Karen Jorid Uthus
Alder: 70 år
Bor: Mosletta
Forespørselen skjer på e-post: Som leder av LHL Selbu og selv mangeårig kolspasient; vil du bli med På sparket og si noe om hvordan det er å være i høyrisikogruppen for koronasmitte, Karen Jorid Uthus?
-Ja, det kan jeg godt. Men adgang forbudt her. Du fårikke komme inn!
Vil det si at du har isolert deg fullstendig?
-Ja, jeg har nok det, går ikke på besøk og tar ikke mot besøk.I begynnelsen forsto jeg ikke at det var så viktig, men da døtrene ringte og saat de skulle handle for oss og at vi værs så god fikk holde oss mest mulig aleneog inne, skjønte jeg alvoret. Men gubbenmå jo få komme inn da. Han fylte nylig 70 år, og da kom barnebarna og naboene ogsto på gårdsplassen og sang og satte gaver på trappa. Det var første gangen enav oss fylte år og vi ikke hadde noen bursdagsfeiring. Men det er sikkert, nårdette er over, skal vi ha en skikkelig bløtkakefest.
Hvor farlig anser du dette viruset for å være?
-Korona-viruset angriper lungene, og for oss som harnedsatt immunforsvar og strever med luftveisproblemer, er det veldig alvorlig. Detaller skumleste med dette viruset er at du kan være smittet uten å ha noen vesentligesymptomer og dermed forholde deg til omverdenen som om du er frisk. Det ermange personer med forskjellige symptomer som befinner i risikogruppen, og sykdommensmitter raskt.
Hvordan får du dagene til å gå?
-Jeg har kasta meg over lageret av gamle garnnøster, ogsiste uka ble det åtte par votter og to par sokker. Jeg har også kontakt medbarnebarna mine og stor glede av å gi dem leksehjelp over nettet. Ellers ringerjeg en del og ser på nyhetssendingene på TV. Men egentlig kan det bli nok koronainfoogså. Det gjelder å finne på noe annet og ikke tenke sykdom hele tiden. Sisthelg sendte NRK repriser fra store sportsbegivenheter. Da levde jeg i nuet og heietog jublet på heltene mine som om det var direktesendt, og akkurat der og da detskjedde.
Blir det noen fellesturer i regi av LHL i år?
-I fjor på denne tida fikk vi tildelt midler tilstiprosjektet, og 22 nye benker ble satt ut langs den nye turstien. Med termosog matpakke langs Nea og Årsøya, du verden så mange fine turer vi hadde påforsommeren i fjor. Så helt annerledes alt er nå, men jeg krysser fingrene for atting vil normalisere seg etter hvert, og til alle LHL- medlemmer som gleder segtil nye trimturer vil jeg bare si at jeg har lagt en plan.
Det er ei tid vi lever i; er det noen tanker du vil dele med oss til slutt?
-Jeg tenker mye på den store lottogevinsten det er å være norsk og bo i et land der hjelpeapparatet og helsevesenet er intakt. I andre enden av skalaen er verdens flyktningleirer. Som pensjonist trenger jeg ikke bekymre meg for jobb og inntekt, men jeg er redd mange i så måte vil få ei tung tid framover. Frykt og utrygghet gjør noe med oss. Vi blir lett oss selv nok, og egoismen får rå. Se bare på hamstring og at noen nekter å følge påbudene. Det eneste vi kan og må gjøre er å være lojale og innrette oss etter det myndighetene bestemmer. Vi må ta ansvar for oss selv, og dermed også for andre. I forhold til det vil jeg gjerne sitere noen ord fra en av de statslederne jeg beundrer mest. «Det får inte finnes vi och dem. Det fins bare vi.» Til ettertanke kan vi kanskje bruke disse ordene fra Olof Palme og lære noe av dem i den vanskelige tiden vi lever i nå.
