Fælk & følk

- Dette bildet er litt artig, forteller Niklas. Han og Maurice Manificat har konkurrert mot hverandre og vært kompiser i alle år. Han er et år eldre, og er fortsatt aktiv. Bildet viser at det er gjensynsglede når de treffes.

Nitten kjappe spørsmål med Niklas

Og så, noen «påskespørsmål» til slutt:

Publisert Sist oppdatert

– Nå er det snart et halvt år siden du offisielt «la skiene på hylla». Hva har du holdt på med de siste seks månedene? 
– Jeg fikk oppringing fra Viaplay to dager etter at jeg “la skiene på hylla” med spørsmål om jeg ville jobbe som langrennsekspert, noe jeg er veldig glad for. Langrenn har jo vært livet mitt de siste 15 – 20 årene, og på denne måten er jeg fortsatt en del av miljøet. Det er litt spesielt å stå på den andre siden av gjerdet, men det gir også gode muligheter til å komme tett på mange av utøverne som også er gode venner. I tillegg har jeg åpnet Padelsenter i Trondheim, Stjørdal og Bodø, og driver nå med etableringer av nye Padelhaller i hele Norge. 

To dager etter Niklas la skiene på hylla, ble han oppringt av Viaplay med spørsmål om han ville jobbe som langrennsekspert. Det sa han et uforbeholdent «ja!» til. Her sammen med sportsjournalist Regine Leeborg Anthonessen. Foto: privat.

– Hva har vært det «beste» med å legge opp, og hva har evt. vært det «verste»? 
– Det beste med å legge opp er nok det å slippe å ha dårlig samvittighet hele tiden. Trening, kosthold og restitusjon må alltid prioriteres først hvis man skal kjempe i verdenstoppen i langrenn. Det verste er vel at man alltid vil savne følelsen av å være i sin livs form og kunne kjempe om medaljer i mesterskap. 

– Jeg regner med at noe av denne tiden har gitt deg rom til å reflektere over karrieren. Hvilket minne, eller minner, er det som sitter best fast? 
– Det som sitter igjen som høydepunktet i karrieren er nok VM i Lahti og den individuelle medaljen jeg tok på 15 km klassisk, samt stafettgullene i Falun og Lahti. Men jeg minnes også veldig godt at vi var så mange aktive i Tydalen som gikk på ski rundt 2001/2002 at vi satte opp buss til KM i Soknedalen. Det miljøet vi hadde i en liten kommune som Tydal var helt enormt. 

– Hva har vært det mest utfordrende med å velge, og ha vært gjennom, en karriere som proff langrennsløper? Har du noen ganger tvilt på at det var det «riktige» for deg? 
– Har egentlig aldri følt at det har vært noen utfordring fordi jeg har hatt en enorm indre motivasjon til å drive med langrenn. Selv om jeg har hatt mye problemer med skader, både som junior og senior, har jeg alltid hatt troen og lysten til å slå hardt tilbake. 

– For ti år siden hadde du nettopp hatt et skikkelig gjennombrudd da du ble nummer tre sammenlagt i verdenscupfinalen. Husker du hvordan du hadde det rundt denne tiden for ti år siden? 
– Jeg husker veldig godt at jeg jaktet den første pallplassen i verdenscupen hele det året og etter veldig mange gode renn og 2 x 4. plasser satt den endelig i Falun i verdenscupfinalen med mange tydalinger på tribunen. Det var veldig stort! 

– Hvordan ser dine nærmeste fremtidsplaner ut? 
– Akkurat nå er jeg på ferietur i sydligere strøk før jeg skal nyte påska i Stugudalen med familie og venner.  

– For ti år siden kunne du avsløre at din barndomsdrøm hadde vært å spille fotball for Rosenborg, bli kjøpt opp av Arsenal og avslutte karrieren i Tydal. Nå vet vi kanskje hvordan de to første drømmene gikk, men den siste er vel fortsatt en mulighet? Tror du det kan bli aktuelt for deg å flytte tilbake til barndomsbygda? 
– Jeg trives utrolig godt når jeg er hjemme i Tydalen, men akkurat nå har jeg jobb i Trondheim/Oslo og veldig mye spennende som skjer i forbindelse med det.  

– Har du et livsmotto? Jeg kan avsløre at for ti år siden var det følgende: «Lev livet mens du kan, ingen vet hva morgendagen bringer». Gjelder den fortsatt kanskje? 
– Haha. Verdens største klisje der, ja. Har vel egentlig ikke noe motto annet enn at hvis man har en drøm, jobber hardt nok og er villig til å legge alt i det, så kan man få til det meste.  

– Hva om vi skrur klokka ytterligere 10 år frem i tid. Hvor er Niklas Dyrhaug da? 
– Det er ett godt spørsmål. Jeg driver jo og lander litt etter skikarrieren fortsatt. Men det har gitt mersmak å starte noe som jeg gjorde med “Hit Padel” sammen med noen kompiser. Så jeg har veldig lyst til å bygge opp noe nytt. 

Foto: privat.

– Hvordan ser din «drømmedag» ut? 
– Nattspek, perfekte skareforhold og rundt Sylan på skøyteski. Det er det ingenting som slår.  

– Hvem er, og har vært, dine største forbilder? Kan være både i livet og løypa altså. 
– Har egentlig ingen forbilder, men Jens Kvernmo (en god venn av meg) imponerer og inspirerer meg. Han har fulgt drømmen sin, reist på lange ekspedisjoner og gjort det han liker best her i verden og skapt seg ett levebrød av det. I tillegg lager han veldig god TV! 

– Hva har du i livet ditt som du IKKE kan være foruten? 
– Er yrkesskada så jeg klarer ikke å fungere hvis jeg ikke får trent 5-6 ganger i uken. Men det trenger ikke å være så lenge og hardt som før. 

– Hva er dine beste råd til unge skitalenter som står foran en evt. karriere i sporet? 
– Hvis man er motivert og vil bli god på ski er tipset mitt å sette seg “hårete” mål. Så ville jeg bedt de om å minne seg selv om målene hver gang det regner, sludder eller man ikke har lyst til å ut på trening. Gjør man det lille ekstra hver dag sammenlignet med konkurrentene vil man få uttelling på sikt.   

– Hvordan spiser du helst egg?
– Stekt egg med smeltet hvitost oppå. 

Hvem skulle du ønske du ble sittende værfast med på påskefjellet, som ikke er et av dine familiemedlemmer? Og hvorfor akkurat denne personen? 
– I og med at jeg har hørt de fleste av røverhistoriene til Jens Kvernmo, må det kanskje bli Erling Kagge. Det tror jeg ville vært spennende. 

Hva er din beste bok-, serie- og evt. podcastanbefaling? 
– Leser, ser og hører på mye forskjellig. Men akkurat nå ser jeg Drive to Survive på Netflix og den anbefaler jeg! 

Hvilket spill (brettspill/kortspill) liker du best? 
– Poker, Texas Hold Em 

Hva er ditt beste påskeminne? 
– Topptur på noen av de ville fjelltoppene i Lofoten for noen år sida er noe jeg kommer på med skrekkblandet fryd 😀 

Og et påskedilemma til slutt: Spise egg som tilbehør til alle måltider, eller måtte ha med deg en skistav over alt – resten av livet?
– Glad i egg, så går for den! 

Powered by Labrador CMS