Trebarnsmamma Kristin løp fem helmaraton i strekk

Det kan være grunn til å spørre seg hva Kristin Stokke er bygd av. Energisk og utholdende lege og trebarnsmamma som sist helg løp formidable 208 kilometer under Hell 24-timers.

Det tilsvarer en distanse som er omtrent det samme som fem helmaraton. For de aller fleste er helmaraton et uoppnåelig mål. Stokke som har mamma i Flønes, pappa i Mebond og søster i Øverbygda, løp like godt fem uten å ta seg en skikkelig pause. Hun gikk som de mange tilskuerne bemerket ikke en meter bortsett fra de gangene hun hadde et nødvendig ærend på toalettet, eller var innom for å fylt på med mat og drikke. Det er nødvendig i et så langt løp.
-Jeg hadde egentlig ingen problemer denne gangen bortsett fra et par vannblemmer. Magen fungerte og det er ofte helt avgjørende for å ha mulighet til å holde det gående i 24 timer. Dersom den streiker så har du en utfordring ettersom det er viktig å få i seg drikke og næring, sier Stokke som hadde en solid heiagjeng i mannen Bjørn, de tre ungene og andre familiemedlemmer som hadde tatt turen til Stjørdal for å heie på familiens evighetsmaskin.

Topp tre totalt

Hun ble nummer to i dameklassen og tre totalt i Hell 24-timers. Det til tross for at det var over 60 startende og gode ultraløpere fra flere forskjellige nasjoner som hadde fått på seg startnummeret da startskuddet gikk. Kristin løp 196 kilometer i et tilsvarende løp for to år siden, og nærmere 180 kilometer da hun debuterte i Hell 24-timers for ett år siden. Det hører med til historien at den fysisk og mentalt sterke utøveren da var syk rett i forkant.    Stokke hadde en mildt sagt dårlig inngang til det løpet, og hun var lenge usikker på om hun skulle starte. Først etter et legebesøk to dager før bestemte hun seg for å stille til start. Den erfaringen Kristin høstet i 2020 var uvurderlig da hun i år skulle gjøre et helhjertet forsøk på å nå 200 løpte kilometer på et døgn. Det er en drøm for mange som har valgt denne idretten. Samtidig er det uoppnåelig for de aller fleste ettersom det må løpes fem helmaraton etter hverandre. 

Det gikk på skinner

For å sette det litt i perspektiv så kan vi opplyse at alle må gjennomføres på godt under fem timer, og det ikke er rom for så mange pauser underveis. Kristin merket tidlig at hun hadde en god dag og at det gikk lett dersom man kan bruke et slikt uttrykk om over 208 kilometers løping. Kristin Stokke vet av erfaring at både humøret og følelsesregisteret kan svinge ganske mye i et slikt løp. Men den store smellen kom heldigvis ikke denne gangen.    Heller ikke sju-åtte timers regnvær i starten var nok til å få henne ut av balanse. Mange av de som brøt gjorde det da regnet bøttet ned, eller rett etterpå da det var mørkt. For det lokale innslaget var det aldri aktuelt å kaste inn håndkleet. Hun bare malte på og fikk uttelling for det. Stokke hadde til og med krefter til en langspurt de siste minuttene. Til tross for at hun på det tidspunktet hadde løpt sammenhengende i 24 timer. Hun ble heiet frem av imponerte tilskuere.

Sa «aldri mer» underveis

-Jeg har i alle tre 24-timersløpene lovet meg selv at jeg ikke skal utsette meg for den påkjenningen det er å løpe så langt flere ganger. Samme holdning har jeg hatt rett etter målgang og noen timer senere. Men så går det en dag eller to og så melder lysten seg igjen gradvis. Det gjør at jeg ikke er så bastant nå i forhold til om det blir flere 24-timersstarter. Jeg er en type som liker å være i aktivitet og det er kjekt å ha noen treningsmål, sier Stokke til Selbyggen.   Hun er tydelig på en ting. Det er aldri aktuelt å prioritere egne treninger foran de tre barnas aktiviteter og jobben. Ungene er sju, ni og 12 år. De er med på til sammen fem-seks idretter og andre aktiviteter. Hun er glad for at barna er glad i fysisk fostring og deler foreldres interesse på det området. Mannen Bjørn har for øvrig konkurrert på sykkelsetet på høyt nivå. Både han og Kristin har oppnådd gode tider i Trondheim-Oslo på sykkel og i andre arrangement.  

-Det er ofte en sammenheng mellom det fysiske og mentale i den type løp har jeg erfart. Dersom det går lett fysisk så er det også lettere å holde humøret og motivasjonen oppe. Jeg har en legning som gjør at det skal mye til for at jeg gir opp et prosjekt selv om det butter underveis. Det er egenskaper som kommer godt med når det var som tyngst i 24-timersløpene. Det er bare Trondheim-Oslo på sykkel av det jeg har vært med på som kan måle seg med dette tidsmessig. Det er heller ikke noe som har vært tyngre, sier hun.

Kviknet til på morgenkvisten

Evighetsmaskinen fikk føle på kroppen at det er krevende å løpe seg gjennom kvelden og natta når mørket har senket seg. Spesielt når regnskurene kommer forholdsvis tett og du vet at det fortsatt er over 20 timers løping igjen. Men hun kviknet til på morgenkvisten da dagslyset og sola kom frem. Få avsluttet sterkere enn intervjuobjektet som har en bra utholdenhet og enorm viljestyrke i bunn. Det førte til at hun også denne gangen satte ny bestenotering.

-Jeg synes det er stas at Trøndelag også har fått et 24-timersløp. Hell 24 timers er et fantastisk arrangement som forhåpentligvis har kommet for å bli. Det er for tidlig å si om jeg kommer til å starte flere ganger, sier hun som den første helga i oktober skal løpe halvmaraton i bymarka sammen med datteren. Det er noe hun ser frem til ettersom det er en mamma-datter-greie.