Min mening: Moslet høydebasseng

I siste nummer av Selbyggen er det en reportasje om «Selbu kommune får tilgang til høydebasseng». Bakgrunnen for saken er en rettstvist der kommunen fikk medhold i tingretten i en midlertidig forføyning som medførte at kommunen fikk adgang til å fjerne en kjetting oppsatt på adkomstvei til Moslet høydebasseng. Artikkelen i avisa er utelukkende basert på fakta som fremkommer i den midlertidige forføyningen. Det er min mening at de berørte grunneierne kommer veldig dårlig ut av Selbyggens fremstilling av saken, da faktagrunnlaget ikke er korrekt.

Jeg skal ikke gå inn på riktigheten av tingrettens kjennelse, men konstaterer at grunneiernes anførsler delvis er mangelfullt gjengitt, som derfor er videreført i avisartikkelen.

Avisa skriver at tre av veieierne ikke har fått medhold fra kommunen i sine krav i en annen tvist, og at kjettingen ble satt opp i frustrasjon over utfallet i denne saken. Saksforholdet er mer nyansert enn dette. Faktum i saken er at kommunen i forbindelse med anleggelse av høydebassenget i 1988 inngikk avtaler med de berørte grunneierne som blant annet regulerer adkomst til ledningsnett og basseng. De foreliggende avtaler har ulike formuleringer når det gjelder kommunens adkomst til anlegget. Noen grunneiere har gitt kommunen adkomstrett til ledningsnett, mens en annen har gitt kommunen veirett til høydebassenget. De juridiske sidene av denne tvisten skal jeg ikke gå nærmere inn på. Det er et ubestridt faktum at kommunen har benyttet Uthusveien – en strekning på ca en kilometer – siden 1988 uten å ta del i utgifter til verken vedlikehold eller snøbrøyting. Grunneierne anførte derfor at når kommunen ikke har oppfylt sin forpliktelse, kunne de ikke ha noen veirett til høydebassenget. Det må være betimelig å stille spørsmål om kommunen virkelig har veirett over grunneiernes eiendom når kommunen i 32 år ikke har bidratt med utgifter til vedlikehold og snøbrøyting. Denne anførsel er ikke drøftet av tingretten og naturlig nok heller ikke nevnt i artikkelen. Kommunen har imidlertid i 2019 opprustet den øverste delen av veien til høydebassenget, en strekning på vel 200 meter. Dette tiltaket ble foretatt ut ifra den forestående ombygging av bassenget. Disse arbeidene har begrenset nytteverdi for grunneierne, da veien på forhånd var mer enn brukbar til deres bruk.

Vegloven § 54 regulerer bruk av privat vei som felles adkomst til flere eiendommer. Etter loven plikter hver eier eller bruker å holde veien i forsvarlig stand ut ifra den bruk de gjør av den. Etter bestemmelsen kan plikten oppfylles ved ytelse av materialer eller betaling av penger. Nå vil kommunen muligens kunne anføre at de ikke har fått noe krav om betaling av disse utgiftene, men faktum er at plikten gjelder uavhengig av varsel om betaling. På bakgrunn av dette må det derfor etter min mening være klart relevant at grunneierne bestrider kommunens veirett.

Tingretten har i brev til en av grunneierne av 9. juli 2020 også uttalt at et brev fra vedkommende datert 2. juli d.å. feilaktig ble lagt i uriktig posthylle og ikke vært kjent for dommeren før etter at kjennelsen ble avsagt. Dette er selvfølgelig uheldig. Det er også feil i ingressen til artikkelen når det uttales at det er fire grunneiere som stengte veien med kjetting. Antallet er uriktig.

Ut ifra sakens spesielle karakterer er det min mening at Selbyggen burde ha gitt grunneierne anledning til å uttale seg og imøtegå de faktiske opplysninger som omhandles i artikkelen, før den gikk i trykken. Dersom dette hadde blitt gjort kunne avisa ha gitt et mer nyansert og balansert bilde av sakskomplekset. En leser som ikke har kjennskap til saken, vil derfor nå lett kunne få inntrykk av at oppsetting av kjettingen var en hevnaksjon fra grunneierne.