– Vi må prioritere det som haster mest

Tilstandsrapportene angående Selbu kirke har avslørt at det er mye som bør gjøres med det historiske bygget. Restaureringen er både omfattende og kostbar, men gledelig er det at arbeidet er kommet godt i gang. 

Oppe i et stillas utenfor et av vinduene på sørveggen av kirka, møter Selbyggen snekker Andreas Andersen og Olav Pierkarski. Sistnevnte kommer for øvrig klatrende ut fra innsiden av kirka og ut på stillaset for å slå av en prat om arbeidet som nå legges ned.

– Jeg er leder av antikvarisk verksted, som tilhører bygningsvernavdelingen på Røros Museum. Vi jobber stort sett med restaurering av vinduer, dører, listverk og den slags, forteller han. 

Pierkarski er snekkermester og fagmann når det kommer til å ta vare på gamle bygninger.

Vinduene får «nytt liv»

Det er vinduene på kirka som i første omgang nå får en real overhaling. 

– Vi tar to og to vinduer om gangen. Vi gjør rammene klare, så tar jeg med de til verkstedet. I mellomtiden setter vi inn erstatningsrammer. Mens vi jobber med rammene, så tar Andreas karmene, forteller Pierkarski.

Arbeidet er kommet godt i gang, og det synes veldig godt hvilke vinduer som har fått «nytt liv». 

– Når vi er ferdige for i år, så vil det stå igjen et vindu på nordsiden og to side-inngangsdører på vestsiden. Det må avklares en del rundt det vinduet som blir stående igjen, for det er en del problemer med selve buen på nordveggen over vinduet. Der er det en stor sprekk, og både vinduet og selve muren har flyttet på seg, forklarer Pierkarski.

Han sier videre at dette området for tiden er under utredning, så får man se hva tiltaket blir. 

– Det må avklares om det må tas helt ned, eller om det går an å tette igjen. Det er en alvorlig skade, og området er sperret av for besøkende da det kan ramle ned både sten og puss-biter. Det er mulig at hele karmen må ut også, så det er svære greier, forklarer han.

Prøver å reversere

Kirkeverge Kjersti Stamnes Reinsborg forklarer at det er mulig å se gjennom muren fra innsiden.

– Det kommer dagslys gjennom den sprekken, så det er helt klart at noe må gjøres, sier hun, og fortsetter: 

– Vi har fått en tilstandsrapport på kirka, og nå må vi ta det som haster mest. Avgjørelsene på hva som bør gjøres tar vi sammen med fagfolk. 

– Hva sier dere til dem som snart forventer at en hvit og fin kirke skal stå her? Tidligere har det vært en del snakk om kalking av kirken i forbindelse med restaureringen. 

– Opprinnelig så var ikke kirken kalket, så det er ikke en nødvendig del av arbeidet. Den har stått i mange hundre år uten kalk, så akkurat det var nok en kosmetisk greie i sin tid. Det er tatt av en del prøvefelt fra kirka, og nå skal fagfolk vurdere hva slags påvirkning kalkingen har hatt på muren, forklarer Stamnes Reinsborg. 

– Det ble vel bruk sementbasert kalk den gangen, så må vi sjekke om det er brukt sement i fugene også. Kirken er bygd i flere forskjellige tidsperioder, og sement og kalk fungerer dårlig sammen. De visste de nok ikke den gang det ble gjort. Det er gjort mye rart opp gjennom, legger Andersen til. 

– Noe av det som er gjort har kanskje skadet kirken, og det må vi nå prøve å reversere, sier Stamnes Reinsborg.

Dyrt, men lønner seg på sikt

I den siste tiden har det blitt bevilget store midler til bevaring av kirkebygg. Cirka 1000 kirker får støtte til arbeid som skal strekke seg over 20 – 30 år. Det er vel og bra, men mangel på fagpersonell er likevel en utfordring, i følge de tre.

– Det finnes ikke så mange av «oss», derfor er det kjempefint at det i bevilgingen også er satt av penger til opplæring og rekruttering, sier Pierkarski. 

– Fagkompetanse er viktig å få inn. Det er dyrt, men lønner seg helt klart på sikt. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til om gangen, men det må gjøres, og vi må ha folk som kan gjøre det. Med kyndig veiledning fra fagfolk har vi også folk «på huset» som kan gjøre mye, sier kirkevergen.

Som med tennene

Pierkarski sammenligner det å ta vare på gamle hus, med menneskekroppen. 

– Ofte så tenker folk at «nå mener jeg at vi har brukt så mye penger på å sette i stand, at jeg får ro i 30 år». Det fungerer ikke helt slik. Det er som med tennene våre, de må også vedlikeholdes jevnt. Da kan et intervall på 15 år bli for lenge. Men det viktigste er å følge med, og forfallet går nok raskere her på sørsida enn på nordsida. Da kan man eventuelt gjøre unna en del på den ene siden, men spare seg noen år på den andre. Dette må vurderes forløpende av fagfolk, sier han. 

Få råteskader

Det som er bra med kirken, tross alt, det er at det er svært få råteskader i treverket. Det har de bare oppdaget på enkelte rammer og noen få vann-neser.

– Vi opplevde det samme på Røros kirke. Der var det forvitring på grunn av det manglende vedlikeholdet, fordi rammene ikke hadde sett maling på 40-50 år. Det var ikke noe hold igjen til glassene, som er mye det vi også finner i Selbu, sier Pierkarski.

– Det er ganske bra materiale i de gamle vinduene, og alt treverket kan brukes om igjen. Det blir litt mer arbeid på noen dører, terskler og litt oppetter noen dørkarmer, tilføyer Andersen.

Linoljemaling

Når det skal legges nye malingsstrøk på rammer og karmer, foretrekker fagmennene linoljemaling. 

– Vi syns det går best sammen med treverket, og med slik type maling kan man faktisk følge med prosessen i forvitringen. Produsentene av moderne maling kan garantere for malingsfilmen i ti år, men hva skjer bak den? Om linoljemalingen begynner å bli litt matt, og man kritter den, så vil man raskt se om det er på tide å gå løs på den igjen med regenerering for å få frisket opp fargen. Linoljemaling puster også svært godt, avslutter Pierkarski, før han og Andersen fortsetter det nitidige arbeidet med middelalderkirken.