Nyheter
– Savner fortsatt et løfte for fremtiden
Publisert
Sist oppdatert
Selbu kommune har måttet tåle mye kritikk i det siste for avgjørelsen de tok om å legge ut Nestved 1 til salgs på det private markedet, og for mangel på informasjon til de beboerne dette angår. Torsdag kveld denne uken avholdt kommuneledelsen et informasjonsmøte for berørte og pårørende.
Møtet var svært etterlengtet, og de som var til stede satte pris på beklagelsene fra kommuneledelsen. Likevel ble de ikke så mye klokere når det gjelder bosituasjonen deres i fremtiden. Dette forteller Ingrid Kristine Myhr, Inger Berge og Sigrid Juul Røset til Selbyggen, som alle er eldre beboere i Nestved 1.
Dette er saken (trykk på pil for å se info):
I februar i år gikk et vedtak angående salg av Nestved 1 gjennom i et enstemmig kommunestyre. Dette vakte store reaksjoner i etterkant. Beboerne ved Nestved 1 opplevde å få svært lite informasjon fra kommunen angående salget og deres fremtidige bosituasjon ved et eventuelt salg. Det som kom av skriftlig informasjon ble sendt til dem via Digipost – et offentlig og digitalt kommunikasjonsmiddel det offentlige bruker. Det er et verktøy flere av beboerne sliter med å ta i bruk.
Fortsatt mye «kanskje»
Selbyggen møter Inger og Ingrid i sistnevntes leilighet i Nestved 1 dagen etter møtet med kommuneledelsen ble avholdt.
– Jeg syns jeg fikk en god forklaring rundt situasjonen fra kommunedirektøren, og det ble redegjort ganske bra for fremtiden nedpå her også. Likevel er det fortsatt mye «kanskje». De beklaget veldig for at de ikke hadde informert oss godt nok, noe jeg godtok, sier Inger.
Ifølge henne sa kommunen at området var lagt ut for salg, men at det var opp til kommunen å bestemme om eventuelle bud kom til å bli godtatt.
– Det er veldig mye som bør gjøres med tanke på renovering her, og kommunen var ærlige på at lommeboka er tom. Så en eventuell kjøper må rehabilitere området, refererer Inger fra møtet.
– Ble det foreslått noen konkrete tiltak for dere dersom området blir solgt?
– Det var ingenting konkret, annet enn at vi ble forsikret om at vi ikke kommer til å bli gatebarn på våre eldre dager, sier Inger.
Må ha svar
Selv om de begge satte pris på møtet, så er de to klare på at det fortsatt mangler svar.
– Det er en ting jeg ikke klarer å forstå. La oss si at dette blir solgt, og at vi må ut. Hva blir alternativet da? Dette kommer jeg til å være hard på om det fortsetter – vi må ha et svar. Vi er ikke bare brikker i et sjakkspill som bare kan flyttes hit og dit. Vi er mennesker med følelser, tanker og meninger, sier Ingrid bestemt.
Ingen av dem syns det virker noe fristende å måtte pakke sammen livet og flytte på seg.
– Og hva om jeg ender opp i en svær leilighet da? Flesteparten av møblene mine har jeg gitt bort, så da har jeg ingenting på stille opp med, legger hun til med en humoristisk tone i stemmen.
Til bry
På spørsmål om de føler seg noe klokere etter møtet, drar de litt på svarene.
– Tja, kanskje litt, men ikke så mye. Dette fordi de ikke tenker fremover i tida. De legger planer, men de planlegger ikke sammen med de eldre. Når man kommer så langt i livet som det vi har gjort, så føler man seg fort til bry, sier Inger.
– De burde lese seg opp på geriatri. Vi gamle fanger ikke opp ting på samme måte som andre, tilføyer Ingrid.
Fra selve møtet gjengir Inger at kommunedirektør Oddveig Kipperberg hadde oppfordret beboerne til å både ringe og besøke henne dersom de ønsket mer info, og at hun også kunne ta turen til dem.
– Vi føler oss ikke verdt noen ting
Historien om de to beboerne ved Nestved 1 forteller mye om hvordan dagens eldre kan oppleve det å bli hørt i møte med det offentlige.
– Det jeg opplever som mangel på respekt har ført til at jeg har følt meg som en andre- eller tredjeklasses vare. Vi føler oss ikke verdt noen ting, og meningene våre blir ikke hørt. Jeg syns dette er dårlig gjennomtenkt, og det virker som om de ikke makter å tenke selv at vi er mennesker, sier Ingrid med gråt i stemmen.
– Det er som i gamledager da de eldre ble satt bort på legd. Der måtte de bare godta å være, og være takknemlig for at det fantes en plass, legger Inger til.
Stor påkjenning
Sigrid Juul Røset var også med på møtet sammen med sin sønn, Olav, som kom i ens ærend fra Trondheim for å delta. På telefon til Selbyggen sier hun at påkjenningene har vært store.
– I møtet beklaget de veldig at vi ikke hadde fått god nok info, og at dette ikke var måten å gjøre det på. De virket endelig litt interessert i å høre på hva vi hadde å si. Men fortsatt må vi bare sitte nedpå her og vente på svar. De skulle kalle oss inn på et møte når mer ble klart, sier Sigrid, og legger til:– Jeg syns selv jeg bor i en veldig trivelig leilighet, og trives veldig godt her.
