Ordføreren oppsummerer:
– Akkurat det hadde jeg ikke trodd jeg skulle få oppleve

Etter Ole Morten overtok ordførerkjedet etter sin mor Inga, høsten 2015, ble blomstermønstrede skjorter raskt et slags kjennemerke på den nye Selbu-ordføreren. I den senere tid virker det derimot som om blomster-skjortene stadig oftere velges bort.

– Er det ordførerjobben som har ført til at du er blitt mer konservativ i klesstilen?

– Det er vel heller alderen som spiller inn, tror jeg. Nå går det mer i ensfargede skjorter, og gjerne pique. Det skal sies at jeg fortsatt har blomsterskjortene hengende i skapet hjemme, mellom ti og femten i antallet, men det investeres nok ikke i så mange nye lengre. 

Høydepunkter?

Ti år er en betydelig fartstid som ordfører. Blar en seg gjennom årgangene til lokalavisen fra 2015 til i dag, klarer en likevel relativt raskt å skaffe seg en viss oversikt over hvilke saker som har preget perioden: mulig kommunesammenslåing, ny kommunereform, Selbu som del av Værnesregionen, nedleggelsen av Øverbygda skole, byggingen av Selbu ungdomskole, vindkraftdebatt(er), byggingen av nytt sykehjem, Granby AS som næringsaktør og snøscooterløyper. 

– Når du nå ser deg tilbake, finnes det enkeltsaker du vil betegne som høydepunkter i perioden? 

– For meg personlig var nok arbeidet med utviklingen av Årsøya et stort høydepunkt. I den prosessen arbeidet jeg, Roar Uglem og Ola Morten Eidem tett sammen, og jeg mener vi utfylte hverandre svært godt. Vi brakte alle ulike typer kompetanse inn i prosjektet, og jeg vil tørre påstå at det samarbeidet var avgjørende for å få prosjektet realisert. 

Når Ole Morten snakker om "prosjekt Årsøya", er det tydelig at det for hans del har betydd mer enn bare det rent konkrete, som gangbru over Nea, x antall meter med grus-sti og pumptrack-bane.

– Ettersom Årsøya og Selbustien etter hvert ble et vellykket prosjekt, mente jeg å kunne registrere en endring i hvordan vi Selbygger snakket om bygda vår på. Vi ble i større grad ambassadører for vår egen kommune. Den endringen tror jeg har vært kjempeviktig for at Selbu oppleves som et attraktivt sted å bo i dag, og den utviklingen er jeg stolt over å ha vært en del av.

Lavpunkter?

– Er det spesielle saker eller prosesser du ikke ser tilbake på med glede?

– Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke har vært en dag jeg ikke har gledet meg til å gå på jobb som ordfører. Når det er sagt har det vært politiske prosesser jeg ikke har satt like stor pris på. Da tenker jeg på når politikken tidvis har vært mer preget av taktikkeri og personlige interesser, fremfor langsiktig og pragmatisk samfunnsutvikling. 

– Synes du dette er et problem i kommunestyret i Selbu i dag?

– Nei. Jeg mener vi i dag har et voksent og konstruktivt kommunestyre i Selbu. Vi har i løpet av det siste tiåret gått vekk fra at vi politikere skal detaljstyre ting, til at vi heller fokuserer på de lange linjene. Et eksempel på dette er hvordan kommunen utøver næringspolitikk nå sammenlignet med tidligere. Før satt vi politikere og vurderte hvilke bedrifter som skulle få næringstilskudd fra kommunen: "15 tusen dit, eller kanskje 20?", "har vi tro på denne bedriften, skal kommunen støtte de med penger?". Dette er det blitt slutt på. Nå fokuserer kommunestyret heller på hvordan vi kan legge til rette for næringsaktørene på andre måter, eksempelvis ved å sørge for befolkningsvekst, slikt at det finnes arbeidstakere å rekruttere fra i kommunen. Denne måten å drive politikk på håper jeg blir videreført i Selbu, også i fremtiden.

– Hva med skolenedleggelsen i Øverbygda, er det en sak som har fulgt deg i ettertid?

– Nei, det er det ikke. Det tror jeg har med å gjøre at jeg gikk inn i saken med et åpent sinn, uten forutinntatte meninger. Vi lyttet til de som var berørt, spesielt foreldregruppa i Øverbygda, men gjorde oss likevel opp en mening som vi mente var til det beste for felleskapet. Slike avgjørelser kan være tøffe å stå i, men spesielt i slike typer saker er det viktig å klare å tenke langsiktig. Jeg mener riktig avgjørelse ble tatt.

– Han har vært en nestor

– Har du hatt noen inspirasjonskilder som politiker?

– Ole Einar Aashaug er en person jeg har lært mye av. Jeg vil betegne han som en nestor i Selbu-samfunnet gjennom mange år.

– Hva har han lært deg?

– Ole Einar har lært meg hvor viktig det er å heve blikket og tenke langsiktig om en ønsker å skape utvikling i et samfunn. Både i hans gjerning som kontorsjef i administrasjonen, og senere som Sp-politiker i kommunestyret, har disse prinsippene vært førende. Han har lært meg å basere politikken på pragmatisme fremfor idealisme, og at hvilket parti du tilhører er langt fra det viktigste når gode samfunn skal utvikles.

Høyrepolitiker?

– Du har gjennom hele din tid som ordfører uttrykt stor tro på Selbu Vekst som en viktig næringsutvikler i kommunen, og du har vært opptatt av næringsutvikling generelt. Samtidig har du fått kritikk for at politikken du fører kan ligne vel så mye på Høyres politikk som Arbeiderpartiets. Dersom man (for enkelhets skyld) sier at næringsutvikling er Høyre-politikk, mens satsing på offentlige og sosiale tjenester er sosialdemokratisk politikk – har dette vært en krevende balansegang for deg?

– Det har vært en enkel balansegang. Jeg har alltid vært av den oppfatning av at skal man oppnå noe, må man også være villig til å legge ned en innsats, og ideologisk ligger jeg nok midt i mellom Ap og Høyre. For min del er det klart at oppvekst- og helsetjenester skal besørges av det offentlige. Dette er oppgaver det offentlige løser best. Samtidig er det offentlige helt avhengig av privat næringsutvikling, hvor verdiskapningen skal og må foregå.

– Om ikke deprimert, så ble jeg irritert

– Sosiale medier har siden 2012 for alvor blitt en del av folks liv, og på Facebook debatteres både nasjonal og lokal politikk heftig. Facebook har vært en arena hvor også ordføreren har blitt kritisert til tider. Hvordan har du forholdt deg til det?

– I starten av perioden fulgte jeg med i kommentarfeltene, og leste det meste som ble publisert. Raskt merket jeg hva dette gjorde med meg: om jeg ikke ble deprimert, så ble jeg i alle fall irritert. Jeg tok derfor raskt et valg om å ikke hverken lese eller involvere meg i "debatter" i kommentarfeltene.

– Som ordfører har du en facebook-profil hvor du hyppig publiserer innlegg. Du bruker altså ikke mediet til å følge med i debatten i tillegg?

– Nei. Som nevnt oppdaget jeg tidlig hva det gjorde med meg, og kuttet det ut. I tillegg mener jeg sosiale medier er en plattform dårlig egnet for politiske diskusjoner generelt. Jeg mener vi som politikere senker debattene til et lavere nivå enn vi bør tillate oss når vi debatterer gjennom tastatur og dataskjermer, fremfor å gjøre det ansikt til ansikt.

Mer "vil", mindre "må"?

– Når nyheten om at du kom til søke fritak fra ordførervervet ble sluppet, sa du at du nå ville bruke mer tid til det du vil, og mindre på det du må. Hva legger du i "vil" og "må"?

 – Å delta på arrangementer i nærmiljøet, hvor jeg møter mennesker, og får et innblikk i hva som engasjerer folk, er definitivt noe jeg "vil". Slike møter har gitt meg mye, de har vært både nyttig for meg som politiker og lystbetont for meg personlig.

– Mer formelle arenaer, som for eksempel møtevirksomhet, dialog med Statsforvalter og fylkeskommune, er eksempler på ting jeg ser fram til å bruke mindre tid på.

Har det kostet?

– Det virker som at ordførervervet, og alt som følger med det, har beslaglagt mye av fritiden din det siste tiåret. Har dette gått på bekostning av noe?

– Jeg ser fram til å følge opp barna mer. Hadde det ikke vært for at de har besteforeldre i nærområdet som stiller opp og henter på fotballtrening og skiløp, ville ikke logistikken på hjemmebane gått rundt. Ellers skal det bli godt å få mer forutsigbarhet i hverdagen. Å kunne bruke helgene som jeg selv vil fremover, og ikke være så fastbundet som tidligere, ser jeg frem til. Det blir nok flere fiske- og skiturer i de neste ti årene enn de foregående.

Ny jobb på januar

I januar starter Ole Morten i ny jobb hos Selbu Vekst. 

– Hvilke tanker gjør du deg rundt den nye arbeidshverdagen du snart går inn i?

– Rundt den har jeg mange tanker. Jeg gleder meg til å jobbe utelukkende med samfunnsutvikling, og på noen måter blir det en videreføring av ting jeg har arbeidet med som ordfører. 

– Er det allerede konkrete oppgaver du ivrer etter å komme i gang med?

– Jeg har veldig lyst til å videreutvikle industriområdet på Granby. Om vi klarer å få næringsaktører til å etablere seg der, vil dette potensielt få store positive konsekvenser for Selbu. I tillegg er boligutvikling noe jeg ønsker å fokusere på. Jeg tror vi ved å bygge flere leiligheter i sentrum, vil frigjøre eneboliger i utkantene i kommunen. Dette tror jeg igjen vil bidra til å øke tilflyttingen. Et annet prosjekt jeg ønsker å ta fatt på, er å utnytte potensialet i de mange eldre småbrukene rundt omkring i bygda. Da tenker jeg på eiendommer som står tomme, eller kun brukes som fritidseiendommer. Eiendomsmarkedet viser at interessen for slike eiendommer er stor, og jeg håper Selbu klarer å utnytte dette potensialet fremover.

– Aldri trodd jeg skulle få oppleve

– Hvordan vil du selv oppsummere tiden din som ordfører?

– Perioden har selvsagt vært preget av både oppturer og nedturer, men aller mest det første. Jeg synes vi har fått til mye i Selbu de siste årene, men det har selvsagt oppstått noen humper i veien. Det er alltid noe en hadde ønsket å lykkes med, som en ikke har fått til.
Mest fornøyd internt er jeg nok med de strukturendringene og holdningsendringene vi har fått til de siste årene, både i administrasjonen og blant oss politikere. Jeg håper og tror Selbu kommune står godt rustet for fremtidens utfordringer, og velger også å tro at det er langsiktig tenking, og ikke flaks, som har ført til dette.

– Også avslutter jeg gjerne med å si at jeg aldri hadde trodd at jeg skulle få oppleve å vie Rune Aune, Ola Morten Eidem og Jostein Kvello. Dette synes jeg oppsummerer det hele godt. Selv om mann som ordfører jobber vidt og bredt, mot både nasjonale politikere kraftselskaper og andre store samfunnsaktører, er det de lokale sakene, og menneskene i Selbu, det hele i bunn og grunn har handlet om.