Vil slette deler av studielånet til innbyggere i Tydal og Selbu

Statistisk Sentralbyrå (SSB) deler «kommunenorge» inn i sentralitetssoner. 
Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet. Tydal ligger i gruppe 6 og Selbu i gruppe 5. Disse gruppene er en del av ordningen som er en del av nye tiltak i regjeringens distrikspolitikk, totalt omfatter de 189 kommuner.

– Gjennom ordningen vil alle som bor i en av de 189 kommunene i SSBs sentralitetssoner 5 og 6 i minst et år, få sletta 25 000 kroner av utdanningsgjelden sin i året fra januar 2026. Så lenge personen er bosatt i en kommune som er omfattet av ordninga i minst ett år, og er yrkesaktiv, vil en få sletta utdanningsgjelden hvert år, fram til gjelden er nedbetalt, forklarer stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø (Ap).

Til sammen øker de to endringene tilsagnsbehovet til gjeldssletting i Lånekassen med om lag 1,3 miliarder kroner i året, fra 2026. Det er mer enn en dobling av ordningen som eksisterer i dag.

– Vil gjøre distriktskommunene mer attraktiv

Tiltaket er i tråd med Hurdalsplattformens mål om å prøve ut nye distriktspolitiske tiltak som personrettede virkemidler. Ved å redusere gjeldsbyrden for personer som bosetter seg i distriktene, håper regjeringen å stimulere til økt verdiskapning og sikre tilgang til nødvendig kompetanse i hele landet.

– Vi fikk på plass billigere barnehage i kategori 5 og 6 i inneværende budsjett, det var en god start på tiltak for å øke bosettinga i distriktskommunene i tråd med Distriktsmeldinga. Med nedbetaling av studielån gjør vi distriktskommunene enda mer attraktiv for unge familier, sier stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp).

– Nå tar vi ytterligere grep, for en enda sterkere distriktspolitikk som vil virke, sier Leirtrø.

– Den nye ordningen vil gjøre det betydelige mer attraktivt for unge i etableringsfasen å bo i distriktet. 

Gjennom den nye ordningen vil en nyutdannet arbeidstaker kunne spare flere hundre tusen kroner.

– Vi vet at tiltak som retter seg mot privatøkonomi virker. Det har vi sett fra gjeldssletteordninga i tiltakssonen. Vi vet at bedrifter og virksomheter i distriktet har særlig store problem med å rekruttere personer med nødvendig kompetanse. Det påvirker næringslivet og muligheten det offentlige har for å levere gode velferdstjenester over hele landet.

Håpet er nå at folketallet i mindre kommuner vil øke.

– De siste 20 åra har de minst sentrale kommunene hatt nedgang i folketallet. For å opprettholde folketallet på sikt, må innflyttinga øke. Ordningen vil, sammen med lavere barnehagepris i de samme kommunene, treffe de det er viktigst å treffe: unge og småbarnsfamilier i etableringsfasen, forklarer Leirtrø.

Nå gjenstår altså jobben for å få flertall i regjeringen for forslaget.

Fornøyde ordførere

Nyheten vekker naturligvis glede i ordførererne i Selbu og Tydal. Ole Morten Balstad (Ap) i Selbu tror tiltaket vil gjøre Selbu enda mer attraktiv å flytte til.

– Selv om vi er attraktive for tilflytning allerede nå, så er dette enda et godt argument for å bosette seg i Selbu. Det vil bli en vinn-vinn-situasjon, hvor bygda kan få styrket arbeidskompetansen, og knyttet den til bygda, samt at behovet for arbeidskraft vil bli bedre tilfredsstilt av få flere tilflyttende arbeidstakere. Totalpakken vil helt klart påvirkes positivt av et slikt tiltak, sier han til Selbyggen.

Jens Arne Kvello (Sp) i Tydal tror også at tiltaket kan hjelpe distriktskommunene. 

 – Jeg tror det vil hjelpe en god del på for tilflytting. Alt som kommer av slike tiltak for å øke folketallet er bra, også når det kommer til bemanning av ledige stillinger, og kompetansen arbeidstakerne vil ha.