50 år med Selbu videregående: – Vi lykkes med mye, men ser også utfordringer for framtida

Når Selbu videregående skole denne høsten feirer 50 år, gjør de det som en viktig institusjon i lokalsamfunnet. Skolen har vært avgjørende for generasjoner av elever i Neadalen, og står i dag fram med sterke resultater, engasjerte ansatte og et nært samarbeid med lokalt næringsliv. Men bak jubileumsfeiringen ligger også en uro for framtida: synkende elevtall, usikkerhet knyttet til inntaksordningen og konsekvenser av finansieringsmodellen.

Hilde Andreassen ser lyst på skolens framtid, til tross for flere utfordringer i sikte. Foto: arkiv
Publisert

I sommer kunne skolen melde at det lå an til et høyere elevtall enn på mange år. Hele 147 elever sto på listene etter første opptak. Tallene ga grunn til jubel, men etter at andreinntaket ble klart i august ser bildet annerledes ut.

– Fasiten nå er at vi har rundt 100 elever. Det er et betydelig fall. Det handler ikke om at vi har gjort noe galt, men at mange VG2-elever forsvinner til andre skoler som har tilbud vi ikke har, forklarer rektor Hilde Andreassen.

Hun forteller at dette er en kombinasjon av at elever har stått på venteliste på førstevalget sitt, men også at enkelte elever finner ut etter skolestart at de har valgt feil retning.

Økonomien under press 

Reduksjonen i antall elever får økonomiske konsekvenser. Finansieringssystemet i videregående skole er bestemte tilskudd per elev.

– Interne bytter er jo helt uproblematisk. Verre med eksterne bytter, for da mister vi elever. I og med at det er tilskudd per elev, betyr det at vi mister finansiering. I gjennomsnitt tilsvarer én elev omtrent 100 000 kroner i tilskudd.

Likevel kan ikke skolen justere bemanningen etter slike svingninger.

– Vi er nødt til å dimensjonere for det tilbudet vi skal gi, basert på de tallene vi får inn om våren. Når andreinntaket kommer så sent på sommeren har vi ikke mulighet til å endre på dette. Det gjør planlegging og dimensjonering av ressurser krevende, sier rektoren.

Karakterbasert opptak 

I fjor ble nærskoleprinsippet i Trøndelag erstattet med karakterbasert opptak. For Selbu videregående har ikke dette ført til store endringer i år, men Andreassen er tydelig på hva hun mener er best for distriktene.

– Jeg mener nærskoleprinsippet ivaretar en helhetlig utdanning bedre og det fører til at alle i Trøndelag har tilgang til utdanning i sitt nærmiljø. Det er ikke alle som tjener på et karakterbasert opptak. De som tjener på det, er ressurssterke ungdommer som kan velge blant mange tilbud. Det kan også føre til økte kostnader for de enkelte familiene i henhold til bolig og levekostnader og for fylkeskommunen med tanke på økte fraktkostnader. Jeg vil også understreke at alle kan ikke bo på hybel. Vi må huske at det finnes ungdommer som har større utfordringer enn de fleste og som trenger mer tilrettelegging. De har rett og krav på å bli ivaretatt på best mulig måte.

Nærskoleprinsippet vs. karaktertbasert opptak

Nærskoleprinsippet

· Elevene får plass på den skolen som ligger nærmest hjemmet.

· Karakterene har ingen betydning for skolevalg.

Karakterbasert opptak i regioner

Selbu vgs, er i inntaksregion sammen med Værnes og Innherred, herunder Malvik, Ole Vig, Meråker, Mære, Verdal, Levanger Inderøy og Steinkjer vgs.

· Elevene konkurrerer om skoleplass ut fra karakterene fra ungdomsskolen.

· Høyere snitt gir større sjanse til å komme inn på ønsket skole.

– Vi løfter elevene

Andreassen peker på at grunnskolepoengene (samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet) til elever som søker seg til Selbu Vgs, ligger litt under fylkessnittet.

Til tross for dette leverer skolen sterke resultater, både når det gjelder fullføringsgrad og karaktersnitt.

– Vi løfter elevene. De starter lavere enn mange andre steder, men går ut med høyere karaktersnitt enn gjennomsnittet i Trøndelag. Og fullføringsgraden er høyere her. Det er en stor samfunnsgevinst, sier Andreassen og fortsetter:

– Velger elevene å gå her, har de 8-10% større sjanse til å få gjennomført og bestått enn fylkesgjennomsnittet. Vi har holdt oss mellom 90-97% fullført og bestått siden 2018, og yrkesfagelevene har meget stor sjanse for å få læreplass etter Vg2. Praksisnær undervisning, tett og god oppfølging av kompetente medarbeidere, godt samarbeid med næringsliv og offentlige tjenesteytere, samt opplæringskontor – er nøkkelen til suksess.

Nærhet og oppfølging 

Skolens størrelse er også en viktig faktor til suksessen, mener rektoren. Med færre elever får lærerne tettere kontakt med hver enkelt.

– Vi har mulighet til å være nært på elevene. Det skaper trygghet, og da presterer de. Lærerne gjør en formidabel jobb med å løfte elevene, sier Andreassen.

Hun sammenligner med sine egne erfaringer fra større skoler, der det ikke er uvanlig at en faglærer underviser 120 elever i ulike grupper og kan også være kontaktlærer for 30 av dem.

– Det sier seg selv at man ikke kan følge opp på samme måte da. Her kan vi det, og det gir resultater.

Samarbeid med næringslivet 

For å styrke skolens attraktivitet og sikre fagtilbud som treffer framtidens behov, har Selbu videregående et tett samarbeid med lokalt næringsliv. Ikke minst gjelder dette satsingen på fornybar energi.

– Vi har jobbet i to år for å få til et eget fornybar energifag. Da er vi helt avhengige av at næringslivet bidrar, både med praksisplasser og med lærlingeplasser. Skal vi lykkes, må samarbeidspartnerne våre sette makt bak ordene om å ta imot elevene både i praksis og til læretid.

Hun ser på dette som en vinn-vinn-situasjon: Elevene får relevant utdanning, og næringslivet får tilgang til kompetent arbeidskraft.

Systematisk arbeid med synlighet 

Rektoren er klar på at skolens framtid henger sammen med hvordan de klarer å profilere seg.

– Det er ikke alle i Trøndelag som vet at vi finnes. Derfor må vi jobbe systematisk med å synliggjøre oss, og fortelle historien om hva vi får til.

Det arbeidet har også preget 50-årsjubileet. I samarbeid med Selbyggen og næringslivet er det laget et eget jubileumsnummer som viser skolens betydning for regionen gjennom fem tiår.

– Det er fint å kunne løfte fram både historien og betydningen vi har i dag. Jubileet er en anledning til å vise stolthet, men også til å se framover.

– Det er vår styrke 

På tross av bekymringene for elevtallsutviklingen og økonomien, er Hilde Andreassen langt fra pessimistisk.

– Det eneste vi kan gjøre, er å fortsette å gjøre en god jobb. Vi skal være nær elevene våre, vi skal følge dem opp, og vi skal sørge for at de består. Det er vår styrke.

Hun minner om at fødselstallene vil svinge, og at det er faktorer skolen ikke rår over.

– Frem til 2028 er det relativt godt tilfang på elever, men så faller fødselstallene ganske kraftig og stiger ikke før korona-generasjonen kommer i Vgs-alder. Frem til da skal vi skape trygghet, mestring og gode resultater for de ungdommene som faktisk kommer hit. Og det er det viktigste.

Når Selbu videregående nå markerer 50 år, er det med vissheten om at skolen både har mye å feire og mange utfordringer å ta tak i.

– Vi dveler ikke ved utfordringene, men ser på hva vi kan utvikle, hva vi kan utbedre og holder oss til vårt motto: «Selbu vgs – Nær deg – For deg – Med deg – Utdanning for fremtiden med eleven i sentrum». Vi skal fortsette å levere. Og vi skal være en skole som gir ungdom i Neadalen, Trøndelag og Norge en reell mulighet til å lykkes.

Elevfordeling skoleåret 2025/2026

VG1: 55 elever fordelt på HO, Elektro, Studiespesialisering og Bygg- og anlegg.
– Dette er gode tall for oss, det betyr stort sett fulle klasser på vg1. 

VG2: 26 elever fordelt på Helsearbeiderfag, barne- og ungdomsarbeiderfag, Tømrer og Elenergi og ekom, fornybar energifag og studiespesialisering (på det siste er noen elever på utvekslingsår, de er tilbake neste år)

VG3: 18 elever fordelt på vanlig studiespesialisering og påbygg.

Det høyeste elevtallet på Selbu Vgs. var i skoleåret 1993/1994. Da var tallet 163 elever. Nest høyest var i 2004/2005 med 161 elever.

Powered by Labrador CMS