Adkomstveiene nedprioriteres: – Det sier seg selv at vi ikke får gjort stort

Selbu har nylig inngått nye kontrakter for vintervedlikehold med fastpris, noe som gir mer forutsigbarhet i økonomien. Hva som derimot også ble klart etter kontraktene var signert, var at det kun blir 400 000 igjen til sommervedlikehold av veiene. Ståle Selboe og Jostein Moslet i Selbu kommune la ikke skjul på at økonomien er trang da Selbyggen diskuterte vinter- og sommervedlikehold tidligere i denne uken.

Hvordan disse pengene skal utnyttes skal nå behandles politisk, og tas opp i formannskapet 21. oktober. Kommunedirektøren anbefaler et differensiert vedlikehold, der samleveger, gang- og sykkelveger og fortau holdes på et tilfredsstillende nivå, mens adkomstveiene får langt mindre oppfølging.

En million i behov – 400 000 i kassa

For å holde standarden på dagens veinett oppe, er det beregnet et årlig behov på om lag én million kroner. Men med dagens budsjettrammer er det kun 400 000 kroner som kan brukes på sommervedlikehold. Gapet er stort.

– Det er i praksis ingenting, sier Ståle Selboe, rådgiver innen veg i Selbu kommune.

– Bare en oppfølging etter vinteren, med kosting, feiing og én kantslått, spiser opp nesten hele potten. Da er det ikke noe igjen til høvling, grusing eller grøfterensk. 

Selbu kommune har totalt 53 kilometer kommunal vei – 43 km adkomstveier, 8 km samleveier og 2,2 km gang- og sykkelveier og fortau. Bare for å vedlikeholde samleveiene på et tilfredsstillende nivå, kreves 140 000 kroner i året. Da står det igjen 260 000 kroner til adkomstveiene, noe som tilsvarer rundt 6 000 kroner per kilometer.

– Det sier seg selv at vi ikke får gjort stort med disse summene, legger Jostein Moslet til.

Økte priser, trangere budsjetter

Kostnadsnivået har økt kraftig de siste årene.

– Prisen på vintervedlikehold har økt med 26 prosent på fem år, og trolig har prisene for sommervedlikehold gjort det samme. Kostnadene går opp, samtidig som pengene å ta av reduseres. Det er ikke noe slingringsmonn igjen, sier Selboe.

Han peker også på at vedlikeholdsetterslepet på vegnettet vokser, og at dårlig sommervedlikehold får konsekvenser:

– Det handler ikke bare om komfort. Dette går utover trafikksikkerheten, verdien på veinettet og beredskapen vår mot ekstremvær. Mange stikkrenner er ikke dimensjonert for kraftige regnskyll. Når vi ikke har penger til å vedlikeholde, så øker risikoen for skader.

– En kommunal vei roper ikke høyt

Selboe og Moslet opplever at vegvedlikehold ofte taper i kampen om knappe midler.

– Det er lett å forstå at andre sektorer, som for eksempel helse og oppvekst, har store behov. Men det har også de kommunale veiene, så dette er krevende prioriteringer, sier Selboe.

Det er de senere år gjort flere grep for å effektivisere veg-sektoren i kommunen.

• Inntil nylig var det nærmere to helstillinger som arbeidet med vegene i kommunen, mens det nå er en.
• Drift av gatelys langs fylkesveger har tidligere vært kommunens ansvar. Dette er nå overtatt av fylkeskommunen, som har ført til årlige besparelser på flere hundre tusen.

– Utfordringa er at hver gang vi finner måter å spare penger på innen vegdrift, blir dette knipet av budsjettet neste år. Økonomien krymper.

Anbud, asfalt eller privatisering

Kommunedirektøren har vurdert ulike tiltak for å møte den økonomiske situasjonen:

• Legge sommervedlikehold ut på anbud (likt det som nå er gjort med vintervedlikeholdet): kan gi bedre forutsigbarhet, men krever tydelig prioritering og større budsjett.

• Asfaltere enkelte samleveier – vil redusere vedlikeholdskostnadene på sikt, men krever investeringer i millionklassen.

• Helt eller delvis privatisering av adkomstveier – er prøvd tidligere, med lite hell. Det ville innebære at innbyggerne selv overtar ansvaret for drifta.

Kommunedirektøren anbefaler foreløpig å beholde dagens modell, men med differensiert standard: samleveger og gang- og sykkelveger prioriteres, mens adkomstveier får mindre oppfølging.

Politisk spørsmål

Kommunedirektør i Selbu, Geir Håvard Mebust, legger ikke skjul på at kommuneøkonomien er trang. I revidert budsjett 2024 var det avsatt 3 952 677 kroner til veg, mens i økonomiplanen for 2025 var tallet økt til 4 306 721 kroner. Hvor mye midler de kommunale veiene får i neste års budsjett, er foreløpig ikke kjent.

– Administrasjonen er nå i gang med å utarbeide budsjettforslag for 2026. Dette blir sendt ut på første gangs høring den 11. november. Hvor mye som blir avsatt til veg kan jeg ikke si stort om enda. Hva jeg derimot kan si, er at det vil bli nødvendig med tøffe budsjett-prioriteringer også i år, og at hvordan pengene skal fordeles til syvende og sist blir en beslutning for kommunestyret å ta.