Selbu Husflidscentral – Kulturforvalter eller «bare butikk”?

Som kjent så har Selbu Husflidscentral nå i over 2,5 år holdt til på kjøkkenet på Selbu Bygdemuseum.  Dette etter avtale med Selbu kommune. Vi er her midlertidig – det er viktig å understreke. Huset er ca. 250 år gammelt og har vernestatus som fredet på grunn av sin lange historie og tilknytning til bygda.

Bygget oppfyller ikke dagens krav til komfort, noe som gjør det vanskelig å være her på helårsbasis uten at det blir påkostet varevindu og trappeheis. I og med at huset er fredet vil dette måtte gjøres varsomt, og bruk må også derfor tilpasses vernebestemmelsene og museets samlinger. Dette begrenser mulighetene for våre planer for drift av Selbu Husflidscentral.  

Vern gjennom bruk

Årsaken til at vi i Selbu Husflidscentral likevel ønsket å starte vår drift nettopp på museet, er vår oppfatning av hva vi først og fremst driver med: vi startet firmaet for å bidra til å ivareta vår kulturarv Selbustrikkingen – og etter hvert også Selbubunaden. 

Vi fikk en avtale med kommunen for å starte vår drift på museet. Vi mener at Selbu Husflidscentral og museets strikkeutstilling er en fin kombinasjon som er attraktiv å besøke. 

Etter at vi etablerte oss på museet så er det nå åpent hele året. Museet er mer tilgjengelig og blir mer brukt: både av oss og av andre. Vi mener derfor at vi har bidratt til et mer levende, aktivt og mer attraktivt museum. Dette er bekreftet av Trøndelag Fylkeskommune som har gitt oss innspill til drift her, og også har oppmuntret oss til å ta museet i bruk. Dette er i tråd med Riksantikvaren som løfter frem og arbeider for prinsippet vern gjennom bruk. Et bygg som brukes aktivt blir mer attraktivt og bidrar også til bevaring.

Selbu Husflidscentral – fortsatt i sentrum?

Vi ser uansett at vi ikke kan ha tilhold i selve museumslåna på varig basis. Bygget er som nevnt gammelt og vernet, og vi har uansett behov for større plass til et mer mangfoldig tilbud til besøkende.  

Vårt fremste mål er et annet lokale i sentrum – og i nærheten av museet. Museumsområdet fortjener å bli brukt mer enn det som hittil har vært tilfelle. Ved et nytt gammel bygg i nærheten av museet kan vi fortsatt kombinere vår drift med museet og samlingene der. Vi har allerede i dag ansvar for guiding på museet – og dette har etter vår oppfatning fungert fint.  

Vårt konsept innebærer også å kunne tilby et sosialt treffsted i omgivelser som har atmosfære – noe som vi mener er etterspurt blant mange i Selbu. Begrepet er ikke lett å definere, men du vet hva det er når du kommer inn i et slikt hus. Vi ønsker et lokale/bygning som er i tråd med det vi står for og det vi videreformidler: nemlig vår kulturarv. 

Et lokale der både små og store kan treffe andre, sitte ned, strikke, lese, drikke kaffe, spise en god kake, handle, se og oppleve – kort sagt ha en trivelig opplevelse sammen med andre i omgivelser som frister til flere besøk. Samtidig kan det være det lokalet som gir rom for aktiviteter i form av kurs, møter, utstillinger etc, og helst i samarbeid med Selbu kommune og museet.

Selbu Husflidscentral sitt hovedfokus

Vårt viktigste fokus er arbeidet som frivillige forvaltere og formidlere av vår felles kulturarv – spesielt Selbustrikkingen. Håndstrikkere leverer Selbuvotter til oss, og er meget dyktige håndverkere. De leverer den beste kvalitet, og det er en gjensidig avhengighet mellom oss og de. Vi anser at vi ikke først og fremst driver garnbutikk. Butikken er nødvendig i forvaltningen og formidlingen av vår strikkekultur.  

Og ja: dersom vi kun hadde drevet butikk så hadde vi vært i et «senter» for lengst. For oss er imidlertid tilhold i et kjøpesenter utelukket. Beklager, men et kjøpesenter tilfredsstiller ikke vår oppfatning med tanke på attraktivitet og atmosfære.  Det speiler heller ikke Selbu sine kvaliteter med tanke på stedegne bygninger og kulturtradisjoner. 

Vårt konsept er i tillegg bærekraftig: gjenbruk av gamle bygninger/hus er bra for både klima og miljø.  Dette bør generelt vektlegges i mye større grad enn det hittil er gjort i Selbu. Vi har dyktige håndverkere i bygda som behersker for eksempel lafting.

Selbu kommunes rolle mtp vår kulturarv

Vi legger til grunn at «kommunen» ved hittil å la oss leie kjøkkenet i museet, har sett det positive og viktige mtp vårt bidrag for kulturen i Selbu. Det setter vi stor pris på. Tidligere var Selbu Kommune også en av eierne av Selbu Husflidscentral. Det viste at kommunen var bevisst på den betydning vår to-tråd-strikking har for bygda.  

Spørsmålet nå er: etter to år på museet – hva gjør vi videre?  Er det plass for oss i sentrum eller må vi tenke i andre baner?

Vi har nettopp hatt et møte med Selbu Formannskap: og her er det en unison oppfatning om at det er gjort for lite for å utnytte vår unike strikkekultur. Men tilsynelatende så stopper det litt der: det hersker stor usikkerhet hva en skal gjøre, og i tilfelle hvordan.

Vårt inntrykk er at det hersker stor tvil om en skal gå for å utvikle museumsområdet. Dette forstår vi, men samtidig som mener vi at det er rom for nytenkning her – samtidig som en tar hensyn til vår middelalderkirke og museet.

Strikke- og kultursenter   

Vi har helt i startfasen av oppstarten av vårt firma hatt et ønske om å få til et «strikke- og kultursenter» ved eller på museet. Hvilken bygd i Norge er nærmere enn oss til å etablere dette? Vi sitter på omtrent Norges beste merkevare! Er det mulig å få til et slikt senter? Det er mulig at våre ønsker og planer ikke er i tråd med hva kommunen kan se for seg mtp museet og satsing på vår strikkekultur. Uansett har vi som en privat aktør et ønske om å bidra. Er det mulig å se for seg et samarbeide for å få til det som tilsynelatende begge parter ønsker: nemlig å ta vare på og viderutvikle vår unike strikkekultur.

Kanskje finnes det også andre i bygda vår som vil bidra til at vår strikkekultur kan få et «løft» på flere nivå?  

For vårt vedkommende så er nå vårt primære ønske å få tilgang til en tomt i nærheten av museet. Pr i dag har vi avtale om erverv av et eldre tømmerhus fra bygda av meget høg kvalitet, og som etter vår mening egner seg på området nær museet. Det er også et ønske fra eierne av huset at det tas vare på og blir aktivt brukt fremover i tid.

Hva med en tomt helt i kanten av kirkens parkeringsplass? Opp mot Rådhuset?

Denne «problematikken» har vi arbeidet med helt siden vi startet, men uten å gå ut med våre planer offentlig før nå. Vi har nå kommet til et punkt – etter snart 2,5 år på museet – at vi må ha en avklaring på vårt behov for egnet lokale.   

Avslutningsvis så har jeg en oppfordring: Det ville det vært interessant med en offentlig debatt mtp vår forvaltning av vår kulturhistorie. Det er helt sikkert ulike oppfatninger om dette. Jeg ser innimellom at det er uttalelser som tyder på at alle ikke er fornøyde med slik kulturminneforvaltningen er i dag. Ballen er sparket!