Mitt møte med trafikkulturen i Selbu

Da jeg begynte som politikontakt i Selbu, ble jeg fortalt at trafikkulturen her er spesiell. Holdningen til fart, skilting, modifisering av kjøretøy og "tullkjøring" ble beskrevet som noe utbredt. Etter noen uker i bygda ser jeg at det desverre ligger mye sannhet i dette bildet.

Men ikke all ferdsel er farlig. Mange viser tydelig hensyn, følger trafikkreglene og ferdes på en måte som skaper trygghet for alle. Det er mange som respekterer fartsgrenser, lar fotgjengere passere og bidrar til et klima av ansvarlighet og ro i trafikken. Det gjør at både bilister, syklister og fotgjengere kan føle seg trygge.

Selbu har fått kvalitetsstempelet som «trafikksikker kommune» og har en trafikksikkerhetsplan som viser at både politikere og innbyggere ønsker forbedring. Det gir grunn til optimisme. Utfordringene er håndterbare, men de krever at vi ikke lukker øynene for dem. Konsekvensene av en alvorlig ulykke er store – ingen trenger vel en ulykke for å bli minnet om hvor skjør tryggheten er når fart og risiko dominerer?

Jeg har registrert debatten som har vært i kommentarfeltet i sosiale medier om trafikk og atferd i Selbu, hvor flere trekker frem at «kua ikke må glemme at den har vært kalv». Det er riktig – vi skal ikke glemme at også tidligere generasjoner tok sjanser. Men fordi det gikk bra den gangen, betyr det ikke at det alltid går bra. Når ulykken først skjer, rammer den ikke bare den som blir skadet, men også familie, venner og hele lokalsamfunn. 

Jeg registrerer også at det etterspørres flere kontroller fra politiet, og det vil vi selvfølgelig følge opp. Samtidig vil jeg utfordre alle: Er det virkelig nødvendig å melde fra hver gang en patrulje passerer Selbuskogen? 

Å varsle hverandre om politiets tilstedeværelse kan gi en falsk trygghet – det oppfordrer bare til å følge reglene når man tror man blir sett. Den virkelige gevinsten oppnås først når trafikantene kjører forsiktig og ansvarlig til enhver tid, ikke bare når politiet er i nærheten. 

Mitt håp er derfor at alle kan ta med seg dette prinsippet: kjør som om politiet alltid ser deg. Da bidrar vi til tryggere ferdsel hele året, ikke bare under kontroller, og vi reduserer risikoen for alvorlige ulykker som rammer både deg selv og lokalsamfunnet.

Trafikksikkerhet handler derfor ikke bare om kontroller og bøter, men om holdninger. Foreldre og voksne forbilder er avgjørende – ungdom speiler seg i hvordan vi snakker om trafikk og hvordan vi selv oppfører oss bak rattet. Gode holdninger smitter og kan være forskjellen mellom trygg ferdsel og ulykke.

Mitt håp er at vi sammen kan bygge en varig trafikksikkerhetskultur i Selbu. En kultur der vi er bevisste på risiko, snakker åpent om konsekvensene og viser hverandre omtanke – ikke fordi noen peker finger, men fordi vi bryr oss om hverandre og ønsker at alle skal komme trygt hjem.