Stor interesse for ny arealplan: – Vi skjønner at dette kan bli inngripende

Arbeidet med arealdelen har tatt lang tid. Det startet allerede i 2019. Nå har prosessen tatt et viktig steg videre.

Den nye planen, som skal erstatte den gamle fra 2012, skal etter planen bli vedtatt høsten 2027.

Godt fornøyd med oppmøtet

Kjartan Løvaas er sektorleder for teknikk, miljø og landbruk i Tydal kommune.

– Først og fremst må jeg si at det var veldig bra oppmøte. Det virker som om vi har nådd ut til mange. Det er interessant at det er så stor interesse knyttet til fritidsbebyggelsen, sier Løvaas.

– Arealdelen skal også ut på en andregangshøring på våren. Hvorfor det?

– Rett og slett fordi vi vet at prosessen med utarbeidelse av forslaget er blitt opplevd som litt lukka. Derfor legger vi opp til to fulle høringer. Det vanlige er at man har én høring og senere én begrensa høring på områdene som det er gitt innspill på i første høring.

Dette sier planforslaget

Kommuneplanens arealdel bestemmer hva et område skal brukes til, som bolig, hytter, næring eller natur og landbruk (LNFR). Det følger også med rammer for hvor store og høye nye bygg kan være. Planen tar også hensyn til natur, vassdrag, flom, skred og reindrift.

Planforslaget setter av tolv nye områder til boligbebyggelse, hovedsakelig som utvidelser av eksisterende boligområder i Græsli, Ås og Stugudal.

Det er derimot ikke planlagt nye hyttefelt, siden det allerede er nok tomter i mange tiår framover. I kommunen er det 361 ledige hyttetomter, der 93 av disse vil imidlertid flyttes. Ifølge planforslaget ønsker kommunen å konsentrere ny hyttebygging til Stugudal og Nøsterlia ved Gammelvollsjøen.

Etter høringsfristen 20. oktober skal alle innspill vurderes, politikerne skal involveres og planen justeres. Våren 2027 blir det ny høringsrunde og nytt folkemøte. Høsten 2027 skal kommunestyret vedta planen.

Planvask skapte bekymringer

Samtidig som forslaget til ny arealplan er ute på høring, går kommunen i gang med planvask. Det betyr at reguleringsplaner som er utdaterte, overlapper hverandre eller ikke lenger er i bruk, kan bli foreslått opphevet.

– Planvask handler om å rydde i eget planverk. Noen planer er fra 70-tallet og er blitt utdatert, men er fortsatt gjeldende og juridisk bindende. Men en planvask kan samtidig bety at man får begrensninger på eiendommen sin som man ikke hadde fra før. Dette ble det ytret flere bekymringer for under møtet, sier Løvaas.

– Hvilke begrensninger kan det være? At man for eksempel ikke får sette opp anneks?

– I ytterste konsekvens kan det bety det. I mange områder med gamle reguleringsplaner kan det bety at man i teorien – og dette blir veldig teoretisk – kunne ha bygd en enkelthytte på 2000 kvadrat. Tomta man har, er egentlig den eneste størrelsesbegrensningen. Nå lager vi et sett med universelle regler. Dette er selvsagt en veldig vanskelig øvelse, og vi skjønner at dette kan bli inngripende for enkelte. Slik jeg leser plan- og bygningsloven, er den en forutsigbarhetslov. Vi prøver å lage et planforslag som er forutsigbart for alle som skal forholde seg til den, sier Løvås og legger til:

– Vi lager forslag og bestemmer ingenting. Vi har riktignok forslagsstillers makt, men så er det opp til politikerne å kna dette og fatte vedtak.