Stort engasjement for revidering av konsesjonsvilkår

Så godt som alle utplasserte stoler i Tydal Kulturhus var fullsatt da det onsdag kveld ble arrangert åpent informasjonsmøte om revisjon av konsesjonsvilkårene for reguleringen av Nea.

-Det er en stor sak for Tydal, sa ordfører Jens Arne Kvello, da han ønsket velkommen til møtet.

Møtet var etterlengtet etter at det egentlig var planlagt tidlig i vår og senere annonsert i august. Begge gangene ble det satt på vent på grunn av koronarestriksjoner mot å samle så mange mennesker. Både selbygger og tydalinger møtte opp for å høre hvordan prosessen legges opp.

NVE om vilkårsrevisjoner

Seniorrådgiver Ingrid Haug i energi- og konsesjonsavdelingen i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) informerte om vilkårsrevisjoner.

-Det er mange gamle vilkår som gjelder og de er fastsatt i en annen tid da det var andre hensyn til miljø som var gjeldende. Disse kan revideres etter 50 år, eller fra og med neste år etter 30 år. Formålet med vilkårsrevisjoner er å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag, modernisering av gitte vilkår og å rydde opp i uheldige vilkår, sa Haug.

Hun forklarte også hva som kan revideres og hva som ikke kan endres.

-Konsesjonsvilkår kan endres, men ikke selve konsesjonen. Blant annet er konsesjonens varighet, høyeste og laveste regulerte vannstand, privatrettslige forhold, økonomiske vilkår og restriksjoner som umuliggjør utnyttelse av reguleringen ikke gjenstand for revidering, sa Haug.

Hun gjorde også rede for hvem som kan kreve revisjon og hvordan et revisjonskrav bør utformes.

-Kravene må være konkrete, begrunnede og må beskrive skader og ulemper som må avbøtes, sa Ingrid Haug.

Hun forklarte også saksgangen i en revisjonssak, nasjonale og internasjonale føringer og sentrale fagtema i en slik sak.

Store tap av kraftproduksjon

Kraftverksjef Andreas Sylte i Statkraft forklarte regulantens, i dette tilfellet Statkrafts, rolle i en revisjonssak. Han tok også opp noen perspektiver for kraftproduksjon.

-Det kommer mer uregulerbar kraft som vindkraft og solkraft, vi vil få mer ekstremvær og det vil bli økende kraftetterspørsel. Vi må derfor bevare vannkraftens kraftproduksjon, sa Sylte.

Han la også frem resultatet av sum-effektanalyser av pågående og fremtidige revisjoner som han mente ville få store konsekvenser for vannkraftproduksjonen.

-Beregninger viser at tapet av produksjon av regulerbar, fornybar kraft, som følge av vilkårsrevisjoner, vil bli mellom 2 og 6,5 TWh per år. I et snittår vil tapet bli 4TWh. Prisen vil øke og kraftsystemets robusthet vil bli redusert, sa Sylte.

Til sammenligning tilsvarer det estimerte produksjonstapet i et normalår 13 ganger årsproduksjonen på Stokkfjellet og 6 ganger årsproduksjonen i Nea Kraftverk. Hele årsproduksjonen i Nea og Nidelva er ca 2,6TWh.

Prosjektleder for revisjoner Arne Anders Sandnes i Statkraft Energi forklarte hvilke tiltak som har en høy kostnad, både øknomisk og samfunnsmessig.

-Det er tiltak som endret driftsvannføring, gradvbis nedkjøring og magasinrestriksjoner som har høy kostnad, medfører produksjonstap, reduserer fleksibiliteten og reduserer flomdempingen. Fysiske tiltak som har med habitat, fiskepassasjer, fiskeutsetting, tiltak for planter, dyr og friluftsliv har en lavere kostnad og medfører ikke tap av produksjon eller fleksibilitet, sa Sandnes.

Han påpekte at 70 prosent av all vannkraft i landet har revisjonsadgang innen 2022.

-Statkraft stiller seg positiv til miljøforbedringer der nytten overstiger kostnadene for samfunnet, sa Sandnes.

Han dro også frem noen suksesskriterier for en revisjonssak.

-Dialog er det aller viktigste. Når en kommune krever revisjon er forventningsstyring viktig, vær realistisk i kravene. Kravene må være tydelige og må prioriteres. Ha en åpen dialog med regulanten, sa Sandnes.

Godt økolgisk potensial  

Bendik Eithun Halgunset representerte Trøndelag Fylkeskommune og Trøndelag Vannregion. Han sitter også i arbeidsgruppa for revisjonssaken i Neavassdraget, sammen med bl.a. Hans Runar Kojedal fra Tydal kommune og Jan Erik Marstad fra Selbu kommune. Han snakket om vannforskriften som handler om livet i vannet.

-En kortversjon av forskriften er forringelsesforbud, pliktige miljømål og at det er en paraply over all vannforvaltning. Godt økologisk potensial er målet og hvilket potensial som ønskes for Nea i vannforvaltningsplanen blir miljømålet. Det bør fremmes som en del av kravet om vilkårsrevisjon, sa Halgunset.

Tore Evavold, plan- og miljørådgiver i Tydal kommune, og Hans Runar Kojedal, sektorleder teknikk og miljø, forklarte kommunens rolle og organiseringen av arbeidet med revisjonssaken.

-Kommunen skal være i førersetet og dette informasjonsmøtet er starten på prosessen. Nå ønsker vi innspill og vi vil ha enkeltmøter med ulike almene interesser. Men vi må være realistisk, dette tar tid, sa Evavold.

-Vi ønsker nå innspill. De kan sendes til enten Selbu eller Tydal kommune. De vil bli samordnet før de går til politisk behandling. Deretter vil kravene bli oversendt til NVE, som avgjør om det skal åpnes revisjonssak. I første omgang ser vi for oss at resten av året i år kan brukes til å komme med innspill og forslag, sa Kojedal.

Spørsmålsrunde

Det ble til slutt åpnet for spørsmål fra salen, og det viste at engasjementet var stort. Gunnbjørn Berggård stilte spørsmål om resultatet kunne bli det samme som sist Tydal krevde vilkårsrevisjon av de eldste konsesjonene i Nea, der kravet ble avvist av NVE. Han stusset også på at Nea, som en av de mest regulerte elvene i landet, ikke var blant de 50 høyest prioriterte vassdragene for revisjon.

-Terskelen for å gjennomføre revisjon er lav og krav om revisjon blir som regel etterkommet. Grunnen til avslaget sist var sannsynligvis at det gjaldt en del av vassdraget. Vi vil helst se hele vassdraget under ett. Grunnen til at Nea ikke er blant de høyest prioriterte er nok stort krafttap ved revisjon, men man kan få til mye med mindre krafttap enn det som er beskrevet, svarte Ingrid Haug fra NVE.

Det ble også stilt spørsmål om HydroCens forskningsprosjekt i Nea mellom Hegsetdammen og Selbusjøen, og om tersklene som er bygd i flere etapper i Nea.

-Tersklene er etablert for vannspeil. Der er kunnskapen endret mye og det er fremkommet kunnskap om at de er til hinder for fiskens vandring. Det er grunnlag for å ta opp i revisjonskravet, sa Arne Olav Sandnes.

Rapporten fra HydroCen vil sannsynligvis være klar i løpet av uka, og kraftverksjef Sylte sa at den først og fremst vil være et godt redskap i revisjonen.

-Rapporten er en anbefaling og ikke pålegg om tiltak. Det er først og fremst et kunnskapsgrunnlag for revisjon. Statkraft handler etter pålegg fra NVE, sier Sylte.

Vi spurte Ingrid Haug om tiltak som HydroCen foreslår for at Nea skal bli en bedre gyteelv for ørret kan iverksettes før revisjonssaken er avgjort.

-Det kan gjøres tiltak parallelt med revisjonen. Hvis noe kan gjøres for å bedre forholdene uten at det reduserer kraftproduksjonen så kan det skje, men det er det ikke tatt stilling til så langt, svarte Haug.