Søker aktivitetsvenn for personer med demens

I dag er det 77 000 nordmenn som lider av demens, og i fremtiden vil det ramme en enda større del av befolkningen. Fysisk og mental aktivitet er viktig for å dempe demenssymptomer, men sannheten er at mange med denne lidelsen blir sittende inne. Nå søkes det etter aktivitetsvenner som kan være med å gjøre hverdagen bedre for folk som har demenssykdom i Selbu.

– 16. november skal vi ha kurs for personer som ønsker å bli aktivitetsvenn, og for de som gjennom frivillighet av og til møter demente. Det er ikke meningen at de skal være aktivitetsvenn i tillegg til å være frivillig på annet hold, sier Karin Galaaen, leder for Selbu frivilligsentral.

Sammen med Selbu kommune og Selbu demensforening har de inngått en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Arbeidsgruppa for «Aktivitetsvenn i Selbu», består av Karin Galaaen på Frivilligsentralen, Karin Brattgjerd Langseth, leder av Selbu demensforening, Britt Sissel Lien og Mariann Røset fra Hukommelsesteamet i Selbu kommune og Anne Carlsen fra Helse og Sosial i kommunen.

– Det var etter TV-aksjonen i 2013 at Nasjonalforeningen startet opp med Aktivitetsvenn rundt omkring i landet. I Selbu startet vi med «Selbu et demensvennlig samfunn» i 2017, og nå starter vi Aktivitetsvenn i kommunen, sier Galaaen i en pressemelding

På kurset kan man lære hvordan man kommuniserer og forholder seg til personer med demens man møter i hverdagen. De understreker at dette er både for de som vil bli aktivitetsvenn og de som ellers møter demente gjennom frivillighet. 

Ingen forkunnskaper

Når man får demens kan enkelte aktiviteter bli vanskelig å gjøre alene, og en aktivitetsvenn gjør det enklere å komme seg ut og oppleve ting man setter pris på. Som et minimum kreves det at man bruker fire timer i måneden som frivillig aktivitetsvenn. Det kreves ingen forkunnskaper, bare felles interesser og å gi litt av tida si. I tillegg skal det være trygt å være aktivitetsvenn; man blir kurset og man har et støtteapparat med erfaring og kompetanse i ryggen.

– Ved å tilby Aktivitetsvenn kan kommunen gi et bedre omsorgstilbud til personer med sykdommen demens. Aktivitetsvenn er et landsdekkende tilbud som drives i over 220 kommuner og antallet øker stadig, skriver Nasjonalforeningen.

Hva er en aktivitetsvenn?

Når man har meldt seg som aktivitetsvenn, så kobles man til en person med felles interesser, og nettopp felles interesser er kjernen i aktivitetsvenn-prosjektet. På denne måten skapes gjensidig glede ved at man gjør noe begge liker, om det så er å gå tur, slå av en prat over en kaffekopp, gå på kino, male eller en tur ut i båten.

– Det trenger ikke være store aktiviteter, lenken er felles interesser. Demente blir ofte sosialt tilbaketrukket, og da er det godt å ha regelmessige møter. Løpet legger man opp selv, sier Britt Sissel Lien som leder hukommelsesteamet i Selbu og har ansvar for tidlig demente.

Arbeidsgruppa for aktivitetsvenn påpeker at selv for de der sykdommen har kommet så langt at opplevelser raskt glemmes, viser det seg at de gode følelsene og stemningen varer.

– Målet er at samværet skal være givende og trygt for begge parter. Gjennom å ha en aktivitetsvenn kan man fortsette å være den personen man var, og ikke bare en person med demens. Skulle det dukke opp vanskelige situasjoner, så kan vi i hukommelsesteamet hjelpe, sier Lien.

De vektlegger at en aktivitetsvenn må være villig til å se personen, og ikke bare sykdommen. – Vi kan tenke oss både eldre og yngre personer, og både kvinner og menn. Man kan også søke om å bli aktivitetsvenn til personer man kjenner. Kanskje har noen i vennekretsen eller en nær nabo fått demenssykdom, oppfordrer Lien.

Kurs 16. november

Før man starter som Aktivitetsvenn blir man kurset, og i Selbu blir det gratis kurs den 16. november i kommunestyresalen, med påmeldingsfrist den 10. november.

– På kurset får man lære om demens og hva det vil si å være aktivitetsvenn og frivillig, og man får råd i hvordan kommuniserer og samhandle med personer med demens, sier Karin Galaaen.

En av tingene de lærer på kurset er at i samhandling med personer med demens, så skal man kommunisere så enkelt som mulig.

– Still enkle spørsmål, og ikke still tre spørsmål i samme setning. Får du samme spørsmål igjen og igjen så vær like positiv, også den femte gangen. Personen som spør har kanskje glemt at han har spurt. Det er veldig mye som handler om normal folkeskikk, sier lederen for Frivilligsentralen.

Til kurskvelden inviterer de også andre frivillige, som Røde Kors besøksvenner, turgrupper og andre som deltar på frivilligsentralen, sånn at flest mulig får økt kunnskap om demens.

– Vi har mange frivillige i Selbu, og kurset er også for de som møter folk med demens gjennom hverdagen eller frivillighet. Man binder seg ikke til å bli aktivitetsvenn ved å gå på kurset. Man tar standpunkt om man ønsker å bli aktivitetsvenn først etter kurset, forklarer Galaaen.

230 millioner

I Norge er det i dag over 77 000 personer som har en demenssykdom. Det finnes ingen kur, og det forventes at antallet vil dobles i løpet av de neste tiårene, dersom man ikke lykkes i å finne behandling. Gjennom TV-aksjonen i 2013 satte Nasjonalforeningen ny rekord i innsamlede midler, og samlet inn 230 millioner kroner til demenssaken. Derav var 60 prosent øremerket forskning og det resterende skulle gå til informasjon- og opplæring, samt frivillig arbeid for personer med demens og deres pårørende, for å bedre livskvaliteten deres.

Demensvennlig samfunn

I Selbu var TV-aksjonen opphavet til «Selbu et demensvennlig samfunn» som startet i 2017. Da fikk bedrifter i Selbu en innføring i hvordan man best kan håndtere demente.

– Vi inviterte bank og butikk. Grunnen til kursene vil holdt er at mange med demens ikke klarer å orientere seg, så da fikk de lære: Hva gjør man når noen fomler? Kanskje er det noen som kjøper to smørbokser på rad, eller som tar ut 2000 kroner og kommer en time etterpå for å ta ut samme sum. Da får man en pekepinn på at dette er en person som har demens, sier Britt Sissel Lien.

Demensforening og demenskafé

Også Demensforeninga i Selbu har sitt opphav i TV-aksjonen fra 2013. Nasjonalforeningen ønsket at en frivillig aktør skulle være med i arbeidsgruppa for Aktivitetsvenn, og dermed ble Selbu demensforening opprettet. Karin Brattgjerd Langseth tok på seg lederrollen.

– Nasjonalforeningen har midler man kan søke på som er forbeholdt ideelle organisasjoner. Demensforeninga skal være frivillig og den skal få til aktivitet. Som forening prioriterer vi pårørende først, og i høst starta vi med demenskafé for pårørende. Det er et treffpunkt der man får møte andre som vet hvordan man har det. Egentlig skulle denne starte i mai, men grunnet korona ble vi nødt til å utsette. Nå er målet å få med flere frivillige også her, sier Langseth.

Ønsker å fjerne tabu

Selv om lederen i Demensforeningen ikke lengre har noen demente rundt seg i hverdagen, vet hun hvordan det er å være pårørende. Hun ønsker å opprette et lavterskeltilbud så pårørende enkelt kan komme seg på butikken, og ser at en aktivitetsvenn også kan hjelpe med dette.

– En aktivitetsvenn skal ikke ta over avtaler for de pårørende, men han eller hun kan gi en fristund for pårørende. Det skal være mulig å bo hjemme lengst mulig, så dette kan de også hjelpe med, forklarer Langseth.

Videre sier hun demenssykdom fortsatt er tabubelagt, og at en aktivitetsvenn kan være med å ufarliggjøre demens.

– Demens skal ikke hemmeligholdes. Vi ønsker å få bort tabu og hemmelighold. Kanskje har en nabo eller en venn fått demens, og da er det viktig at de rundt vet om det slik at de kan hjelpe hvis noe skjer. Ofte er det ikke mye som skal til, avslutter Karin Brattgjerd Langseth i Selbu demensforening.

Les også: Bo hjemme så lenge som mulig