Slik husker de den store dagen

Den 7. august 1949 ble det lys i de elektriske lampene i Tydal. Folk kunne koke mat uten å ty til vedfyring, og klesvasken gikk mye lettere.

Fra før hadde noen få gårder etablert små, private kraftverk, men med den kommunale kraftstasjonen i Kistafossen fikk alle grendene i bygda tilgang til elektrisk energi.

Gamle planer

Planene om å bygge et eget kraftverk i Tydal kom på bordet så tidlig som i 1912. Kommunestyret, eller herredsstyret som det het den gang, satte ned en komité for å vurdere kjøp av et fossefall, og valget falt på Kistafossen.

Kostnadene for å etablere et kraftverk der ble i 1913 estimert til 50 000 kroner. Dette var en høy sum for en liten kommune, og de folkevalgte ble skeptiske. Den økonomiske situasjonen ble heller ikke bedre under og etter første verdenskrig.

Under andre verdenskrig ble det fart på planene. I beretningen for 50-årsjubileet til Tydal kommunale energiverk, skrev Johanna Østby at de bokstavelig talt mørke krigsårene med kriseparafin og karbidlamper motiverte folk til å realisere kraftplanene. Den 1. august 1943 var det folkemøte i Folkets hus i Ås, og blant de ca. 50 frammøtte var det enighet om at noe måtte skje. De valgte en komité, med lærer Alf Sandnes som formann, som skulle arbeide videre med planene. De engasjerte ingeniør Tormod Moxness ved Trondheim energiverk som rådgiver og konsulent for bygginga, noe han var helt til kraftstasjonen sto ferdig.

Arrangerte "storbasar" i Ås

For å samle inn penger til formålet, ble det tegnet andeler og arrangert basarer. Andelskapitalen kom på 42 100 kroner.

Det ble avholdt flere basarer og fester over hele bygda til inntekt for kraftverket. Den 9. og 10. juli 1944 ble det arrangert "storbasar" i Ås, som ga et overskudd på hele 31 000 kroner. Anslagsvis 1 000 personer var til stede. Under krigen var det svært sjeldent med så store sammenkomster. Det var lenge usikkert om de i det hele tatt fikk lov til å gjennomføre den, men med en del list og smarte argumenter om at parafinlamper, karbidlamper og talglys gjorde husa til brannfeller, fikk de omsider tillatelse.

Offentlig støtte, lån og pengeinnsamling var også med på å finansiere bygginga.

Kraftverket ble bygget

Den 1. januar 1947 ble det første kommunevalgte styret for Tydal kommunale kraftverk satt i sving, med Iver J. Unsgård som formann.

Etter at finansieringa, konsesjonen og andre formaliteter var på plass, kunne bygginga starte. Tromdhjems Cementstøberi bygde kraftstasjon og rørgate. Maskinene ble levert av Kværner Brug og Norsk Electric & Brown Bovery. Linjebygginga var det L.O. Kjellemo som sto for. Husinstallasjonene ble utført av P. Balstad og Haarstad teknikk og Sport AS. I tillegg la bygdefolket ned en betydelig dugnadsinnsats under bygginga av kraftstasjonen.

Tidlig måtte man ta stilling til kraftverkets ytelse. Det var tegnet abonnement for 72 kW. Det ble bestemt at kraftstasjonen skulle bli dimensjonert for å produsere 250 kW. Da regnet man med at stasjonen skulle forsyne hele bygda i lang tid framover, noe som skulle vise seg å ikke stemme.

Bygda fikk strøm

Klokka 18.20 den 7. august 1949 ble strømmen slått på, og bygda fikk elektrisitet. Det vil si: I første omgang var det kun Aunet, Ås og Østby som hadde fått linjenett. Neste byggetrinn gjaldt linje til Græsli/Hillmo og fra Ås til Løvøya. Denne linja ble satt under spenning 26. mars 1950, mens Moen og Stugudal fikk lys i de elektriske lampene til jul i 1951.

Da linjenettet sto ferdig, ble sluttsummen på hele utbygginga over én million kroner.

Elektrisiteten revolusjonerte hverdagslivet til bygdefolket. Brannfarlige parafinlamper ble byttet ut med elektrisk belysning, vedkomfyren ble erstattet med elektrisk komfyr eller kokeplate, og snart gikk folk til innkjøp av vaskemaskin.

TEV-ingeniør Tormod Moxness, som var innleid som konsulent, skjønte tidlig at det var potensiale for mye mer kraftproduksjon i Tydal. Dette tok han høyde for under utbygginga. Blant annet ble rørgata dimensjonert med dette i tankene. Og ganske riktig: Det tok ikke mange åra før en mye, mye større kraftutbygging startet i bygda. For å få nok elektrisk kraft til utbygginga, søkte TEV om leie av 100 kW i Kistafossen i 1955. Året etter utvidet de kraftstasjonen og satte inn en ekstra maskin på 300 KW.

Kortvarig drift

Kistafossen kraftstasjon fikk et relativt kort liv. Med den storstilte Nea-utbygginga ble det mindre vassføring i elva, og i tillegg ble stasjonen overflødig. Nå var det TEV som sto for kraftproduksjonen, og maskinene i Kistafossen ble slått av i 1960.

Dermed sluttet Tydal kommunale kraftverk med kraftproduksjon og gikk over til å bli en ren strømdistributør. Senere ble navnet endret til Tydal kommunale energiverk. Historien om Tydal kommunale energiverk slutter i 2012, da kommunen vedtok å selge selskapet til TrønderEnergi.

I dag fungerer Kistafossen kraftstasjon som museum som forteller om den betydningsfulle krafthistoria i Tydal – både om det kommunale kraftverket og om Nea-utbygginga.

Strømmen kom midt i slåttonna

Selv om drifta i Kistafossen kraftstasjon ikke varte så veldig lenge, er det liten tvil om at stasjonen revolusjonerte tydalingenes hverdag.

Ole Einar Aashaug var 10 år gammel da det kom strøm i hus og han husker godt denne augustdagen.

– Det var midt i slåttonna. Vi holdt på med hesjing da mor kom og sa at nå lyste det. Det høyst nødvendige av stikkontakter og lyspunkt var installert på forhånd. At vi fikk strøm var selvsagt stor stas, sier Aashaug.

– Hvordan ble hverdagen endret hjemme hos dere?

– En av de største nytteverdiene var at man fikk elektrisk lys i fjøset. Før måtte man ha med oljelampe når man skulle gjøre fjøsstellet. Når man bare kunne trykke på en bryter for å få lys, ble det en helt annen situasjon, sier Aashaug.

Han legger til at de også hadde kokeplate, men vaskemaskin kom senere.

Elektrisiteten ble karriere

– Jeg husker ikke så mye fra selve dagen vi fikk strøm, men jeg husker vi hadde kokeplate og en varmeovn. Og så hadde vi fått installert lys på forhånd, forteller Karl Nygård.

Tydalingene fikk en enklere hverdag, og for Nygård personlig har elektrisiteten hatt en ekstra betydning. Etter hvert skulle det nemlig vise seg at elektrofaget ble en stor interesse for ham. Han gikk yrkesskole, teknisk skole og høgskole, der han ble ingeniør innen sterkstrøm. Han jobbet i en mannsalder i Trondheim e-verk.

I flere år har han dessuten formidlet historien til både turister og skoleklasser i kraftverksmuseet i Kistafossen.

En enklere hverdag

Joralf Østby var guttunge da arbeidet med kraftstasjonen og kraftlinjene kom i gang.

– Jeg husker det var mye dugnadsarbeid for å få opp kraftlinjene. For å få på plass stolper til lavspentlinjer, måtte man gi noen grantrær. Alle skulle bidra. De hadde sikkert ikke så mye penger de som skulle bygge ut heller, sier Joralf Østby.

– Husker du hvilke elektriske apparater dere hadde i Bersvendsgarden på den tida?

– Det første vi kjøpte var ei gammel dobbel kokeplate. Det ble en stor forandring sammenligna med å fyre på vedkomfyr. Etter hvert ble det også vaskemaskin. Den var delvis hjemmelaget. Vi kjøpte en liten halvhesters elektrisk motor, og så bygde vi en slags kasse og satte på en trommel som førte vannet rundt. Det ble atskillig enklere enn å bruke vaskebrett, sier Østby.

I tillegg var elektrisk belysning en revolusjon i hjemmet.

– Det var ikke så forferdelig mye lys fra de gamle oljelampene. Skulle man sitte og gjøre lekser på kveldene vinterstid, måtte man sitte veldig nær lampa, forteller Østby.

Han forteller også at det ble installert overforbruksmåler. Dersom man brukte mer strøm enn det man hadde bestilt, ble det registrert av måleren og man måtte betale litt mer. Alternativt kunne man bruke noe som ble kalt "vippe", som koblet ut strømmen dersom man nådde kvota si og man måtte redusere forbruket.

Joralf Østby husker at et lynnedslag satte kraftstasjonen ved Kistafossen ut av spill for en periode.

– Ikke lenge etter at stasjonen ble satt i drift, ble det lynnedslag i kraftstasjonen. Hvor mye utstyr som ble skada, husker jeg ikke, men vi ble uten strøm ei stund, sier Joralf.

Skal markeres under Tydalsvukku

Det skal ikke være noen særskilt markering av den 75 år lange krafthistorien på selve jubileumsdagen i Tydal.

Men styreleder i Tydal museums venner, Børge Hanssen, forteller til Selbyggen at de planlegger å ha et arrangement under Tydalsvukku i oktober. Da skal elektrisitetens betydning for bygdefolket løftes fram under en egen temadag.

Kilder:
Jubileumsberetning for 50-årsjubileet for Tydal kommunale kraftverk, skrevet av Johanne Østby
Tydalsboka, bind to, skrevet av Sigvart Tøsse