Rus- og psykisk helsetjenesten i Selbu med oppussede lokaler:
– Vi har ventet lenge på dette
Etter mange år i trange lokaler har den kommunale psykisk helsetjenesten i Selbu kommune fått mye større plass å boltre seg på. Det er også nødvendig, for behovet for tjenestene er økende forteller de ansatte.
– Med nyoppussede og utvidede lokaler har vi endelig en plass brukerne kan være, og på sikt holde på med aktiviteter – enten alene eller sammen med oss, sier ruskonsulent Janne Paulsby.
På sikt er målet å kunne ha lokalet åpent noen dager i uka, også utenfor avtalte timer.
– Det er målet vårt, men dette handler om kapasiteten vår. Vi er fire personer som jobber her, fordelt over 3,3 årsverk. Ideelt sett skulle vi gjerne vært flere ansatte, sier fagleder Marit Uthus.
Viktig lavterskeltilbud
Den kommunale tjenesten tilbyr støttesamtaler og oppfølging, samt råd og veiledning for innbyggerne som opplever utfordringer av ulik grad i livet.
– Det er et stort spenn i utfordringer hos brukere av tjenesten. Rusproblematikk, alvorlig psykisk sykdom, psykiske utfordringer, krisesituasjoner og livsutfordringer av ulik karakter. Noen brukere trenger oppfølging og samtaler over lang tid, mens andre trenger bistand i en kortere periode i livet, sier Paulsby.
Oftest er det fastlege som henviser til tjenesten. Tjenesten kan være et tilbud både før og etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjeneste. Men det er viktig å påpeke at man ikke trenger en henvisning fra legen for å kunne benytte seg av lavterskeltilbudet, som rus- og psykisk helsetjeneste er. Alle kan selv ta kontakt med tjenesten for bistand. Tjenesten gir også tilbud til pårørende av brukere, med råd og veiledning.
Flere menn
Tjenestene tilbys til alle innbyggere over 18 år, og per i dag er det 92 brukere som benytter seg av tilbudet.
– Noen kommer hit og har samtaler med oss, men vi tilbyr også hjemmebesøk, sier Uthus.
Hun har jobbet i tjenesten siden 2005, mens Paulsby begynte i jobben i 2016. De forteller at de ansatte opplever at det har vært økende behov for tilbudet de siste årene.
– Vi ser at det kanskje er de samme utfordringene folk har, men det blir flere av dem. Det blir flere henvisninger og flere som tør å ta tak i tingene sine. Særlig opplever vi at flere menn kommer hit. Det er også en brukergruppe vi prioriterer litt, fordi vi vet at det kan være tøft å be om hjelp, sier Uthus.
Tar over oppgaver fra spesialistene
Stadig flere brukere som i utgangspunktet skulle vært i spesialisthelsetjenesten, ender nå opp i den kommunale tjenesten.
– Vi ser at flere oppgaver forskyver seg fra spesialisthelsetjenesten og over til kommunehelsetjenesten, sier Paulsby.
Uthus og Paulsby forklarer at det skyldes at kapasiteten til spesialistene er sterkt presset
– Det som skjer i kommunal tjeneste er at vi ofte får oppgavene, men i mindre grad pengene. Denne utviklingen ser vi over hele landet.
Flere som har fått hjelp hos spesialister skal også følges opp i sin hjemkommune i etterkant.
– Vi har mange flere alvorlige syke som kommer tilbake til kommunen og som skal følges opp her.
De ansatte i tjenesten sier det er viktig at tjenesten nå har lokaler som er mye mer egnet for arbeidet som utføres og gir tjenesten nye muligheter i arbeidet.
– Vi har ventet lenge på dette, sier Uthus og Paulsby fornøyd.