cirka 80 ansatte og Kai Toralf går rundt og snakker tull og spøker med alle. Han har alltid en god kommentar på lager og får alle i godt humør. Han har en innebygd sans for humor og kommer med kjempemorsomme betraktninger som får de rundt ham til å le. 

– Med tanke på at han har en hjerneskade og ADH er jeg voldsomt imponert over hvor godt han fungerer i arbeidsfellesskapet og hvor ansvarsbevisst han er.  

– Reklamevideoen med Kai Toralf er det bare en ting å si om, og det er at den er gull verdt for bedriften.  

Svein Hilmo (Fra revygjengen i UL Vårfryd) 

– Kai Toralf har vært med i så godt som alle revy- og teateroppsetningene i Spongtun siden 2003. Han er alltid fokusert og flink til å ta imot regi. Dessuten er han den eneste av oss i Vårfryd-gjengen som aldri har kommet for sent til en revyprøve.

– Han tar revyfaget på det aller største alvor og går fullt og helt inn i rollen med stor innlevelse. I tillegg bidrar han med mange morsomme ideer, som da han foreslo at han kunne spille en Asbjørn Brekke-aktig karakter som skulle sitte på scenen og drikke rødvin og spise kjekt under hele revyen vi hadde i 2019. Det ble vanvittig komisk!

– Ellers er han rett og slett en kjernekar på alle vis, og som alltid bidrar med treffende vitser i sosiale lag.

Powered by Labrador CMS