Niklas tar sats utenfor landslaget: – Målet er VM i 2021

Siste helga i februar vant Niklas Dyrhaug denamerikanske Birken. Endelig restituert etter sykdom og skader og i stadig bedreform, så han lyst på sesongavslutningen. Håpet var V-cup deltakelse og ny landslagskontrakt,men slik skulle det ikke gå.

-Før koronakrisen kom og alt av idrettsarrangement bleavlyst, var jeg frisk og skadefri og motivasjonen var på topp. Jeg skulleveldig gjerne ha ønsket at jeg hadde fått gått noen større renn i ukene førpåske, og at sesongen hadde gått som planlagt. Det gjorde den ikke. Landslagetfor neste sesong er spikra. Der er jeg ikke med. Det tror jeg egentlig er bare sunt,og etter åtte år på landslaget, gleder jeg meg til å satse utenfor.

Har det vært vanskelig å takle?

-Nei, ut ifra det jeg hadde prestert tidligere på vinteren, var jeg forberedt på det. Også før koronakrisen visste vi at det ville bli nedskjæringer. Da krisen kom, ble troppen ytterligere redusert. Til sammen blir det fire færre løpere på allround- og sprintlandslaget neste sesong. Naturligvis skulle jeg helst ha vært med, men jeg har stått utenfor landslaget før også. Det har fungert bra, så jeg ser ikke mørkt på det. En av fordelene er at du bestemmer sjøl. Jeg er i ferd med å få til et sportslig opplegg som jeg tror blir veldig bra. Alt er ikke 100 prosent spikra ennå, så jeg kan ikke røpe så mye mer om det ennå, annet enn at det tegner veldig positivt. Det er mange som støtter meg, og det er jeg glad og takknemlig for. 

Hvilke ambisjoner har du for neste sesong?

– I nesten ett og et halvt år var jeg helt satt ut av sykdom og skader, og da blir du ganske ydmyk og lærer ett og annet. Nå kan jeg trene som normalt og føler meg frisk og rask igjen.  Når du ikke har klart det på lenge, setter du enda mer pris på det enn før. Som skiløper føler jeg at jeg har fått utretta mye, men samtidig kjenner jeg at lysten og ambisjonene på videre satsing fortsatt er der. Jeg er på veg tilbake og vil gjøre alt for å komme til VM neste år. Oberstdorf 2021 er det store målet. Utenfor landslaget får jeg tilpasse trening og satsing slik det passer meg selv. Jeg har alle muligheter til å bli en minst like god skiløper som før. Det er opp til meg selv.

Hvor er du i løypa akkurat nå?

-Akkurat nå er jeg på Sjusjøen og har hatt noenfantastiske treningsdager i godværet på høyfjellet her. Tilbake i Trondheimblir det å trene sammen med de landslagsløperne som bor i Trøndelag. Johannes,Emil og Didrik, det blir lite reising og en helt annerledes treningssommer fordem også, så slik sett blir det ikke den store forskjellen å stå utenforlandslaget. Det største minuset er uttakene til V-cuprennene og VM.  Hvis det står mellom meg og en som er pålandslaget, er det tradisjonelt at den på landslaget kommer først. Men det tenkerjeg ikke på. Nå gørrgleder jeg meg til å kjøre Iversen & co i senk pålangturer i Bymarka. 

Etter Falun i 2015 og Lathi i 2017 sto du med enindividuell bronsemedalje og to VM-gull i stafett; hele Tydals Niklas Dyrhaug påpallen som en av verdens beste skiløpere; hva skjedde egentlig?

-Jeg hadde en ganske bra sesong i 2018 og ergrer megfremdeles over at dårlige ski ødela for en god plassering på fem-mila i OL iSør-Korea. Men utover våren og sommeren 2018 kom problemene og smertene. Jeghadde ikke sjanse til å trene, knapt bevege meg på de verste dagene. Etterhvert fant legene ut at jeg har gått med en lyskeskade i mange, mange år, og i januar2019 ble jeg operert for idrettsbrokk. På grunn av infeksjon i såret og myetrøbbel tok rehabiliteringen uventet lang tid, så først på juni kom jeg såsmått i gang med treningen igjen. På toppen av det hele fikk jeg TWAR i oktober,og den satt ennå i kroppen da fjorårssesongen startet, så det har vært lite medvindde siste åra.

Når du nå kjører ditt eget opplegg; blir det fremdelesmed Tydal il på ryggen?

-Ja, det er ett livslangt forhold basert på sterkefølelser og takknemlighet for heimbygda mi. Helt fra jeg begynte å satseseriøst som gutte- og juniorløper og fram til dags dato, i motgang og medgang,har jeg fått ubeskrivelig mye støtte lokalt. Langs løypene i Falun og Lathi vardet tett med tydalinger som heiet meg frem til VM- gullene i stafett. Sånnomtrent 10-15 prosent av Tydals befolkning var visst der. Hvilken annenskiløper i verden har en sånn prosentvis stor oppslutning fra innbyggerne iheimkommunen sin? Ingen må tro at jeg tar det for gitt, nei. Jeg setter detveldig, veldig høyt og jeg vet at det også har blitt lagt merke til i Norge, påmesterskap og av FIS.

I Tydal er det mye snø og fortsatt fine skiforhold ifjellet. Fristes du til å ta noen hjemturer utover våren nå?

-Ja, det skal være sikkert. Når jeg tenker tilbake påoppveksten, er skiturene i mai noe av det som står for meg som aller finest.Jeg må fortelle om de to signaturturene mine; den ene hjemme fra Aunemarka,over Ruten og opp på Fongen, videre ned i Ramskaret og opp igjen på Ramfjellet,Tofjellet, Ettfjellet over Ramsjøen og gjennom Fongtrøhaugene og hjem. Denandre ruta er rundt hele Sylmassivet, fra Neadalshytta og gjennom Ekordøra tilSylstasjonen, videre rundt Litjsylen og forbi Syltjønna og ned på Nesjøen. Bådepå ski om vinteren og beina på sommeren, dette er mine turer og mye avidentiteten min ligger her. Fjella og naturen i Tydal betyr utrolig mye for meg.

Pappa Ole Ingebrigt blir pensjonist om noen år, og Dyrhaugridesenter venter på en arvtaker. Hva tenker du om det?

-Jeg tenker at pappa og bestefar har bygd opp noe unikthjemme i Tydal. Rideturene i Tydalsfjella har vært og er livene deres. Finerefrilufts-ferie får man ikke. Men mens de stortrives med å sitte på hesteryggenhele dager og uker, er jeg litt for rastløs til det. Lidenskapen til fjellet ognaturen har jeg nok arvet, men mens de rir på hest, må jeg løpe i fjellet.  

Frisk og skadefri og i ferd med å legge ditt eget løpfor en ny skisesong; er det flere grunner til at du har det bra?

-Jeg har det bra ja og gleder meg til å gå på en ny sesong. Jeg bor på Sverresborg i Trondheim der jeg har kjøpt meg en enebolig og innredet treningsrom i førsteetasjen. Jeg leste i VG at jeg hadde flyttet til Oslo, men det stemmer ikke i det hele tatt. Kjæresten min studerer juss i Oslo, men hun er også “trønder” fra Ranheim, så det blir ikke aktuelt å flytte sørover. Hun får komme seg tilbake til Trøndelag når hun er ferdigutdannet.

Les mer om Niklas Dyrhaug her.