– Å kategorisere Selbu VGS som en liten og sårbar skole er bare trist

Hilde Andreassen, rektor ved Selbu VGS:

– For Selbu VGS kan fritt skolevalg bety færre søkere og tilbud. Færre tilbud vil gjøre det vanskeligere å drive en bærekraftig skole som kan fortsette å bidra med kvalifisert arbeidskraft til næringslivet og offentlig tjenesteyting i Neadalen. Verdien av en distriktskole strekker seg langt utover budsjettrammen og skolestørrelsen når en ser på verdiskapningen i dalføret vårt. Å være liten og ivareta mindre grupper og tilbud, har vist seg å være en suksessfaktor. Resultatene våre kan ingen argumentere mot.

– Å gå bort fra nærskoleprinsippet er ikke samfunnsøkonomisk og vil medføre økte kostnader for fylkeskommunen. Det vil handle om økte kostnader til transport og borteboerstipend, men også økte kostnader for den enkelte elev og familie på grunn av økte boutgifter. Dette i en allerede presset fylkeskommunal- og privatøkonomi. Vi vet at å gjennomføre og bestå videregående studier er et suksesskriterium for at ungdommer og unge voksne kommer inn i arbeidsliv og studier.

– Distriktskolenes bevisste og langvarige tradisjon med å samarbeide og lytte til næringslivet, lar seg ikke overføre til en annen skole i en håndvending. Det handler om langvarig bygging av relasjoner og tillit. De som vil tape på fritt skolevalg er elevene som ønsker å utdanne seg og bo i hjemkommunen, men også lokale bedrifter og næringslivet som ikke lenger får stødig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. I et videre perspektiv vil det kunne påvirke bosettingen i distriktskommunene. Flytter 15-åringene ut, er det sannsynlig at færre kommer tilbake med sin kompetanse.

–Kompetent og stabil stab gir god skole, og vi har gode søkertall når vi lyser ut stillinger. Resultatene våre snakker for seg selv. I 22/23 hadde Selbu VGS 94,7 prosent gjennomført og bestått, og vi har ligget over 90 prosent de siste fem, seks årene. Standpunkt- og eksamenskarakterer er fullt ut sammenlignbare med større skoler. Vi har solid økonomi, og de siste tre årene har vi 100 prosent formidling av elever til læreplass. I 2022 var vi eneste videregående skole (av 32) med full formidling, og i fjor delte vi førsteplassen med andre små, videregående skoler. Med andre ord; vi leverer på oppdraget.

– Fylkeskommunen er politisk styrt, og jeg tenker vi må ha tillit til at de folkevalgte lytter til argumenter, velbegrunnede innspill og høringssvar fra utdanningssektoren i fylket. De styrer på vegne av alle innbyggerne i Trøndelag, og da må vi kunne forvente at de søker kunnskap, kompetanse og råd fra egne fagmiljø, samt at de konsekvens-utreder grundig.

– Vi må tenke helhetlig og langsiktig. En 15-åring som skal ta sitt første viktige valg i livet, fortjener trygge rammer, velinformerte rådgivere og en skole med respekt for egenarten og som yter sitt beste og leverer i toppklasse. Det er oss, det er Selbu VGS.

Lill Harriet Sandaune, gruppeleder for FrP Trøndelag og leder i hovedutvalg utdanning på fylkestinget: 

– Hvilke konsekvenser vil det få for Selbu VGS om det blir innført regionbasert fritt skolevalg

– Jeg vil si at det er gode muligheter for at konsekvensene vil være at elevene får et enda bedre skoletilbud. Selbu VGS har også i dag et godt tilbud og kan blant annet vise til sterke resultater når det gjelder gjennomføring og bestått. 93, 7 prosent er helt i toppsjiktet i fylkessammenheng og er noe som blir lagt merke til. I tillegg jobbes det veldig målrettet og godt for å få etablert en landsdekkende linje innenfor fornybar energi. Med et slik etablering vil Selbu VGS kunne få et særskilt tilbud der man får søkere fra resten av Trøndelag og også landet ellers.

– Den største utfordringen i dag er at det blir stadig færre elever i distriktene, mens elevtallet øker i Trondheim. Det har vært en kontinuerlig nedgang i hele Værnesregionen siden 2010, og dette bare fortsetter. Antall 16 -18-åringer går ned fra ca. 1908 i 2023, til rundt 1660 i 2038. Dette tilsvarer en nedgang på ca. 240 ungdommer, jfr. tall fra fylkesdirektøren.

– Jeg har jo merket meg dommedagsprofetiene til Emilie Græsli og Ap, og hvordan de reiser Trøndelag rundt for å skremme om hvor forferdelig det vil bli dersom elevene selv skal få velge skole. Det er veldig synd at de ikke har bedre tro på Selbu VGS enn at elevene må tvinges til å gå der. Tror man virkelig at alle elevene vil rømme fra nærskolen sin så snart de får mulighet? Nei, de aller fleste elevene vil nok velge denne. Men for de få elevene som eventuelt ikke ønsker å gå på sin nærskole, kan ikke tvang være løsningen.

– I dag har man en form for nærskoleprinsipp med en rekke unntak der man fraviker reglene. Det gjelder for elever som søker naturbruk, idrettsfag, musikk og drama. Der er det plutselig greit for de sosialistiske partiene å konkurrere om skoleplassene ut fra prestasjoner og karakterer. Men hvorfor ønsker ikke AP å innføre nærskoleprinsippet for disse tilbudene? For ordens skyld kan det være greit å nevne at opptakene i dag også er karakterbasert; det er ikke bare knyttet til nærskolen. Hva skal være kriteriene hvis flere elever konkurrerer om samme tilbud, og det er begrenset plasser? Har Ap blitt imot karakterer også?

– Skolene, både i distriktene og mer bynære strøk, trenger utvikling. Vi er nødt til å ha et tilbud som tilpasser seg den tiden vi er en del av. Man kan ikke stikke hodet i sanden og tro at alt skal være slik det alltid har vært. Inntakssystemet må forbedres, og vi må sørge for å ha et best mulig tilbud til alle elevene i Trøndelag og ikke for å tilfredsstille Ap-politikere og ansatte i fylkeskommunen. Det er elevene som kommer først.

Jens Arne Kvello og Thomas Engan, Senterpartiene i Tydal og Selbu:  ­

–Det stemmer ikke at det politiske flertallet har bestemt seg for å gå videre med planene om å innføre fritt skolevalg i hele Trøndelag. Det er pr. i dag ingen planer som tilsier at det skal innføres fritt skolevalg. Forslaget som er sendt ut på høring av fylkesdirektøren inneholder flere alternativer.

– Å kategorisere Selbu VGS som en liten og sårbar skole er bare trist. Denne skolen har flinke lærere, gode elevresultater, en god ledelse og driver godt samtidig som de er endringsvillige og utviklingsorienterte. Dette kan en se blant annet på engasjementet for å få til en landslinje for fornybar energi og andre tiltak.

– Verden er i forandring når det gjelder demografi. Dette gjelder også Trøndelag, og det må også Ap forholde seg til. Økonomien i fylkeskommunen er anstrengt. Det er stor gjeld, og den vokser i åra framover. Dårlig økonomi kombinert med synkende elevtall tilsier at det må gjøres noe.

–Vi kan ikke ha stående undervisningstilbud uten å ha elever. Vi må imidlertid sørge for at elevene får det beste tilbudet vi til enhver tid kan ha, kombinert med at vi skal dekke næringslivets behov for kompetanse i regionen. Dersom vi endrer og tilpasser inntaksmodellen, vil vi også bidra til å sikre skolene større tilgang på elever (selv om det ikke blir flere elever) og slik sett bidra til å fylle opp linjetilbud, som igjen bidrar til å opprettholde skolestrukturen også i årene etter 2027. Det er viktig å påpeke at det står i Stiklestadformen at vi skal beholde skolestrukturen.

– I Trøndelag har vi 32 videregående skoler. Til orientering har Nordland fylke hatt regionbasert opptak siden 2021, der de har 16 videregående skoler fordelt på tre regioner. Ordningen fungerer bra, og den ble innført ved en fylkesordfører fra Ap i forrige fylkestingsperiode.