Vil tilbakeføre store hytteareal til landbruksformål

– Målet med en slik plan er å lage et styringsverktøy som de folkevalgte faktisk vil bruke, og som kommunedirektøren skal legge til grunn for sine vurderinger i arealsaker. Også Statsforvalteren ser på gjeldende KPA når de gjør sine vurderinger i saker de er inne i, forklarer Jan Erik Marstad, virksomhetsleder på avdeling plan, areal og teknikk. 

Han har sammen med blant andre prosjektleder Johanna Marie Lien stått bak utarbeidelsen av forslaget til den nye planen - som i hovedsak skal gjelde for de ti neste årene, 2024-2034. 

– Det er mye å ta hensyn til. Miljø, reindrift, jordbruk, naturinteresser og så videre, alt dette skal vi sy sammen til en plan og så skal Selbu kommune, med folkevalgte, innbyggere og administrasjon si hva hvilken retning de ønsker at bygda skal gå de neste ti årene. Sammen med kommuneplanens samfunnsdel så er KPA meget viktig, sier Marstad.

Startskuddet gikk i 2021

Å utarbeide en strategi som skal vare i ti år er krevende. Allerede i 2021 ble arbeidet påbegynt. Først må det utarbeides det en arealstrategi, som skal si noe om hva man ønsker med KPA-en. Ti punkter ble vedtatt i kommunestyret i desember 2021. Fra da har 280 innspill kommet fra bygdas innbyggere. Innspillene dreier seg om ønsker om nye arealformål, som for eksempel boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, næringsareal osv. Kommunedirektøren har også lagt frem forslag til endringer i arealformål.

– 280 innspill er mye, og det er veldig bra at folk engasjerer seg, forklarer Johanna Marie Lien.

– Vi la informasjon i alle postkasser, og har prøvd å nå ut til så mange som mulig med at arbeidet er i gang og at de som har innspill må komme med dem. Jeg tror vi har lyktes ganske bra med det, ettersom det har kommet så mange innspill. Vi har også brukt mye tid på å hjelpe dem som faktisk har kommet med innspill, sier Lien.

Lien har sammen med Stine Bostad Hallien utført arbeidet med å bearbeide innspillene som har kommet. Kommunen har også fått ekstern hjelp fra Plankontoret som har hjulpet til med kart og arealregnskap. 

– Det er mye å hensynta, og det er en ressurskrevende jobb. Vi har vært rundt på tilnærmet alle plassene som det er kommet innspill om, for å se med egne øyne på forholdene der. 

Vil tilbakeføre store områder med formål fritidsbebyggelse

KPA er en overordnet plan, og sier lite om detaljer for framtidig utbygging. Slike detaljer kommer fram av reguleringsplaner, som hver enkelt utbygger må lage før utbygging kan settes i gang. Da er det viktig at KPA viser riktig arealformål.

– Planen sier ikke noe om hvilken hytte du kan bygge, bare hvor det faktisk kan bygges hytter. I dag er det 900-1000 ledige hyttetomter i gjeldende KPA og reguleringsplaner, i tillegg ligger store arealer avsatt til fritidsbebyggelse i KPA som ikke er regulert. Mange av disse områdene er tatt inn i KPA for mange år siden, og vil mest sannsynlig ikke bli utbygd, forteller Marstad.

Dette har vært kjent for kommunen lenge, og det er derfor gjennomført en god gammeldags opprydding i areal avsatt til hytteformål i KPA.

– I forslaget til ny plan er antall dekar avsatt til hytteformål mer enn halvert fra den gamle planen, fra ca. 31 000 daa til ca. 13 000 daa. Mengden arealer avsatt til hytteformål har vært alt for stort i tidligere plan, og det gjør det vanskelig å argumentere for å åpne for nye arealer til hyttebygging. Det er viktig at arealene som er avsatt til formålet er faktisk aktuelle for utbygging og i tråd med tidligere vedtatte arealstrategi for KPA, sier Lien.

Nasjonale retningslinjer

Det er ikke bare de lokale innspillene å ta hensyn til i utarbeidelsen av planen, også nasjonale retningslinjer har naturligvis stor innflytelse på det som blir vedtatt. 

– For eksempel har miljø og natur en annen betydning nå enn det hadde da tidligere planer ble vedtatt, og vi har retningslinjer fra høyere hold som vi også må forholde oss til. Gjennom spørreundersøkelser har vi lokalt fått mange innspill om at nærhet til naturen er viktig for innbyggerne, og derfor er det også viktig å bevare større områder med nettopp natur, sier Lien.

Når det gjelder boligbebyggelse er det lagt opp til en fortetting av boligmasse, og det er foreslått mer areal for bolig i for eksempel Mebond.

– Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om hvor vi ønsker å ha boligerne, som hovedsakelig er langs strekningen Mebond – Tømra. Det er blant annet foreslått i et folkehelseperspektiv, med tanke på hvor man har god tilgang på til tjenester for eksempel. Forslaget til KPA tilrettelegger også for vekst innen næring. Skal vi ha tilflytting så må folk ha en jobb. Da må det finnes tilstrekkelig areal til formålet. Det foreslås blant annet en utvidelse, ved Norbit, ved Granby næringsområde og i Ausa.

Marstad forteller at den som vil bygge ut må ha avsatt området i KPA. Det vil ikke bli tatt inn flere innspill til denne planen og eventuelt nye områder blir først aktuelle i neste revidering. 

Planen skal opp til førstegangs behandling i dag, og avhengig av hva kommunestyret sier så må forslaget bearbeides av kommunedirektøren. Så skal planen ut på høring, høringsinnspill fra sektormyndigheter og befolkning vurderes, før den skal bearbeides på nytt av kommunedirektøren. Til slutt er det er de folkevalgtes oppgave å vedta.