Nyheter

Slik ser det ut på Stokkfjellet nå. Alle mastfundamentene er klare, veiene er ferdige, servicebygg og trafobygg er ferdig og transformatoren er på plass i bygget. I uke 5 settes det spenning på nettet og i siste halvdel av mai starter arbeidet med å montere turbinene. Dronefoto: Geir Ove Lillebudal/TrønderEnergi.

Fortsatt en del arbeid igjen før det kan produseres vindkraft

Publisert

Fremdriften i byggingen av vindpark på Stokkfjellet har vært god. Mye av anleggsarbeidet oppe i selve vindparken er gjort, linja til Tydal er straks ferdig og veiutbedringer er gjort. Men fortsatt gjenstår en del før de over 70 meter lange transportene kan komme. Vindparken vil i driftsfasen gi arbeid til fem personer, og alle er rekruttert lokalt.

-Det meste av arbeidet med kraftlinja til trafostasjonen ved Nea Kraftverk er gjort og linja er straks ferdig. Det er noen justeringer igjen, men i uke 5 skal det settes spenning på linja. Da får vi strøm opp på Stokkfjellet, og vi blir uavhengig av aggregat. I tillegg blir det også fiberkabel i de samme mastene. Vi har hatt bredbånd også tidligere, men da via radiolinje, forteller Anders Hansson, prosjektleder i TrønderEnergi.

Fundamentene er ferdig

I selve vindparken er også mye av arbeidet gjort.

-Alle fundamentene til vindturbinene er nå helt ferdig. Kablene er gravd ned og transformatoren er kommet og er på plass i trafobygget. Service- og verkstedbygget er også ferdig og tatt i bruk. Veier og plasser i vindparken er også stort sett ferdig, sier Hansson.

Service- og verkstedbygget på Stokkfjellet, nærmest kamera, er nå tatt i bruk av byggeledelsen i TrønderEnergi, og skal være base for driftsoperatørene når kraftproduksjonen starter. I det store bygget bak er nå transformatoren på plass. Foto: Geir Ove Lillebudal/TrønderEnergi

Det er en del opprydding og pussing som gjenstår.

-Det gjenstår å rydde veikanter og opprydding i parken. Opprydding i linjenettet er påbegynt og omtrent halvparten av traseen er ferdig. All opprydding skal være ferdig i løpet av dette året, sier Hansson.

-Jeg vil også gi en honnør til entreprenørene Syltern, Linjepartner og deres underleverandører. De har levert bra på både fremdrift og kvalitet, og vi er meget godt fornøyd med samarbeidet, legger Hansson til.

TrønderEnergi som byggherre har nå flyttet sin base opp på fjellet.

-Vi har ett kontor igjen i brakkeriggen ved Stokkmoen, og det er bevisst tiltak for å redusere eventuell smitterisiko for korona, sier Geir Ove Lillebudal, assisterende byggeleder og fremtidig driftsleder ved vindkraftverket.

Det er også planen at entreprenørfirmaet Syltern skal flytte opp på fjellet i løpet av våren. Brakkeriggen ved Stokkmoen skal rives i løpet av våren.

Mye veiarbeid

Planlegging og utbedring av transportruta fra Hommelvik til Stokkfjellet har vært, og er en omfattende prosess. TrønderEnergi fikk et skremmeskudd da Utvalg for areal og samfunnsplanlegging i Malvik kommune sa nei til mellomlagring av vindturbiner i Hommelvik. Etter noen justeringer av søknaden, som først og fremst handlet om dispensasjon fra forbud mot tiltak i strandsonen, valgte kommunestyret å innvilge søknaden.

-Vi er glad for at vi fikk den løsningen vi fikk. Vi vil nå begynne å etablere lagerområdet og det skal stå ferdig i slutten av mars, sier Svein Soknes, byggeleder for veiarbeidene.

Det er mye som må gjøres med veien, og noe er allerede gjort.

-For å ta transportruta videre så må vi legge om veien i krysset på Hell. Transportene skal gå over Gevingåsen og da må avkjørselen til fylkesvei 705 legges om, sier Soknes.

Veiarbeidene på Selbuskogen er ikke direkte knyttet til transporten av vindturbiner. Det er en del av fylkeskommunens fornyingsprogram for fylkesveier, men vil påvirke disse transportene.

-Veianleggene på Selbuskogen vil ikke være ferdige når vi kommer med disse spesialtransportene. Vi har imidlertid et bra samarbeid med veidrifta i fylkeskommunen og anleggsarbeidet samkjøres med våre planer. Vi trenger ikke nødvendigvis ferdig asfaltert vei for å komme fram, men vi må kunne kjøre med tunge og lange transporter, sier Soknes.

Svein Soknes, byggeleder for transportveier og veiutbedringer i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Stokkfjellet.

Tømra, Øybergkammen og Kyllokrysset

Flere veiutbedringer i Selbu er imidlertid en direkte konsekvens av behovet for fremkommelighet med vindturbinene.

-På Tømra er grovarbeidet gjort. Der gjenstår det avretting og asfaltering. Dette skal være en permanent utbedring som skal ferdigstilles helt etter at vindmølletransportene er gjennomført. Ved Øyberget er vi nesten ferdig. Der mangler det lys, og det skal være på plass i løpet av januar. Der er det også gjort en del jordforbedrende tiltak. Overskytende masse ble tilført grunneierne, som fikk anvende massen slik de selv ønsket. Det ble blant annet fylt opp en del lavereliggende jordbruksområder, sier Soknes, som berømmer selbyggene.

-Folk har vært både samarbeidsvillig og tålmodig med oss under anleggsperioden.

Vi har også en del tiltak som må gjøres tett innpå transportene. Det gjelder blant annet signallysene i Innbygda. Der kan lysene på siden av veien stå, men galgen over veien må svinges til side, sier Svein Soknes.

Kyllokrysset og Brudal

Det er også noen midlertidige tiltak som må gjøres, og som skal tilbakestilles etter at transportene er utført.

-Ved Kyllokrysset blir det en omlegging av veien og krysset. Her hadde Fylkesmannen innsigelser så vi måtte moderere tiltaket. Nå er det også stilt krav om at tiltaket der må tilbakeføres. Veien skal gå over plassen som Kyllo Maskin eier og vil krysse gangveien og komme innpå dagens vei like ovenfor Øverbygda skole. Deretter vil vi legge om veien gjennom svingen ved skolen og gå innpå jordet. Vi har startet med hogst i ravinedalen og vil starte oppfylling i slutten av januar. Resten vil vi ta nærmere innpå transportene. Vi har en dialog med skolen om dette, og håper ikke å ødelegge akebakken til skolen, sier Soknes.

Det blir også en midlertidig omlegging ved Brudal.

-Avkjørselen til Stokkveien blir for skarp, så vi må legge ut svingen en del, slik at vi bruker en del av jordet der. Der skal vi være ferdig til 2. april. Det er også et midlertidig tiltak som skal tilbakestilles.

Stokkveien

På Stokkveien har det pågått arbeid en stund. Det som gjøres der blir permanente utbedringer.

-Det er snakk om forsterkning og utvidelse av veibanen, samt utretting av noen svinger. Vi har også bygd en stor støttemur ved et bolighus. Det gjenstår en del arbeid, men vi regner med å være ferdig i slutten av februar. Også her må vi berømme lokalbefolkningen for tålmodigheten. Vi stenger veien det meste av arbeidsdagen, men tar hensyn til skolebussen og slipper den frem. Ellers er det omkjøring om Kalvåa store deler av dagen. Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger, og håper at de er noenlunde fornøyd med at de nå får en mye bedre vei, sier Soknes.

Avkjøringen ved Stokkmoen og opp til Stokkfjellet skal også bygges om til T-kryss etter at transportene har gått. Det arbeidet vil bli tatt til høsten.

Mange luftspenn

Det er ikke bare selve veien som må legges om. Det er registrert 150 luftspenn som krysser veien mellom Hommelvik og Stokkfjellet. Da er det snakk om overhengende kabler eller ledninger.

-Vi har et godt samarbeid med Tensio, Relacom, Telenor, Statens Vegvesen og Trøndelag Fylkeskommune. Noen spenn blir gravd ned og noen blir lagt om slik at vi kan passere med de største transportene. Per i dag er mye gjort eller er under arbeid, og vi står igjen med 13 avvik, sier Soknes.

Disse avvikene må bort før vindturbinene kommer i andre halvdel av mai.

Vindparken vil bli tilgjengelig

Med ny vei opp på Stokkfjellet vil det også bli mer tilgjengelig, men veien vil bli stengt for biltrafikk.

-Det er et krav fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) om at tiltaket i Stokkfjellet ikke skal føre til økt motorferdsel i området. Derfor vil det bli bom ved Åsvollen, der veien krysser Kalvåa. Det var dit den tidligere skogsbilveien gikk. Rettighetshavere og grunneiere i området vil selvsagt ha tilgang til veien videre, men for allmenheten vil det bli bygget en parkeringsplass ved Åsvollen. Det vil være et fint utgangspunkt for gå-, ski- og sykkelturer videre. Området ellers vil være åpent, men folk vil møte noen advarsler ved grensen til selve vindparken, blant annet mot fare for iskast, sier Anders Hansson.

Det vil også bli tilrettelagt for friluftsliv.

-Vi bygger parkeringsplass, og vil også tilrettelegge en til to bålplasser med gapahuk. Veien opp til parkeringsplassen og videre til vindparken skal også brøytes hele vinteren, sier Hansson.

Det er også satt opp sju vindmålemaster i parken. Disse har samme høyde som navhøyden på turbinene. Det vil si at rotorbladene vil strekke seg ca 70 meter høyere enn disse mastene.

-Det er planen at disse mastene skal ned igjen. Fire av dem skal ned når turbinene er montert og de tre siste skal ned etter en tid, men alt skal vekk, sier Hansson.

Anders Hansson, prosjektleder for vindkraftutbyggingen på Stokkfjellet.

Lite motstand

I motsetning til andre vindkraftprosjekter har det vært stille på Stokkfjellet under byggeperioden.

-Vi har fått holde på uforstyrret og har ikke registrert motstand underveis. Vi har hatt en god dialog med grunneiere, hytteeiere, naboer og publikum for øvrig. Vi har inntrykk av at folk stort sett er positiv til prosjektet, sier Anders Hansson.

Nye medarbeidere

Geir Ove Lillebudal, bosatt på Mosletta, et drøyt steinkast unna Stokkfjellet, har vært på plass en god stund. Han har under anleggsperioden vært koordinator for utførelse og assisterende byggeleder. Når vindkraftverket settes i drift vil han gå over til å bli driftsleder på Stokkfjellet. Nå er det klart at han får med seg en stab med lokale folk.

-Vi har ansatt tre vindturbinteknikere som begynner fra 1. februar. De skal ha base sammen med meg oppe på Stokkfjellet. Vi starter først med kursing av disse tre. Og det er gledelig at vi har klart å rekruttere disse fra Selbu og Tydal, sier Lillebudal.

I tillegg vil også turbinleverandøren Vestas ha en tekniker på Stokkfjellet.

-Vestas skal ha en tekniker stasjonert her. De har driftsansvar under garantiperioden på tre år. Han begynte allerede i august, og han kommer også fra dalføret, sier Lillebudal.

Utfordrende arbeidsplass

Stokkfjellet er på en godværsdag en fantastisk arbeidsplass, med utsikt til Skarvan, Sylan og Helags inne i Sverige. Men det kommer nok også dager med utfordringer.

-Den største utfordringen, slik jeg ser det, vil nok paradoksalt bli været og da spesielt vinden. Det kan bli en utfordring på vinteren å få posten opp noen dager. Det kommer nok også dager da vi må ta et valg om vi skal dra ned eller bli over oppe på fjellet. Vi har nødradio, samband og nett, så sikkerheten føler jeg er godt ivaretatt. Stokkfjellet er litt forskjellig fra de fleste andre vindparker. Det er få som har servicebygg oppe på fjellet eller inne i selve parken, sier Lillebudal.

-Det er en fin arbeidsplass på en finværsdag, med utsikt mot Skarvan i nord, Fongen, Ruten, Melshogna, Sylan og Helags i øst, mener f.v. Geir Ove Lillebudal, Anders Hansson og Svein Soknes i TrønderEnergi.

Det er vind parken skal leve av, og utsiktene er gode.

-Vind på 10-12 meter i sekundet er ideell vindstyrke for produksjon av strøm, men allerede ved 4-5 meter i sekundet gir det god produksjon. Vinden varierer stort med høyden. Det kan godt være så å si stille nede på bakken om det blåser 10-12 meter i sekundet oppe der turbinene er. Resultatet fra vindmålingene vi har hatt er i alle fall gunstige, sier Lillebudal.

Nå jobbes det med å få på plass vedlikeholdskontrakt på veien, som blant annet vil omfatte brøyting og strøing. Dette vil også skape virksomhet lokalt.

Geir Ove Lillebudal er under anleggsperioden koordinator for utførelse og assisterende byggeleder. Når vindkraftverket settes i drift vil han gå over til å bli driftsleder på Stokkfjellet.

Hva nå for TrønderEnergi?

Når de pågående vindkraftutbyggingene er ferdig har ikke TrrønderEnergi nye vindkraftprosjekter i planene.

-Det vil nok bli brukt mer ressurser på vedlikehold av dammer fremover. Vi skal ta tak i vedlikeholdsbiten. Ellers så må TrønderEnergi bygge opp en ny organisasjon for å drifte de vindkraftverkene som nå er bygget eller under bygging. Det gjelder både bemanning og utstyr, sier prosjektleder Anders Hansson avslutningsvis.

Powered by Labrador CMS