Ung i koronaens tid: – Jeg hatet hvert sekund av hjemmeskolen

Ni ungdommer fra Neadalføret deler sine tanker og opplevelser om hvordan det er å være ung i koronaens tid. Først ute er tre elever ved Selbu ungdomsskole.

Erik Bårdsgård (13)

– 12.mars 2020 ble en mørk dag for meg. Da ble skolene i Selbu stengt ned, og alle elevene måtte ha hjemmeskole. Det er sikkert mange forskjellige meninger om det, men jeg hatet hvert sekund av hjemmeskolen. Det var absolutt ikke saken for meg. Skole er læring, men sytti prosent ligger i det sosiale. Å treffe venner og få være sammen med kompisene dine. Det som får ungdom til å trives på skolen. Skal du lære noe, må du trives. Hvis noen finner på å ta bort det sosiale ved skolen, tror jeg det ville ha blitt opprør.

-Når jeg hører om skoler som blir stengt, blir jeg kjempebekymret for at det kan hende med skolen vår også. Jeg begynte i åttende klasse ved Selbu Ungdomsskole i høst og stortrivdes fra første stund. Jeg har virkelig funnet meg til rette, og livet mitt er så bra som det kan bli. Hjemmeskole igjen er det siste jeg trenger nå.

– Budskapet mitt blir derfor at vi alle må følge smittevernreglene og være ekstra forsiktige slik som vi var i starten av koronapandemien. Holde avstand, vask hendene og ikke berør ansiktet. Det siste må jeg selv skjerpe meg på, for jeg har den uvanen at jeg er fæl til å bite negler. Og så videre; ytt til instruksene fra Erna og ikke dra til utlandet! Vi berger oss godt uten svenskbacon og billig cola et år.      

Sigrid Motrøen Øhlen (15)

-Hverdagen ble snudd på hodet da koronaen kom, og skolen ble stengt ned i mars. Men fordi lærerne våre var så flinke på nett, fikk det ingen store følger for meg. Hjemmeundervisningen var så god som den kunne bli, og dagene gikk med til å gjøre oppgaver og lekser. I og med at jeg ikke fikk treffe venner og hadde lite folk rundt meg, fikk jeg konsentrert meg bedre om skolearbeidet. Jeg følte også at jeg fant meg sjøl og fikk bedre tid til å tenke over ting uten å bli påvirket av hva andre mente.

Men hjemmeskole er ikke like greit for alle.  Under nedstengningen i vår kom det fram at mange strevde både sosialt og faglig da skolene stengte, så jeg håper virkelig vi unngår det nå.

-Det jeg er mest redd for er selve viruset, at det bare skal fortsette å spre seg og at vi ikke får kontroll på det. Håndball, taekwondo og politiske møter i ungdomsrådet får bare vente. Det er bare en ting som teller nå, og det er at vi får stoppet spredningen av dette farlige viruset. Jeg håper de finner en sikker vaksine snart, men jeg er redd det kan ta lang tid.

-Hvis jeg har lært noe av denne pandemien, må det være at vi alle har et ansvar for å ta vare på oss sjøl for derigjennom å ta vare på hverandre. Og så til slutt må jeg si at jeg savner besteforeldrene mine.  Siden pandemien kom har jeg møtt dem bare en gang, og det var utendørs i sommer da vi avtalte å møtes ute på Steinvikholmen. Kanskje går det ikke, men jeg har fremdeles et håp om å få treffe dem i jula.

Oliver Stamnes Melan (14)

– Å være hjemme gikk greit i starten, men så ble det fort veldig kjedelig. Jeg gjorde litt husarbeid og hjalp til fjøset, men det er jo ikke verdens artigste. Leksene var fort unna gjort, og da det ble slutt på håndball, kino og andre fritidsaktiviteter, var det dataspill, eller det vi kaller geiming, som reddet situasjonen for meg. Jeg er glad jeg fikk denne muligheten til å fortelle hva geiming er, og hva det betyr for meg og millioner av ungdommer over hele verden.   

– Tenk deg at du står opp morgenen, alt er stengt ned, du kan ikke gå på besøk til kompisene sine, det er styggvær ute og så har du ingenting å gjøre. Men jeg blir ikke blir ikke deppa for det, for jeg kan ha på meg høretelefonene mine og koble meg på nettet. Det er litt vanskelig å forklare hva spillet går ut på, men vi seks på laget og det gjelder å innta et punkt på kortest mulig tid og før noen andre lag klarer det. Det krever konsentrasjon, tempo, taktikk og samarbeid. Du må kommunisere med de andre på laget, og i og med at jeg har spillevenner fra Storbritannia og mange andre land, må det foregå på engelsk.

-Alle snakker om at koronatiden har skapt mye ensomhet både blant eldre og unge. Gaming kan være en god løsning mot det. Det er omtrent som å være en vennegjeng som er sammen på ordentlig. Vi forteller hverandre hva vi holder på med, hva vi er opptatt av og prater om alt. Den beste spillevennen min er her i fra Selbu, men gjennom gaming er jeg blitt kjent med ungdommer fra hele verden. En ting jeg derfor tenker mye på er at jeg ville ha hjulpet barn og unge som flykter fra krig. Jeg synes at Norge har for streng innvandringspolitikk, og at flere flyktninger burde fått komme hit.