På «sauepuben» er både vertskapet og gjestene sauebønder

Vi er på sauepuben «The Hall In» i landsbyen Usk, nordøst for hovedstaden Cardiff. Her langt ute på bygda samles sauebønder og annet bygdefolk i alle fall 3-4 ganger i uke. Over en «pint» eller tre diskuteres beiteforhold, verdensmarkedets lammekjøttpriser – trolig også siste dagers nytt i nærmiljøet.

Usk, Monmouthshire, South Wales: Også pubeierne er sauebønder. Stephanie og Stewart Savidge driver nemlig i tillegg til puben med sau. De leier små beiter i nærområdet av melkeprodusenter til sine rundt 200 dorsetsøyer for rundt 70 kr/dekar. Samt et rimelig skur for lamming. Søyene lammer 3 ganger på 2 år. For øvrig går dyrene ute hele året.

Heller sau enn pub

– Det er ikke all verdens økonomi i et såpass lite sauebruk, innrømmer Stephanie.

– Hvorfor driver dere med sau da?

– Yes, why? Stewart gliser høyt. Han synes spørsmålet er svært betimelig. Det er tydelig at det ikke er han som er pådriveren bak saueholdet.

– Fordi jeg nyter det og er veldig interessert i sau, svarer Stephanie.

– Vil egentlig heller drive med sau enn pub. Jeg jobber dessuten 25 timer pr. uke på dyreauksjonen i Monmouthshire. Men det er jo puben vi lever av, innrømmer hun.

Propp fullt

Til tross for at vi befinner oss midt i et intensivt landbruksområde ligger puben langt unna for mange av stamkundene. Men både puben og restauranten er propp full denne kvelden. De fleste ankommer med bil.

– Mange bønder jobber alene hele dagen. Som folk flest trenger de sosialt samvær og det får de her. Her drikker de øl og koser seg, sier Stewart.

Lokalsamfunnets hjerte

– Puben er på mange måter lokalsamfunnets hjerte, illustrerer Stephanie.

– Her spiser de mange av måltidene, her feirer mange bursdager og andre festdager. Dette er deres andre hjem.