Tomas Østbyhaug:
– Det er ikke karakterene som avgjør om du blir en god lege

Han visste tidlig at han ville jobbe med folk og innenfor helse og satset alt på å komme inn på det prestisjetunge og høythengende legestudiet. Nå er han halvveis til målet.

Person i mørk jakke og solbriller står foran fjell og snø under blå himmel.
– I 2023 startet 181 studenter sin medisinutdannelse ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø. En av dem var da 20 år gamle Tomas Østbyhaug fra Selbu. Foto: privat
Publisert

– Hvor er du nå, Tomas Østbyhaug?

– Jeg venter på at «sjølingene» skal komme på besøk, men akkurat nå er jeg utenfor en bensinstasjon i Tromsø og vasker bilen min. Men det er en italiener her som ikke forstår hvordan han skal betale. Jeg må hjelpe han. Kan jeg ringe deg opp om et kvarters tid?

(15 minutter senere:) – Hva gjør du i Tromsø?  

– Jeg begynte på medisinstudiet ved universitetet i Tromsø høsten 2023. Det tar seks år å fullføre. Nå er jeg halvveis. Jeg stortrives både med studiene og livet ellers her og synes tiden går for fort.

En person står i høyt gress med fjell og blå himmel i bakgrunnen.
– Naturen rundt Tromsø er et eldorado for en som glad i friluftsliv, sier Tomas. Foto: privat

– Hvorfor vil du bli lege?

– Det var egentlig litt tilfeldig. Sommeren da jeg var 16 søkte jeg gjennom kommunens sommerungdom- initiativ og fikk plass ved Vi3 bofellesskap på Kvellohaugen. Videre ble jeg spurt om å ta vikariater og faste vakter der, og det ble mer og mer klart for meg at det måtte bli noe innenfor helse. Da karakterene fra videregående holdt til det, tok jeg sikte på legestudiet.

– Det er jo Trondheim som er den store studentbyen. Hvorfor ikke der?

– Jeg hadde Trondheim på førsteplass og Tromsø på andreplass. Nå er jeg veldig glad for at det ble Tromsø, som er en vanvittig fin by. Det er høye fjell på alle kanter og et eldorado for en som er glad i å være ute i naturen både sommer og vinter. Det går fortsatt an å ta seg en skitur her.  

Person står på ski på en snødekt fjelltopp med fjell i bakgrunnen.
Langrennsløperen Tomas har for lengst lagt konkurranseskiene på hylla, men er fortsatt glad i skisport, noe det er gode muligheter for i Tromsø. Foto: Privat

– Hva vil du si om studentbyen Tromsø?

– Jeg hadde aldri hørt om Tromsø som noen studentby og ble veldig overasket over hvor fint det er å studere her. Ved universitet er alt samlet på en plass og ikke større enn at du blir kjent med de fleste på kullet ditt.  Av stor betydning for studentmiljøet er at vi ikke har noen karakterkrav. Det er bare bestått og ikke bestått. Du må jobbe for å bestå, men du slipper presset om å oppnå de høyeste karakterene. Det tror jeg er veldig positivt med tanke på det sosiale og miljøet. Og det er ikke karakterene som avgjør om du blir en god lege. Jeg vil si at de menneskelige egenskapene er vel så viktige.  

– Er det noen sjanse for at Tomas Østbyhaug blir å finne som fastlege i Selbu eller Tydal om noen år?

– Det er alt for tidlig å si noe om, men jeg tror nok jeg kommer til å spesialisere meg i en eller annen retning. Foreleserne har hver sin nisje de brenner for, og jeg synes alt er kjempespennende. Akkurat nå er det indremedisin og alt fra bryst til buk det går på. Men apropos Neadalen; de tre første åra på legestudiet er det mye praksis. Hvert år har jeg hatt ei praksisuke sammen med fastlegene Johanna og Elin i Tydal. Da har jeg bodd hos bestefar, Olav Birger, og det er jeg veldig glad for.

– Hvor skal du tilbringe sommeren?

– Jeg har fått meg sommerjobb og dessuten har jeg en kjærest oppi her, så det meste av sommeren blir jeg nok å finne i Tromsø, pluss at jeg skal til Italia en drøy uke. Men en tur hjem til Selbu må det jo bli, om ikke annet for å skyte opp til elgjakta. Jeg jakter på et jaktlag i Flora, og det er ett av årets store høydepunkter.

Et par står sammen i en solfylt gate med rekkehus, parkerte biler og nakne trær i bakgrunnen.
Tomas og kjæresten Hedda Nordahl som også studerer medisin. Her klar for årets 17. maifeiring. Foto: privat

– Nå står pinsehelga for døra; hva skal du finne på da?

– Som sagt så venter jeg på at foreldrene mine skal komme på besøk. Og akkurat nå kommer de inn døra her. De har kjørt de nærmere 113 milene fra Selbu til Tromsø for å besøke meg, og det synes jeg virkelig er godt gjort. Så nå blir det storslått pinsefeiring her ja!