Når de voksne glemmer det barna skal lære

Vi lærer barna våre at ord kan såre. Vi forteller dem at man skal inkludere, at man ikke skal snakke stygt om andre, og at alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Vi ønsker at barna våre skal vokse opp i et trygt miljø preget av empati. 

Men hva skjer når barna ser på oss voksne? 

Grensen mellom kritikk og karakterdrap 

I den senere tid har vi sett et enormt medietrykk rundt politikere. samfunnstopper, kongefamilien, Kronprinsesse Mette-Marit og Marius Borg Høiby. Sakene er alvorlige, og pressen har en legitim oppgave i å belyse kritikkverdige forhold, maktstrukturer og potensielle lovbrudd. Men i kjølvannet av den legitime journalistikken følger en bølge av noe helt annet: 

• Forhåndsdømming: Sosiale medier flommer over av skråsikre konklusjoner før rettsvesenet i det hele tatt har talt. 
• Personangrep: Det er ikke lenger bare handlingene som diskuteres, men personens karakter, utseende og familie. 
• Uthenging: Ved å koble navn til mørke assosiasjoner (som f.eks. Epstein-saken) uten nyansert kontekst, skapes et bilde som er umulig å forsvare seg mot. 

Mobbing i "sannhetens" navn? 

Det er lett å rettferdiggjøre uthenging når man føler at noen har gjort noe galt. Men hvis vi aksepterer at voksne kan herje fritt med enkeltmennesker i offentligheten, mister vi moralsk autoritet overfor barna våre. 

Når pressen og "folkejuryen" på nett driver med det som i praksis er voksenmobbing, sender vi et signal om at det er greit å tråkke på de som ligger nede – så lenge man har en "god grunn". 

Rettssikkerhet vs. klikk-økonomi 

Vi må kunne skille mellom to ting: 

1. Ansvarliggjøring: At kriminelle handlinger får konsekvenser i et rettslig system. 
2. Ondsindet uthenging: At mennesker brytes ned psykisk av en samlet offentlighet før saken er ferdig belyst.

Ingen er tjent med et samfunn der gapestokken er gjeninnført i digital drakt. Hvis vi mener alvor med at vi vil bekjempe mobbing, må det gjelde alle – også de som står midt i en storm, og også for de vi i øyeblikket ikke liker. 

Vi har historisk sett at slike handlinger har ødelagt flere liv og familier, og det er vel ikke ønskelig, bare for at noen skal utdype meninger det ikke er grunnlag for. Synsing er sikkert spennende, men kan også være drepende.