Monja Kjøsnes er frikjører i Norgeseliten:
– Det gir en mestrings- og frihetsfølelse som er vanskelig å beskrive

Hun tar et siste overblikk, sjekker at hjelmen og skiene sitter som de skal, trekker pusten og slipper seg utfor i den dype puddersnøen som dekker de bratte fjellsidene.

Vi presenterer: Monja Kjøsnes; 23 år, født og oppvokst i Vikvarvet. Har en bachelor i digital markedsføring og er en talentfull frikjører. Hun bor i et jentekollektiv i alpebyen Innsbruck i Østerrike og jobber frilans for Selbu Trykk.

Frykter KI vil overta grafikken

– Jeg dro hjem til Selbu i vår og var kjempeheldig da jeg fikk begynne å jobbe ved Selbu Trykk i juni. I utgangspunktet var det som fotograf, men etter hvert fikk jeg bryne meg på noen grafiske oppdrag, forteller Monja. Sommerjobben ble forlenga, og nå tar hun oppdrag for Selbu Trykk på prosjektbasis, men er også fysisk til stede i travle perioder hvis hun blir bedt om det.

– Jeg trives veldig godt ved Selbu Trykk og har funnet ut at det kanskje er fotografering og grafisk design jeg vil jobbe med, sier Monja som likevel frykter framtidsutsiktene i yrket hun har valgt.

– Jeg blir litt stressa når jeg tenker på kunstig intelligens. I reklame og markedsføring blir det flere og flere aktører som bruker KI når de eksempelvis skal lage en logo. Da vil jo det kreative og personlige uttrykket som ligger i det grafiske bli borte, samtidig som grafikere vil miste kunder. Det er en skremmende utvikling.

Medfødt drivkraft

Helt fra starten av var Monja en spesiell jente. Allerede i barnehagealder kunne hun finne på å klatre opp i det høyeste treet og bli hengende der, fire-fem meter over bakken og juble høyt, til de ansattes store forskrekkelse. Og da Vikvarvet IL fikk sitt eget alpinsenter ved Guldsetsaga, forlangte hun å få være med pappa Johan Peder og storebror Tomas dit hver eneste helg.

– Jeg var vel bare 3–4 år da jeg fikk prøve meg. Først kjørte jeg bare på langrennsski ned anlegget. Foreldrene mine mente det var for kostbart å kjøpe alpinutstyr til meg når jeg var så ung; de ville vente å se om det ble noe av, eller om det bare var et forbigående innfall, forteller Monja.

Men det viste hun fort at det ikke var, så ganske snart ble det full pakke med alpinutstyr. Og da hun gikk i niende klasse på ungdomsskolen, begynte hun også på turn i Stjørdalsblink, noe hun fikk stor nytte av som skikjører.

– Gjennom turninga lærte jeg kroppsbeherskelse. At jeg har unngått større skader, kan jeg nok takke turninga for, sier Monja.

Trangen etter fart, spenning og naturopplevelser er en medfødt drivkraft, tror hun.

– Jeg kan ikke huske annet enn at det har vært slik bestandig. Jeg elsker å være ute i majestetisk natur, og jeg elsker å pushe kroppen til å se hva man kan gjøre hvis man trener og pusher nok. Det gir en mestrings- og frihetsfølelse som er vanskelig å beskrive. Frikjøringa gir meg begge de følelsene på en gang, sier Monja.

Veien til Innsbruck

Etter tre år på medie- og kommunikasjonslinja på Ole Vig videregående skole på Stjørdal, ble det ett år på Møre folkehøgskole. Der fikk hun fordype seg i alt hun likte; friluftsliv, klatring, ski, og surfing. Og der fikk hun også en likesinnet venninne som lanserte en idé om at de kunne dra til Marbella og bo i hennes leilighet der nede høsten i 2022. Ideen ble realisert, og etter det ble det en god del reising.

– Jeg har alltid sagt at jeg har hatt lyst til å reise jorda rundt, og det var jeg i gang med da. Denne høsten begynte jeg med nettstudier, noe som ga meg muligheten til å være hvor jeg ville mens jeg studerte. Så lenge jeg er et sted jeg får drive med skikjøring og surfing, er jeg egentlig fornøyd, sier Monja.

Det som egentlig skulle være en kort ferietur til den østerrikske alpebyen Innsbruck, ble til et varig opphold og bosetting i et kollektiv sammen med to andre jenter.

– Innsbruck er rett og slett et paradis for skikjørere. Hvis man kjøper seg et sesongkort for en hel vintersesong, så kan man benytte seg av 92 forskjellige skianlegg i områdene rundt byen. Innsbruck er også en populær studentby. Ungdommer fra hele verden kommer hit for å kombinere studier og skikjøring, og det er veldig lett å bli kjent med andre som deler interessen din for skikjøring. Du bare drar ut til ett av skianleggene og så kommer du i snakk med noen i heisen. Og plutselig har du fått en ny venn, sier Monja.

– Konkurransekjøring blir kanskje ikke min greie

Den første konkurransen Monja deltok i, var XFree i Ørsta i mars 2023. Der overrasket hun både seg selv og andre med å klinke til med en andreplass, kun slått av Tonje Kvivik, som fortsatt regnes som en av de beste i Norge. At Monja ikke bare er blant landets beste skikjørere, men også kan hevde seg internasjonalt, beviste hun i vinter da hun kjørte inn til en imponerende førsteplass i en World Tour-kvalifisering i Sveits. Likevel er hun i tvil om konkurransekjøring er noe hun vil satse på.

– Frikjøring er en ekstremsport der det handler om å komme seg ned bratte fjellsider. Man blir blant annet vurdert på fart, teknikk, lufttid, triks, kontinuitet og linjevalg. De timene du står der på toppen og venter på tur, er fryktelig nervepirrende. «Dette skal jeg aldri utsette meg for igjen», er tanken som raser gjennom hodet. Men når du kommer velberget ned linja du har valgt, tenker du at «shit», dette gikk jo bra og får lyst til prøve igjen.

– Jeg skal aldri si aldri, men jeg er kommet frem til at konkurransekjøring kanskje ikke blir min greie. I tillegg til at det er en risikofylt ekstremsport som er fryktelig krevende både fysisk og mentalt, er det også veldig kostbart. En konkurranseavgift koster opp mot 130 euro, noe som tilsvarer ca. 1500 norske kroner. Det blir for dyrt for meg, sier Monja.

Heimekjær til tusen

Da Monja ble intervjuet av Selbyggen i august 2024, uttalte hun at Innsbruck var blitt hennes hjemby. Nå har hun justert litt på den tanken.

– Bare på de tre årene jeg har vært i Innsbruck, har klimaforandringene satt sterkt preg på fjellområdene og skimulighetene rundt byen. Isbreene og snøen smelter jo. Det går bare en vei, og det er veldig trist, sier Monja.

I juni i år kom heimlengselen til Selbu og familien i Vikvarvet for fullt.

– Egentlig er jeg heimekjær til tusen, og i Innsbruck er det ikke så mye å finne på om sommeren. Drømmelivet mitt nå er er at jeg fortsatt vil bo i Innsbruck om vinteren, men i Selbu om sommeren, sier Monja som avslutter med denne applausen til Selbu Trykk:

– Jeg kan ikke tenke meg et bedre arbeidsmiljø. Jeg trives veldig godt med arbeidsoppgavene og ikke minst sammen med de artige folka som jobber der. I lunsjpausen er det tull, fjas og latter, noe som passer meg veldig godt, sier skikjørerjenta fra Frampåjaret i Vikvarvet.