-Verken overrasket eller imponert

-Jeg er verken overrasket eller imponert over svaret fra klima- og miljøvernministeren. Det er tydelig at han ikke har peiling på hva dette handler om, sier ordfører Ole Morten Balstad om statsråd Rotevatns svar på spørsmålet om bruk av løs på drevet halsende hund ved uttak va skadedyr.

Det varstortingsrepresentant Kirsti Leirtrø (AP) som stilte et skriftlig spørsmål tilklima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn. Tirsdag denne uka forelå svaret.

Her er Leirtrøs spørsmål: «Hvorforønsker ikke Klima- og miljøverndepartementet å tillate Iøs, på drevet halsendehund i forbindelse med skadefelling av bjørn, og ser departementet at enlovhjemmel som tillater denne type hund i forbindelse med slike fellingsoppdragville ha gitt et mer effektivt uttak?”

Rotevatn skriver i sittsvar:

«Eg vil innleiingsvis visetil at vi allereie i dagens regelverk har ei opning for at Miljødirektoratet ispesielle høve kan gi samtykke til bruk av laus, på drevet halsande hund påbjørn. Det er likevel berre unntaksvis dette blir vurdert som eit moglegeffektivt virkemiddel utan for store negative konsekvensar. Erfaringa frå deiforsøka som er gjort viser at laus, på drevet halsande hund ikkje gir nokongaranti for eit vellukka resultat.

Ei meir generell opningfor bruk av laus, på drevet halsande hund ved felling av bjørn er grundigvurdert av regjeringa på bakgrunn av faglege råd frà Miljødirektoratet,resultat frå forsking pá kva for effekt bruk av hund har på bjørnar ogerfaringar frá forsøk med bruk av slike hundar. Det er fleire årsakar til atdet ikkje vert opna for generell bruk av slike hundar ved skadefelling. For detfyrste skjer skadefelling i hovudsak om sommaren. Det er ei sårbar periode deralle viltartane ynglar og har smà ungar. Av same grunn er det krav om å haldehund i band i den tida av året. Vidare er det om sommaren svært mange sau ogtamrein på utmarksbeite i Noreg. Av erfaring veit vi at det både gjer detvanskeleg for laus hund å følgje spor etter rovvilt og at hundane kan gjereskade på beitedyr. Situasjonen om sommaren i Noreg kan difor heller ikkjesamanliknast med lisensjakt om hausten i Sverige, der dei har ein langt størrebjørnebestand og det ikkje er sau pá utmarksbeite. I tillegg er det slik atbjørnen er eit rovdyr som evolusjonært ikkje er tilpassa langvarig jaging frålaus, på drevet halsande

hund. Det inneber atbelastninga kan bli så stor at ein kjem i situasjonar der det går ut overdyrevelferda med omsyn til bjørnen.

I fjor utarbeidde mellom anna Statens naturoppsyn og erfarne kommunale fellingsleiarar ein rettleiar for gjennomføring av fellingsoppdrag. Dette for å profesjonalisere og auke effektiviteten ved skadefellingsoppdrag. Den beste kunnskapen vi har, basert på mange år med erfaring frå slike oppdrag, er samanstilt i rettleiinga. Eg vil òg understreke at rettleiinga er eit dynamisk dokument som fortløpande vil bli oppdatert og vidareutvikla basert på nye erfaringar. Eg føreset at alle kommunale fellingslag i tida framover legg stor vekt på rettleiinga ved gjennomføring av fellingsoppdrag.»

Har ikke peiling

-Jeg er verken overrasketeller imponert over svaret fra klima- og miljøvernministeren. Det er tydelig athan ikke har peiling på hva dette handler om. Det er dokumentert at dette erdet eneste som hjelper og det er lov i andre land. Her er det ikke snakk omordinær jakt, det er snakk om uttak av skadedyr som er vedtatt uttatt. Det erheller ikke snakk om å ta ut mer bjørn enn i dag, det er snakk om uttak avskadedyr, sier ordfører Ole Morten Balstad i Selbu.

Kart og terreng stemmerikke

-Det er tydelig at det eren oppfatning der kart og terreng ikke stemmer. Det kunne for eksempel værtgjennomført pilotprosjekt for å sjekke ut hvor effektivt dette er. Det er desom har skoen på som vet hva dette dreier seg om, og det er større sjanse forat bjørnen gjør skade på beitedyr, reinsdyr og fuglereir enn at hunden gjør detmens uttaket pågår. Jeg mener at dette burde vært testet ut når det først ergitt en fellingstillatelse. Det hersker tydeligvis bastante meninger om hva somer rett og galt. Her burde ministeren lytte til ordførere i utmarkskommuner somvirkelig har kunnskap om de faktiske forholdene. Det handler om å ta ut bjørnsom allerede har gjort stor skade på husdyr, rein osv, sier Kirsti Leirtrø, somstilte spørsmålet på vegne av selbuordføreren.

Det er foreløpig ikkevurdert hvordan saken skal tas videre, men Leirtrø har noen tanker.

-Vi vil vurdere om vi skalta det som et dok. 8-forslag, dvs representantforslag i Stortinget, men inntilvidere er all behandling uklar på grunn av begrenset møtevirksomhet, sierKirsti Leirtrø.