– Utdatert for mange år siden

Den 25. mai 2021 fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.» 

Dette kan bety gode nyheter for lokalt styre av motorferdsel i utmark.

– Det overordnede her er at loven er utdatert for mange år siden. Utgangspunktet er at ingenting er lov, men nå skal den gjennomgås skikkelig og innstillingen fra et nedsatt lovutvalg skal være klar innen 1. desember 2023, forteller ordfører Ole Morten Balstad.

Han sitter som Trøndelags representant i Utmarkskommunenes Sammenslutning som er en del av referansegruppen. Han har i tillegg kommet med innspill til Motorferdsellovutvalget i kraft av å være ordfører i en distriktskommune. 

Skal utarbeide forslag til endringer

Nå har det altså blitt satt ned et utvalg som skal utrede reglene om motorferdsel i utmark og vassdrag, og utvalget skal utarbeide forslag til endringer i regelverket som ivaretar Stortingets føringer i vedtaket. Formålet med motorferdselloven skal ligge fast, men utvalget står fritt til å vurdere om forslagene skal komme til uttrykk i form av endringer i det gjeldende regelverket, eller i en helt ny lov.

– Jeg mener at motorferdselsloven må i langt større grad over i plan- og bygningsloven, der blant annet åpne scooterløyper og traseer for nyttekjøring, som hyttetransport, kan inngå i reguleringsplaner. Det er en fordel, for da ligger de der varig og utredningen blir lettere, sier Balstad. 

Vil spare det offentlige enorme ressurser

Balstad mener også at dispensasjoner etter motorferdselsloven §5C (hyttekjøring) må gis med en tidsvarighet samsvarende med eierforhold på hytte eller fritidseiendom. 

– Slik det er i dag medfører det en voldsom administrativ jobb i kommunene. Man må søke hvert femte år om dette, og blir en stor byrde med tanke på saksbehandling. Det å ha lengre tidsintervall på tillatelsene ville ha spart det offentlige for enorme ressurser når det kommer til tidsforbruk, sier Balstad.

I samme åndedrag nevner han at kommunene også bør få mulighet til å ta et saksbehandlingsgebyr i forhold til dispensasjoner for hyttekjøring. Dette vil også sile ut enkelte som bare søker for å søke, eventuelt «om» de en eller annen gang skulle kunne benytte snøscooter til hytta. 

Bruken av naturen har endret seg

Den eksisterende loven er fra 1977, og hadde som formål å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag ut fra et samfunnsmessig helhetssyn med sikte på å «verne om naturmiljøet og fremme trivselen». Lovens utgangspunkt er at motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt, sett bort fra få unntak. For mange består friluftslivet fortsatt av tilgangen på stillhet og ikke-tilrettelagt natur. Samtidig har motorferdsel i utmark blitt viktig for mange, eksempelvis i næringssammenheng, i forbindelse med hyttebruk eller i forbindelse med fritidsaktiviteter som isfiske. Enkelte ønsker å bruke motoriserte kjøretøy til rekreasjon og næring i større grad enn det som regelverket åpner for i dag. Det er også pekt på at nasjonale regler bør ta bedre hensyn til det lokale selvstyret ved praktisering av regelverket.

ATV og vinterstengte veier

Andre ting Balstad peker på er blant annet at ATV med belter må sorteres under samme regelverk som snøscooter, da dette miljømessig gir mindre avtrykk enn en snøscooter og er, i mange tilfeller, mer fornuftig som fremkomstmiddel. 

– Jeg har også kommet med et innspill om at vinterstengte veier, som om sommeren benyttes til bilkjøring, bør kunne åpnes som trase for snøscooterløyper eller nyttekjøring med en svært enkel søknad. Dette vil også være fornuftig miljømessig da veiene er bygd for trafikk, samtidig som en da får ferdsel langs en og samme ferdselsåre sommer som vinter, og ikke sprer trafikken over et større område, sier han. 

I forhold til snøscooterløyper mener Balstad at det bør åpnes for at en kan sette av begrensede områder, der dette er egnet i forhold til omgivelsene, til frikjøring. 

– Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at disse avgjørelsene legges til et mer kommunalt nivå enn tidligere?

– Jeg tror det er stemning for at dette er fornuftig. Når det kommer til disse temaene er det veldig sterke fronter for og imot, men dersom flere bestemmelser blir på kommunalt nivå kan kommunene selv avveie mellom interessentene og gå på med en faktabasert tilnærming. Slik det fungerer nå så er det mye som er svært arbeidskrevende og tungvint, og motorferdselsloven i dag har blitt en flettverkslov, sier Balstad og tilføyer:

– Vi ser at Statsforvalteren vektlegger veldig den miljømessige siden i saker som omhandler motorferdsel og motorferdselslov , men også kommunene må ta dette på alvor og gjøre en skikkelig jobb. Jeg tror det er en fordel at dette avbyråkratiseres, og at hver kommune tar ansvar på egen hånd innenfor et regelverk med enkle statlige føringer, forklarer Balstad.