-Nyttig tilbakemelding – men ikke fornøyd

Forrige fredag skrev Selbyggen om nytt reindriftskart som var under utarbeidelse uten at berørte kommuner hadde fått kjennskap til arbeidet. Fire kommuner, deriblant Selbu og Tydal, sendte et brev til Landbruksdirektoratet og Fylkesmannens reindriftsavdeling der de etterlyste en del informasjon. Nå har de fått svar.

-Reindriftens arealbrukskart (reindriftskart) er næringens egen illustrasjon på hvordan reindriftsområdene brukes. Sammen med distriktsplanen er kartet et viktig verktøy for å synliggjøre og gi oversikt over reindriftens behov for arealer. Det er derfor viktig at innholdet i distriktsplanen harmonerer med arealbrukskartet. Det har blitt gjort oppdateringer i kartet over flere år, men oppdateringene har skjedd med så lange intervaller at kartinformasjonen mange steder har blitt noe utdatert, skriver Landbruksdirektoratet om bakgrunnen for arbeidet.

Pilotprosjekt

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2018/2019 ble avtalepartene enige om å få gjennomført et pilotprosjekt knyttet til test av den ny aujourholdsløsningen for reinbeitedistriktene. Pilotprosjektet involverte tre reinbeitedistrikt deriblant Riast/Hylling. Pilotprosjektet er nå gjennomført og Landbruksdirektoratet har gjennom dette arbeidet utarbeidet en rutinebeskrivelse og veiledningsmateriell som berørte fylkesmenn har brukt under opplæring av distriktene. Oppsummert så kan ikke distriktene tegne inn data helt fritt og inntegningene kvalitetssikres. Videre var hensikten med pilotprosjektet å avklare hensiktsmessig metode for datainnsamling samt forbedre kvaliteten på nasjonale reindriftsdata. Det forventes at direktoratet i løpet av høsten 2020 kan invitere alle reinbeitedistriktene i Norge til opplæring slik at de også kan bruke ajourholdsløsningen for reindriftskart.

Etterlyste varsling av kommunene

De fire kommunene ville blant annet høre hvorfor de ikke er underrettet om arbeidet og om ikke lovbestemmelsene om konsultasjon gjelder begge veier.

-Reindriftas arealbrukskart har vært løpende oppdatert i en årrekke. Kartene er distriktenes egne kart. De er kun ment brukt som informasjon om reindriftas bruk av arealer og av den grunn varsles ikke kommunene. Prosessen med å tegne, kvalitetssikre, digitalisere og publisere kartet er ikke en saksbehandlingsprosess, og forvaltningen har ikke noen lovhjemmel for å publisere kartet. Landbruksdirektoratets rolle kan imidlertid forankres i Geodataloven, fordi Landbruksdirektoratets ansvar som nasjonal reindriftsmyndighet er å levere oppdaterte kart til Kartverket for temaet reindrift, svarer Landbruksdirektoratet, og skriver videre:

-Myndighetene er gjennom dialog og konsultasjoner folkerettslig forpliktet å legge til rette for å oppnå enighet i saker av direkte betydning for urfolk. Tidlig og nødvendig informasjon om planlagte tiltak som kan berøre samiske interesser skal bidra til at myndighetene får et bedre grunnlag for sine avgjørelser og øke legitimiteten til avgjørelsene blant urfolk som minoritet.

Vil ikke endre på rettighetsforholdene

Kommunene reagerte også på at områder langt utenfor reinbeitedistriktets grenser var tegnet inn som beiteområder og kalvingsland.

-Fylkesmannen kan ikke innenfor reinbeiteområdene pålegge reinbeitedistriktene å endre sine inntegninger, bare oppfordre til å lage gode og nøyaktige kart i henhold til definisjoner og beskrivelser. Fylkesmannen skal gjennom dialog og samarbeid, gjøre reinbeitedistriktene oppmerksom på hva som kan forbedres. I løsningen er det ikke lagt inn forbud mot å tegne inn arealbruk utenfor distrikts og områdegrenser. Vi vil likevel presisere at en inntegning utenfor distrikts og områdegrense ikke vil endre på rettighetsforholdene i områdene. Reindriftsloven og eventuelle rettsavgjørelser vil være avgjørende for om bruken er rettmessig eller ikke. Vi vil likevel sammen med fylkesmannen vurdere om løsningen skal endres på dette punktet, svarer direktoratet.

Brevet fra Landbruksdirektoratet avsluttes slik: Arealbrukskartet er et informasjonskart, og ikke ett rettighetskart. Arealbrukskartene er viktig når arealbruk skal avklares, og kartene må brukes som et informasjonsgrunnlag sammen med øvrige dokumenter som distriktsplan, bruksregler og øvrige dokumenter som beskriver reindriften i ett område.

Selbyggen stilte spørsmål

Vi sendte i forrige uke en e-post til Landbruksdirektoratet med en del spørsmål. Noen var lik kommunenes spørsmål og ble besvart gjennom svarbrevet. I tillegg spurte vi om ikke dette vil bety at kommunene vil få innsigelser i alle plansaker, selv om det gjelder områder hvor reindrifta i utgangspunktet ikke har rettigheter. Vi stilte også spørsmål om kommuner og grunneiere som får båndlagt enorme områder, ville få noen form for kompensasjon? Til slutt stilte vi følgende spørsmål om høyesterettsdommen, «Selbudommen»: I Selbu ble reinbeitedistriktenes grenser fastsatt ved dom i høyesterett i 2001. Vi vet at reindriftsnæringa ikke har akseptert denne dommen og ikke etterlever den. Dette arbeidet som nå er i gang vil sette denne dommen til side. Hvordan kan dette skje?

Ingen kompensasjon

-Når det gjelder spørsmål om endringer i reindriftskartene betyr at kommunene vil få innsigelser i flere plansaker, må dette vurderes konkret i hver enkelt plansak. I områder der det er uenighet om arealbruken mellom ulike parter må beslutningstagere og fylkesmann vurdere all tilgjengelig informasjon om området, ikke kun arealbrukskartet. Pilotprosjektet for reindriftskartet vil ikke endre på eksisterende praksis om innsigelser, sier seksjonssjef Asbjørn Kulseng i Landbruksdirektoratet.

Han bekrefter at kommuner og grunneiere må avstå grunn til reindrift uten kompensasjon.

-Kommuner og grunneiere som eventuelt får påtegnet arealbruk innenfor sine områder, blir ikke kompensert. Arealbrukskartet vil ikke sette den nevnte dommen i Selbu eller andre rettsavgjørelser til side. Arealbrukskartet er kun er et informasjonskart, ikke et rettighetskart, og vil ikke kunne endre eksisterende rettigheter hverken grunneier eller reindrifta har i dag, avslutter Kulseng.

Spørsmålet om konsultasjon blir ikke besvart.

-Tynn sikring

-Dette var nyttig tilbakemelding fra direktoratet. Det er viktig at Fylkesmannen skal kvalitetssikre arbeidet, men vi synes det er feil at ikke flere blir involvert. Ikke minst kommuner og grunneiere sitter med en mye riktigere kunnskap om lokale forhold enn Fylkesmannens reindriftsavdeling. Når de alene skal sikre kvaliteten blir det etter min mening tynn sikring, sier ordfører i Selbu, Ole Morten Balstad (bildet under).

Han mener fortsatt informasjonen fra fylkesmann og direktorat er selvmotsigende.

-Vi har enda ikke fått svar fra Fylkesmannen. Vi ser at direktoratet påpeker at det er et informasjonskart og ikke et rettighetskart, men allikevel pålegges kommunene å hensynta den nedtegnede arealbruken i saksbehandlingen. At områder tas i bruk til beite er problemfritt, men det er i arealsakene vi vil få store utfordringer. Vi vil be om et møte med Fylkesmannen, det ser vi som helt naturlig etter dette, sier Balstad, som fortsatt ikke har fått svar fra Sametingspresidenten på sin forespørsel dit.