Minneord om Jan Birger Borseth:
– Skulle det være noen som var litt trist og lei seg en dag, tok Jan fram trekkspillet
Jan Birger Borseth ble bisatt i vakre Selbu kirke, fredag 30. oktober 2026 i en fullsatt kirke.
Ute var høstdagen usedvanlig mild til å være i slutten av oktober. Inne var det lyst, det bugnet av vakre blomster i solgylne høstfarger som smykket og omkranset båren og midtgangen. Mellom blomstene foran båren stod et trekkspill, selve symbolet på Jans musikkbegavelse og interesse, og i nærheten foran alteret var det Buskspill som fylte kirken med gode gamle takter fra trekkspill og gitar. Musikerne var dyktige og vi ble revet med av den flotte musikken. De spilte også senere i seremonien som var farget av høytidsstemt salmesang, fine taler, Jans egen innspilling av Selburosa og solosang av Jans datter Ingrid som sang Amazing Grace og til slutt sang hun og Vebjørn Moen duett, Time to Say Godbye, med sine praktfulle stemmer, akkompagnert av piano. Det var monumentalt og sterkt.
I minnesamværet fortsatte den storslåtte musikken. Det var et minnesamvær i ord og toner som vi aldri vil glemme, en varm og verdig hyllest til Jan. Jan var ikke bare et stort musikktalent, en dyktig musiker og låtskriver. Han var så mye mer.
I mange år var han leder for vernede arbeidsplasser for de med nedsatt funksjonsevne, blant annet daglig leder på Byåsen Produkter. Jan jobbet for at de med nedsatt funksjonsevne skulle ha en best mulig livskvalitet.
Jeg traff Jan, hans team og alle de fantastisk flotte brukerne på Byåsen Produkter første gang i 2003, gjennom et samarbeidsprosjekt med tildeling av økonomiske midler fra Trondhjem Rotary Klub, øremerket for årlige turer til Rørosmartnan. Jeg vil påstå at hadde det ikke vært for Jan, hans klokskap, integritet, positive egenskaper og samarbeidsevner hadde ikke turene til Rørosmartnan sett dagens lys.
For å belyse Jans betydning i denne sammenheng vil jeg gi et innblikk i første Rørosmartnasturen som gikk av stabelen onsdag 18. februar 2004:
En glad og opprømt gjeng entret bussen utenfor Byåsen Produkter denne tidlige februarmorgen og Jan tok musikalsk regi fra første stund. Da bussen nådde Melhus sang vi unisont ”La oss leve for hverandre” til Jans trekkspilltoner. Underholdningen fortsatte med Jubelgutta fra Byåsen Produkter som sang, spilte og dirigerte.
På Røros spiste vi lunsj på Quality Røros Hotell, besøkte Optimus AS, en liknende bedrift som Byåsen Produkter. Vi kjørte kanefart i pels og slede, vandret opp og ned Kjerkgata og Bergmannsgata mellom martnasboder med spekepølser, tovalabber og svensker i ulveskinnsfrakker. Vi besøkte Sangerhuset, åpne bygårdsrom og Smeltehytta oppe på Malmplassen og opplevde spontane musikkinnslag fra norske og svenske folkemusikere av ypperste slag. Dagen ble avrundet med middag og Jans lystige trekkspilltoner på Quality Røros Hotell.
”Dette kan vi leve på i 10 år”, var tilbakemeldingen fra gjestene våre fra Byåsen Produkter.
I 12 år ble turene til Rørosmarnan en årlig begivenhet. Hvert år utpå våren var vi invitert til Byåsen Produkter i trivelig etterpålag med musikk, sang, kaffe og kaker, bilde- og videoframvisning fra turene.
Jan var unik, han var en usedvanlig dyktig leder, engasjert og snill med godt humør. Han hadde en god personlighet og velutviklede mellommenneskelige egenskaper som gjorde han til den avholdte lederen som han var. Med sin sjeldne innsikt så han hver enkelt, deres behov for omsorg og viste de respekt. Han var opptatt av at alle skulle ha det bra og trives, og han ga hver i sær tilpassede oppgaver. Skulle det være noen som var litt trist og lei seg en dag, tok Jan fram trekkspillet, spilte og sang. Det løftet humøret og lettet stemningen og gjorde dagen lysere med en gang. Musikken og det gode humøret smittet over på de omkring han.
I 2006 ble Jan tildelt Rotarys høyeste utmerkelse, Paul Harris Fellowship av Trondhjem Rotary Klub for sitt enestående arbeid, sin omsorg og engasjement for brukerne på Byåsen Produkter og de med nedsatt funksjonsevne.
En stor takk til Jan for hans engasjement, omtanke og omsorg for de som trengte ekstra varme og kjærlighet, slik at verden ble et bedre sted å leve i.
Mine tanker går til Lise og alle i familien i den store sorgen og tapet av Jan.