Kulturminnefondet: – Vi skulle gjerne ha hatt flere søknader fra Selbu og Tydal

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, er bekymra for utviklingen i Selbu og Tydal. De mottar rett og slett veldig få søknader fra Neadalen. Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet delt ut midler til kun sju prosjekt i dalføret.

Kulturminnefondet er ei statlig tilskuddsordning som siden 2003 har tildelt 1 milliard kroner til restaurering av kulturminner rundt omkring i landet.

– Midlene vi fordeler er våre felles skattepenger som også kommer fra innbyggerne i Selbu og Tydal. Vår observasjon er at siden Kulturminnefondet ble starta i 2003 har det vært veldig få søknader fra Selbu og Tydal. Og når det er få søknader, blir det mindre midler som tilbakeføres til prosjekter i Selbu og Tydal, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

– Mange bor i et kulturminne uten å vite det

Kulturminnefondet er ei tilskuddsordning for kulturminner som eies av private eiere og frivillige organisasjoner.

– Mange bor i et kulturminne uten å vite det. Og når man ikke er klar over det, tenker man selvsagt heller ikke på at man kan søke om statlig støtte til å sette det i stand, sier Bjørgen.

– Hva er grunnen til at selbygger og tydalinger ikke er så flinke til å søke?

– Det er vanskelig å si. Vi har ikke gjort noen konkrete undersøkelser på det. Generelt ser vi at kommuner har oversikt over hvilke kulturminner som finnes, og de kan gjøre mye for å spre informasjon til sine innbyggere. Det er i alle fall ikke mangel på kulturminner i Selbu og Tydal. Det kan også tenkes at vi i Kulturminnefondet kunne ha gjort en bedre innsats for å opplyse om dette, sier Bjørgen.

– Blir ikke freda

Direktøren i Kulturminnefondet understreker et viktig poeng:

– Når folk hører ordet kulturminnefond, er det mange som automatisk tenker på fredning og at man får mange problemer med eiendommen som følge av det. Men slik er det ikke. Kulturminnefondet er utelukkende en tilskuddsordning. Vår oppgave er å hjelpe eierne med sine søknader og prosjekt, sier Bjørgen og fortsetter:

– Dersom vi går inn i et prosjekt, er det med et tilskudd som ofte dekker ca. 30 prosent av totalkostnaden. Ofte har vi noen vilkår til hva midlene skal brukes til, men det blir ingen heftelse ved eiendommen av den grunn, og den blir ikke freda. Med andre ord blir det ingen problemer for eieren selv om man mottar støtte fra Kulturminnefondet.

Seks prosjekt i Selbu, ett i Tydal

Eksempler på prosjekter som kan få støtte er restaurering av kulturminner knyttet til jordbruk, skogbruk, fiske, industri, ferdsel så vel som rullerende kulturminner som veteranbiler og hesteredskap.

Slik er midler til prosjekt blitt fordelt mellom Selbu, Tydal og et utvalg nabokommuner siden 2003:

• Holtålen 925.900 kroner til 12 prosjekter
• Røros 9.333.500 kroner til 85 prosjekter
• Selbu 566.500 kroner til 6 prosjekter
• Tydal 195.000 kroner til et prosjekt
• Stjørdal 1.714.500 kroner til 9 prosjekter
• Malvik 3.001.500 kroner til 14 prosjekter

I Selbu har Kulturminnefondet gitt støtte til følgende prosjekt:

• 2008: Eggaodden skole: 200.000 kr.
• 2009: Hegsetvollen – seterfjøs: 100.500 kr.
• 2010: Selbu prestegård/bygdemuseum: 21.000 kr.
• 2013: Markålanda – Markvold: 130.000 kr.
• 2016: Trønderlåna Morset Nordre – strakstiltak: 15000 kr.
• 2019: Roltdalen – Gamelvollen: 100.000 kr.

Det eneste prosjektet i Tydal som har fått støtte er:

• 2013: Hillmohaugen: 195.000 kr.

– Dekker behovet inn i framtida

– Vår erfaring viser at det ofte er mulig å finne gode løsninger for oppgradering av eksisterende kulturminner, slik at de dekker behovet til gamle og nye brukere inn i framtiden, avslutter Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.