Sommergjesten: Rolf Magne Fløan

Det ligger i ordet; sommergjesten i Selbyggen er en som er på besøk i dalføret, ikke fastboende. Men hytta ved Sørungen er hans andre hjem, og skatvalingen Rolf Magne Fløan er usikker på om han fyller gjestekriteriet.

– Tilknytningen til Sørungen og Selbu er veldig sterk. Med ca. 150 hyttedøgn i året begynner jeg nesten å kjenne meg som selbygg. Etter at masta på Nifingerlia kom opp, ble det topp mobildekning her, ja, faktisk nesten bedre enn på Stjørdal. Så nå hender det ofte at jeg tar med meg jobben hit også. Før ferien jobbet jeg ei hel uke fra hytta.  Med ro, stillhet og null forstyrrelser får jeg gjort veldig mye. Jeg tror det blir flere og flere som jobber fra hytta. Utbyggingen av mobilt nettverk er nok den aller viktigste investeringen i hyttekommunen Selbu, sier Rolf Magne Fløan.

– Hva jobber du som?  

– Jeg jobber som IT-konsulent i Malvik kommune. Det er jo en jobb jeg kan ta med meg hvor som helst, bare det er god nok mobildekning. Jeg må benytte anledningen til å takke Selbu kommune, og ikke minst Roar Uglem i Selbu Vekst, for den fantastiske velviljen og støtten vi ble møtt med da vi startet mobilprosjektet på Nifingerlia. Istedenfor å bygge vindmøller i Eggjafjellet/Rensfjellet, valgte Selbu å satse på uberørt natur og hyttenæringa.  Det er jeg veldig, veldig glad for, sier Rolf Magne Fløan.

– Som leder i Sørungen hytteforening; er det andre ting som er viktig for hyttefolket?

– Oppkjørte skispor betyr svært mye. I flere år nå har vi hatt et dugnadsprosjekt der hytteforeninga betaler drivstoff til skuterne for oss to som bytter på å kjøre opp spor i helgene. Gjennom hele vintersesongen har vi også et godt samarbeid med Vikvaret IL. Men det går mye tid til sporkjøringa, og egentlig kunne jeg ha tenkt meg og gått mere på ski. Så nå prøver vi å få flere til å bli med på dugnadskjøringa. Likedan er det et ønske fra hyttefolket på nord- og østsida av Sørungen om å bli tilknyttet det oppkjørte løypenettet som i dag går fra Skjeftesosen. Vi jobber for å få til det.

– Hva gjør du ellers når du er på hytta?

– Oi, det er mange ting. Sammen med en annen hytteeier driver jeg og hogger litt ved, og så leier jeg jaktterreng av utmarkslaget. Jeg er også en ivrig fisker. Jakt- og fisketurene utover mot Kringelåslia og Grønnfjellet er naturopplevelser jeg aldri får nok av. Som hytteeier er jeg også veldig bevisst på å handle lokalt. Vi i hytteforeninga har lenge oppfordret våre medlemmer til å handle i Selbu.

– Hvorfor valgte du å bygge hytte ved Sørungen?

– På farssida har jeg nær slekt i Selbu, men det var morfaren min, Rolf Weshe, som satte opp hytte her i 1978, samme året som jeg ble født. Jeg var så heldig å få overta hytta i 2002, og siden har jeg tilbrakt stort sett all fritid og ferier her. Som du sikkert forstår betyr hytta veldig mye for meg, og det har nok sin forklaring i alle de gode opplevelsene og tilknytningen jeg fikk til området her som guttunge. Jeg kan egentlig ikke tenke meg å ha hytte noen andre steder.

– Hyttetilværelsen på 70- og 80-tallet sammenlignet med i dag har forandret seg ganske mye; har vi mistet noe på veien?

– Ja, det kan du virkelig spørre om. I oppveksten min var vi tre familier som tilbrakte påskeferiene her. På 40-50 kvadratmeter kunne det bli trangt om plassen; alle fikk ikke plass rundt matbordet samtidig. Når vi ungene hadde spist, ble vi kledd på og sendt ut slik at de voksne fikk ete i ro og fred. Men det var ikke imot oss å komme ut. Jeg husker ikke annet enn at vi lå ute på Sørungen og isfisket hele dagen, og om somrene var oterfiske høydepunktene. Bestemor skjente på oss og sa vi måtte være mere inne på hytta. Nå er det omvendt. Å få ungene vekk fra nettbrettet og mobiltelefonen og med ut på tur er nok mange foreldres store dilemma. Du verden så glad jeg er for det hyttelivet jeg fikk som guttunge. Det ga meg verdier som aldri kommer tilbake.

Les forrige ukes sommergjest: Kari og Hallvard Haugan