Selbusjøen og Nea-vassdraget

Dette er et leserinnlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

I Selbyggen den 11.juni etterlyser Inger Granby fortgang i tiltaksgjennomføring for Selbusjøen og for oppstart av vilkårsrevisjon for Nea. Ordfører Ole Morten Balstad har fulgt opp med svar og kommentarer fra kommunen i et innlegg 25.juni. Vi i Statkraft har forståelse for ønskene og utålmodigheten. Både tiltaksplaner – fra undersøkelsesfase til gjennomføring – og revisjon av konsesjonsvilkår er lange prosesser med faglig tunge problemstillinger, som kan være en tålmodighetstest for interesserte å skulle følge. Granby og Balstad gir en kortfattet oppsummering som evner å skille de ulike prosessene som går for henholdsvis Selbusjøen og Nea-vassdraget. Statkraft ønsker likevel å gi noen presiseringer knyttet til prosessene, hva som er- og blir gjort og hvordan vi ser på arbeidet videre.

Nea-Nidelv er et komplekst reguleringssystem med totalt 17 kraftverk og 16 regulerte magasin. I kraftproduksjon styres de i sammenheng, og der står også flom og flomdemping sentralt. Reguleringene er bygd ut til ulike tider, og flere konsesjoner er bestemmende for Statkraft sine aktiviteter. For Selbusjø- og Drakstsjøreguleringen er vilkårsrevisjon gjennomført, og oppdaterte vilkår ble fastsatt i 2014. Sentralt i vilkårsrevisjoner er innføring av såkalte standard vilkår for naturforvaltning. Disse gir både miljømyndighetene, ved Miljødirektoratet og Statsforvalteren, og vassdragsmyndighetene ved NVE hjemler til å pålegge undersøkelser og tiltak for å avbøte miljøulemper. Tiltaksplanen som Granby omtaler er nettopp oppfølging av et slikt pålegg, som Statkraft fikk fra NVE i 2016. Ut over tiltak for fisk omfatter planen også erosjon og tilgroing. Statkraft leverte forslag til tiltaksplan i februar 2018 og NVE gjennomførte høring av planforslaget i 2020. Om vi ikke står med lommeboka klar, slik Granby spissformulerer, er Statkraft beredt til å følge opp planen. Vi kan imidlertid ikke foregripe tiltak der myndighetene gjør avveiinger og bestemmer. Vi vil også bemerke at Statkraft ved gjennomføring av planen vil måtte innhente nødvendige tillatelser eller godkjenning av detaljplaner, før vi kan gjennomføre fysiske tiltak i vassdrag. For den videre framdrift er det derfor viktig med en avklaring av tiltaksplanen.

Når bestanden av storørret i Selbusjøen har gått tilbake de siste ti-årene, skyldes ikke dette reguleringene alene. Det er nødvendig å ha kunnskap om flere påvirkningsfaktorer, for å treffe tiltak som har god effekt. Utsetting av fisk er tradisjonelt gjort, og gjøres fortsatt i regulerte vassdrag. Det oppfattes av mange som et effektivt tiltak for fiskbare bestander, men utsettinger har også sine dilemmaer. Det krever blant annet kultivering av fisk som settes ut. Over tid gir dette en risiko for genetisk påvirkning og svekking av den naturlige bestanden. I Selbusjøen er det vist at utsatt fisk utgjør en stor andel av bestanden og at den vil være en konkurrent med yngre årsklasser av villfisk og påvirke naturlig rekruttering.  Statkraft støtter derfor strategien myndighetene har om å avvikle utsettinger og tilrettelegge for naturlig reproduksjon i mange vassdrag, selv om det for oss kan innebære pålegg om nye tiltak. Utsettingspålegget i Selbusjøen, som det er Statsforvalteren som er myndighet for, ble endret i 2019. Av hensyn til å utnytte fisk som alt var i kultivering effektueres omleggingen for Selbusjøen først fra i år. Det er også verdt å merke seg at utsettingene ikke opphører. En vil derfor relativt raskt kunne justere utsettingen igjen, dersom oppfølgende undersøkelser skulle vise behov for det. Krav til evaluering og oppfølgende undersøkelser inngår i utsettingspålegget, med en antydet undersøkelsessyklus på 6 år. På dette viset vil også effekt av tiltaksplanen fanges opp etter hvert som denne gjennomføres.   

Nea er utvilsomt viktig også for ørreten i Selbusjøen. I Nea har vi invitert forskningsmiljøet i Trondheim til å bruke vassdraget som et demonstrasjonsanlegg i de store forskningsprogrammene CEDREN og HydroCen. Forskerne studerer blant annet fiskevandring og mulige tiltak for å tilrettelegge for andre brukerinteresser i og langs regulerte vassdrag. Mer kunnskap om effekter av terskler og mulige tiltak er noe vi i Statkraft har særlige forhåpninger til fra disse studiene, og vi regner med at denne kunnskapen blir nyttig når vilkårsrevisjon for Nea skal gjennomføres. Selbusjøen og Nea er tett knyttet sammen, men de har også sine helt ulike problemstillinger. Beslutningen som tidlig ble tatt om å håndtere dem i to revisjonssaker mener Statkraft var fornuftig. For Selbusjøen er sentrale avklaringer gjort og det jobbes med oppfølging. Dette gir etter vårt syn et godt fundament for å vurdere mulige miljøforbedringer oppover i vassdraget, slik formålet med vilkårsrevisjoner er. Erfaringsvis kan det være interesser som kommer opp mot hverandre i denne prosessen, med behov for prioritering også mellom krav som fremmes. Kommunene har derfor en mer utfordrende oppgave enn man umiddelbart tenker, i det å fremme og koordinere krav inn i en vilkårsrevisjon. Statkraft har formidlet ønske om en aktiv dialog underveis i revisjonen, og vi kan bistå kommunene med informasjon og faktagrunnlag. Kommunene har vært positiv til dette. Statkraft støtter formålet med vilkårsrevisjoner. Samtidig er det vår rolle å være opptatt av reguleringenes nytte for samfunnet gjennom kraftproduksjon, fleksibilitet og flomdemping. Samfunnets nytte av miljøforbedrende tiltak mener vi må være større enn kostnadene. I vilkårsrevisjoner er det imidlertid lokale myndigheter og interesser som definerer innhold og til slutt Kongen i statsråd som avgjør. Vi ønsker å være en konstruktiv og faktabasert part og ser fram til et fortsatt godt samarbeid i Tydal og Selbu når revisjonsprosessen starter.