Nyheter
Natta da nesten all skog i Neadalen ble revet ned
Torsdag ble Neadalen rammet av styrtregn og et tordenvær som man sjeldent opplever maken til i denne delen av landet. Selbyggen har blitt kontaktet av flere innbyggere som omtaler tordenværet som verste uværet de har opplevd noen gang. Men har du hørt om gærnversnatta?
Publisert
Sist oppdatert
Torsdagens uvær var bare «peanøtter» sammenlignet med stormen som tok turen til Trøndelag i 1837. Selbu var blant kommunene som ble rammet av orkanen, som er en av de verste stormene som noen gang har rammet Trøndelag. Det er begrenset med informasjon å finne om stormen, men takket være at noen skrev om den i Namdalen, en av kommunene som ble absolutt hardest rammet, vet vi likevel en del.
Selbyggen tok kontakt med Alf Daniel Moen for å høre lære mer om den dramatiske stormen. Moen er politiker, skogsarbeider og hobbyhistoriker. Han vet ganske mye om desembernatta i 1837, som fikk store konsekvenser for trønderske skoger, inkludert i Selbu.
– Stormen begynte i området rundt Bergen, og økte stadig i styrke oppover langs vestlandet. Da den kom til Trøndelag var den så kraftig at den blåste ned nesten alt av skog over store områder, også i Selbu. Verst gikk det ut over Namdalen, der stort sett alt av skog i hoveddalføret var lagt flatt, sier Moen til Selbyggen.
Et historisk skille i trøndersk skogshistorie
Gærnversnatta står som et markant skille i trøndersk skogshistorie. Konsekvensene var enorme, og i dag er det få trær i Selbu som kan dateres til før 1837-orkanen.
– Skog som er eldre enn fra 1837 er det nok ikke så mye av. Jeg har registrert at der det hugges gammelskog begrenser ofte alderen seg til 160/170 år. Man må nok til helt spesielle områder for å finne eldre skog, sier Moen.
Etter den intense natta for 186 år siden, endte skogen opp med å nærmest bli ufremkommelig for mennesker.
– Mange steder ble det nesten ufremkommelig i skogene på grunn av alt tømmeret som lå der. Det er i rapporter fra Namdalen beskrevet at det var vanskelig å komme seg frem i skogen i mange år etter stormen, faktisk helt frem til 1860-årene.
Angrepet av barkebiller
Mange hus ble også ødelagt som følge av stormens herjinger. En del av trærne som blåste ned, ble deretter brukt til å bygge nye hus, forteller Moen. I tillegg ble mye av det brukt som ved.
– De første årene etter stormen ble vindfallene benyttet av menneskene, men etter hvert ble skogsområdene en ødemark. En annen konsekvens av stormen, var at vindfallene førte til gode forhold for barkebillene. De angrep tømmeret og ødela i tillegg for mye av det som stod igjen av skogen.
Barkebilleangrepene førte også til at mange av trærne tørket opp, noe som gjorde dem lett antennelig.
– Derfor oppstod det en god del skogbranner, sier Moen.
Konsekvensene hadde vært enda større i dag
I dag er det nok kun en bitte liten andel av befolkningen som har kjennskap til gærnversnatta, men det er ingen tvil om at hendelsen har satt dype spor i trøndersk skogshistorie.
– Det var først etter 1860 at det ble tydelig kommersialisering i skogen i form av dampsagbruk, tømmerfløting og papirmassefabrikker. Hadde orkanen skjedd etter dette, hadde den nok fått en helt annen historisk betydning, omtale og konsekvenser. Likevel er det trygt å si at ødeleggelsene etter gærnversnatta var ganske totale, avslutter Moen.
