– Vi må ikke ta friheten for gitt
Så mange forskjellige mennesker, så mange ulike måter å leve livene sine på. I «Hvor er du nå» blir veien til mens vi går, og i dag skal vi møte ei tydalsjente som jobber og bor i Brussel.
– Hvor er du nå, Helga Marie Aunemo?
– Nå er jeg hjemme i leiligheten vår i en bydel som heter Uccle i Brussel. Det er 19 forskjellige kommuner i Brussel, noe som beskriver hele Belgia. Administrativt er det et veldig komplisert land. Jeg har mammapermisjon nå. Hvis du hører noen babylyder, så er det minstemann på tre måneder. Astrid på fire og min belgiske ektemann er også her.
– Fra 10. klasse ved ungdomsskolen i Tydal til Brussel. Hvor har veien gått?
– Jeg gikk videregående ved Katedralskolen i Trondheim og tok deretter bachelor i europastudier og mastergrad i globalisering ved NTNU i Trondheim. Utferdstrang og interessen for språk førte meg til en trainee-stilling ved Trøndelags Europakontor i Brussel i 2016. Deretter jobbet jeg i EFTA-sekretariat i to år, før jeg endte opp ved Stavangerregionens Europakontor der jeg fortsatt jobber.
– Hva går jobben din ut på?
– Stavangerregionen var den første av seks norske regioner til å etablere et kontor i Brussel (1993), og vi jobber i dag mye med det grønne skiftet. Gjennom EUs grønne giv, har den nåværende EU-kommisjonen virkelig satt premissene for hvordan dette skiftet skal foregå, og dette er både krav og muligheter som vi som norske aktører må forholde oss til. Dette gjelder også for regioner og kommuner. Informasjonsformidling, nettverksbygging og prosjektmuligheter er noe jeg konkret jobber mye med.
– Hva tenker du om dagens utvikling i Europa?
– Et sterkt og samla Europa er viktigere enn noensinne. Liberale verdier som ytringsfrihet og demokrati er under press verden over og har vært det lenge. Russlands invasjon av Ukraina illustrerer hva som står på spill og er en påminnelse om å ikke ta friheten for gitt. Det virker som at det er et tegn i tiden å snakke ned vestlige verdier- også blant oss selv. Ellers ser jeg med en viss uro på utviklingen og bruken av kunstig intelligens. Vi er ikke godt nok forberedt på rekkevidden av det – hverken som samfunn eller som individ.
– Med tanke på et samlet Europa; er du optimist eller pessimist?
– Selv om man er tett på problemene her i Brussel, er man heldigvis også tett på løsningene. Og selv om disse ikke alltid er optimale, ser man hva systemet kan få til under press, det være seg helsekrise eller klimakrise.
– Har du med deg noen ballast fra oppveksten i Tydal?
– Å ja, masse. Jeg var åtte år da familien flyttet til Tydal og var så heldig å få gå ved ny-skolen på Kløfta. Dyktige lærere, et godt klassemiljø og nærhet til naturen gjorde at jeg ble veldig glad i skolen. Og i sokkelen hadde vi et stort, fint bibliotek med en bibliotekar som så oss elever og våre interesser. Dit kunne vi gå når som helst. Det var der jeg kom inn i bøkenes verden og leselysten min ble sporet. Den har vært en styrke for meg hele veien, og lesning er fortsatt den store fritidsinteressen min
– Noen du vil hilse til?
– Det må bli til de gode lærerne mine; og da spesielt Kari, Per Inge og Svein. Jeg har gode minner fra skolen i Tydal.