Bekymret for ørreten i Nea og Selbusjøen

John Simonsen er en pioner innen lakseoppdrett og har vært fiskeinteressert hele livet. Han er svært engasjert i fisken i Selbusjøen, og nå kommer han med flere varsku.

– I lakseelver er man livredd for å få oppdrettslaks i elva, men i Nea går man motsatt veg. Oppdrettsørreten gjør at det genetiske mangfoldet i elva forsvinner, sier John Simonsen.

I Selbusjøen er det tatt flere ørreter som mangler fettfinne. Det betyr at den er utsatt oppdrettsfisk.

Simonsen er bekymret for at ørreten som er der fra før blir fortrengt av oppdrettsørreten. Etter at ørretyngelen begynner å vokse, er den 2-10 gram om høsten. Den møter derfor tøff konkurranse fra oppdrettsørret som er ca. 70-100 gram når den settes ut.

– Oppdrettsfisken vil legge beslag på de beste plassene i elva. Den vil få et forhold til elva, slik at den også vil komme tilbake, sier Simonsen.

Men dette er bare én av bekymringene.

– Tersklene er en forferdelighet

Etter reguleringa er det bygget mange terskler i Nea. Dette er først og fremst et estetisk tiltak.

– Tersklene er en forferdelighet. Undersøkelser har vist at det er hovedsakelig ørekyte som holder til i det stille vannet. Tersklene legger beslag på enorme områder i elva, slik at ørreten ikke bryr seg om området. Alle terskler i Nea bør åpnes, slik at det blir god vanngjennomstrømming, sier Simonsen.

Minstevannføring om vinteren

På sommerhalvåret er Statkraft pliktig til å ha så mye vanngjennomstrømming i Nea at fisken kan gå opp i elva for å gyte. På vinterhalvåret er det betydelig mindre vann i elva og deler av elvebunnen blir tørrlagt, noe som får negative konsekvenser for eggene.

Simonsen mener Statkraft, Tydal kommune og Selbu kommune må bli enige om minstevannføring på vinteren.

– Jeg har ikke nok kompetanse til å si noe eksakt hvor stor minstevannføringen på vinteren bør være, men jeg tror at minimum 5 kubikkmeter i sekundet vil gjøre en stor forskjell, sier Simonsen.

Elv i elva

En annen faktor som Simonsen mener har vært svært ødeleggende for ørreten, er at det er gravd elv i elva flere steder i Nea. Hensikten med dette er å få bedre vanngjennomstrømming.

– Med stor sannsynlighet ble det gravd opp tungmetaller, og det kan ha fått negative konsekvenser. Vi vet at fisk vil dø dersom den får i seg for mye tungmetaller, sier Simonsen og fortsetter:

– Hvis det er tungmetaller i Nea hvor det ble gravd elv i elva, bør dette undersøkes. Her er det Statkraft som står ansvarlig.

Han legger til at det ikke ble tatt noen vannprøver i Nea i forbindelse med graving, noe han mene burde ha vært gjort.

Få – om noen – sitter på like stor kunnskap om geologien i dalføret som Ola A. Hårstad. Han sier til Selbyggen at han ikke kan bekrefte Simonsens teori, men han synes den er interessant.

– Løsmassen som ligger i Nea kommer opprinnelig sørfra og østfra. Isen grov løs massene og dro den med seg hitover for 10 000 år siden. Da passerte den områder som Grønskaret, Kjølifjell og Killingdal, som senere ble gruvefelt. I disse løsmassene var det tungmetaller som kobber, sink og kanskje litt arsen. Men elva har jobba med dette i 10 000 år, og da er spørsmålet hvor mye av dette som fortsatt ligger igjen. Det våger jeg ikke å svare på, sier Ola A. Hårstad.

Han støtter imidlertid fullt ut kravet om økt minstevannføring i Nea for å bedre vilkåra for ørretyngelen. Han legger til at "jojo"-reguleringa av elva fører til store negative konsekvenser for yngelen, noe som også støttes av Simonsen.

Simonsen viser til at i juli 2017 ble det oppdaget store mengder død fiskeyngel nedenfor utløpet ved Bogstadhølen i Nea. Fiskeoppsynet i Nea elveeierlag sa til Selbyggen den gang at dette var resultat av Statkraft sin "jojo"-regulering. Statkraft svarte at de ikke hadde brutt konsesjonsvilkårene og at de hadde redusert vannføringen den aktuelle ettermiddagen for å etterkomme et ønske fra en bonde som hadde transportbehov over elva.

– Et hardt pressa system

Arne Jørgen Kjøsnes er ferskvannsbiolog og jobber som senioringeniør i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Han understreker at reguleringa har hatt flere uheldige konsekvenser for ørreten.

– Dersom det ikke har vært noe regulering i Nea-systemet, ville det ha vært en helt annen situasjon for ørreten i Selbusjøen. Det er et hardt pressa system, der nesten alt vannet som kommer ut i Selbusjøen har gått gjennom en turbin, sier Arne Jørgen Kjøsnes.

Ørekyta trives ovenfor tersklene

Han sier til Selbyggen at det stille vannet i terskelbassengene fører til mer ørekyte.

– I mange regulerte elver er det bygget terskler, først og fremst som et visuelt tiltak. I Nea finnes det mange høge terskler, noe som fører til at mesteparten av vannet i elva blir stillestående. Dette gir blant annet dårlige gyteforhold for ørreten fordi der ørreten skal gyte bør det være en viss vannhastighet. I tillegg kommer det sand og jord med elva som faller ned til bunnen, og over tid pakker dette seg inn mellom steinene. Da forsvinner hulrommene, og ørretyngelen har ingen steder å gjemme seg, sier Kjøsnes og fortsetter:

– Ørekyta stortrives derimot i det stille vannet. Ørekyta, som er en karpefisk, er ikke en like god svømmer som ørreten og trives derfor godt i terskelbassengene i Nea. Ørekyta ser du ofte som store stimer, og den konkurrerer mot ørreten når det gjelder å skaffe mat.

Terskler blir barrierer for ørreten

Kjøsnes legger til at en annen negativ konsekvens med tersklene, er at de små ørretene har problemer med å passere dem motstrøms. Dermed får den ikke til å vandre opp elva.

NINA (Norsk institutt for naturforskning) har undersøkt hvordan tersklene påvirker ørretbestanden i Nea. De har funnet ut at terskler er barrierer for ørretens gytevandring fra Selbusjøen og oppover i Nea.

– Dette gjelder spesielt i perioder med lav vannføring, sier seniorforsker Line Elisabeth Sundt-Hansen i NINA.

Hun fortsetter:

– Vi ser at ørretbestanden er oppdelt og at oppdelingen sammenfaller med flere av tersklene som er definert som vanskelige å passere. Tersklene har slik sett ført til at særlig de øverste gyteområdene ikke hvert år er tilgjengelig for gyteørreten som vandrer opp fra Selbusjøen. Vi har også brukt genetiske metoder for å se hvor mange gytefisk som faktisk bidrar til å lage avkom og ser at det er det færre foreldre enn det vi forventer for ei så stor elv som Nea.

Hun sier det samme som Kjøsnes i NVE om at tersklene fører til gunstige forhold for ørekyta og at gyteforholdene for ørreten blir verre. Imidlertid mener hun at det å fjerne alle tersklene ikke vil være en god løsning.

– En stor del av den naturlige vannføringen er fraført store deler av Nea, og en ren fjerning av alle tersker i Nea vil heller ikke bidra til å bedre situasjonen til ørreten, fordi elvebredden enkelte steder er svært bred og vannet vil da bare så vidt dekke elvegrusen. Derfor kan en kombinasjon av å endre utforming på enkelte terskler og å fjerne andre terskler for å få et mer elveliknende miljø, være en god miljøløsning, sier Sundt-Hansen.

Har fått ny kunnskap om terskler

Kraftverkssjef i Statkraft, Andreas Sylte, sier til Selbyggen at tersklene i Nea er bygget etter pålegg fra Industridepartementet (22/8 1968) og fra NVE (9/5 1990).

– Statkraft kan ikke fjerne eller endre terskler uten et nytt vedtak fra NVE, sier Sylte til Selbyggen.

Han forteller at gjennom et forskningsprosjekt (Hydrocen-prosjektet) har de fått oppdatert kunnskap om hvilken påvirkning tersklene har for livet i elva, samt innspill til hvordan tersklene kan utformes for å oppnå forskjellige mål.

– Denne kunnskapen er brakt inn i den pågående vilkårsrevisjonen, og en beslutning om endrede vilkår vil etter hvert komme der. Statkraft har imidlertid startet et arbeid med tanke på å prøve ut en endring i utforming av noen av de nederste tersklene, men gjennomføring må godkjennes av myndighetene. Samtidig blir det nå gjort ungfiskeundersøkelser på det samme stasjonsnettet som ble brukt i Hydrocen-prosjektet (utført av TOFA), slik at vi har sammenlikningsgrunnlag når vi skal vurdere hvilken effekt et eventuelt tiltak har hatt, sier kraftverkssjef Sylte.

Mener mer vannføring vil være det beste

Fra 1. mai til 1. oktober er Statkraft pålagt en minstevannføring på 1,5 kubikkmeter i sekundet nedstrøms Heggsetdemningen.

Arne Jørgen Kjøsnes i NVE mener at det største problemet for ørreten i Nea er at vannføringa er så lita.

– På høsten, når ørreten går opp i elva for å gyte, er det gjerne mer vannføring. Om vinteren er det derimot ikke noe krav om minstevannføring, og da vil jeg tro at mye av rogna fryser eller tørker – og dermed dør, sier Kjøsnes.

Han mener tiltak som "elv i elv"-graving og åpning av terskler, vil bedre forholdene. Men han har ikke tro på at dette vil føre til at Nea blir ei like bra fiskeelv som den var for 20-30 år siden. Han mener mer vannføring – både på sommeren og på vinteren – vil være det beste tiltaket.

Også Line Elisabeth Sundt-Hansen i NINA understreker at lite vannføring gjør det vanskeligere for ørreten å vandre opp og ned elva.

– Dermed påvirker det tilgangen til gyteområder, som begrenses ved lave vannføringer i gyteperioden fordi mange av tersklene blir umulig å passere. En del av tersklene er i utgangspunktet vanskelig å passere, derfor vil enhver økning i vannføring sammenlignet med dagens situasjon være positivt, særlig når gyteørreten fra Selbusjøen skal vandre opp til gyteområdene i Nea. Dette er en av årsakene til at vi har foreslått å gjøre endringer på tersklene slik at de blir lettere å passere, uavhengig av om det blir endringer i vannføring, sier Sundt-Hansen.

John Simonsen antyder at Nea bør ha en minstevannføring på 5 kubikkmeter i sekundet på vinteren. Verken Kjøsnes i NVE eller Sundt-Hansen i NINA ønsker å slå fast noen eksakt anbefaling på stående fot.

På spørsmål om det er aktuelt for Statkraft å gå i dialog med kommunene om minstevannføring på vinterstid, svarer kraftverkssjef Andreas Sylte:

– Krav om minstevannføring i Nea er ett av mange krav som er kommet inn til behandling i den pågående vilkårsrevisjonen for Nea. Statkraft bidrar aktivt i vilkårsrevisjonen med fagkunnskap om dagens forhold i vassdraget, konsekvenser av krav som er kommet inn, samt forslag til hvordan de forskjellige målene kan oppnås gjennom alternative løsninger. Vilkårsrevisjonen vil ende opp med oppdaterte krav fra myndighetene til regulanten, som deretter blir iverksatt.

Tungmetaller?

Når det gjelder graving av "elv i elv", er hensikten å samle vannet i et smalere løp med høyere vannhastighet og dermed gjøre forholdene bedre for ørreten og verre for ørekyta.

Så lenge det ikke foreligger noen vannprøver eller jordprøver, ønsker ikke Arne Jørgen Kjøsnes i NVE å spekulere i hvorvidt det er forekomster av tungmetaller i elva.

Line Elisabeth Sundt-Hansen ønsker heller ikke å spekulere i dette, men sier:

– Vi har ikke gjennomført undersøkelser av tungmetall i Nea i tilknytning til tiltaket "elv i elva". Men på generelt grunnlag kan det være tungmetaller i grunnen i nærheten av områder med tidligere gruvedrift.

Andreas Sylte i Statkraft sier at det foreløpig er vanskelig å svare på hvorfor det ikke ble gjort vannprøver og jordprøver i forbindelse med "elv i elv"-graving.

– Vi må eventuelt også gå gjennom både krav og hva som ble utført i forbindelse med etablering av "elv i elv". Tiltaket ble for øvrig i sin tid iverksatt for å bedre forholdene for ørret, samt å gjøre det mindre attraktivt for ørekyte, sier Sylte.

Jojo-regulering

Men når det kommer til jojo-regulering, er forskningen klar og tydelig på at konsekvensene for fisken er uheldig.

– Det er godt dokumentert at jojo-reguleringa påvirker fisken negativt, sier Arne Jørgen Kjøsnes i NVE og utdyper:

– Dette påvirker fisk som står grunnere, eller er i en forsenking i elvebunnen. Da kan fisken bli stengt inne og dø når vannstanden plutselig blir lav. Dessuten går det negativt ut over bunndyr, som er næring for fisken. Om man bruker lang tid på å senke vannstanden, vil sikkert en del fisk merke at det blir mindre vann og dermed "følge med" vannet ut i elva og unngå å bli stengt inne og dø.

På spørsmål fra Selbyggen om hva som er Statkraft sin policy når det gjelder jojo-regulering, svarer Andreas Sylte:

– Statkraft er en kraftprodusent og bidrar til at produksjon av elektrisk kraft hele tiden dekker forbruket. Forbruket i Norge varierer betydelig gjennom døgnet, og derfor må også kraftproduksjonen variere. Dette gjelder også for kraftverkene i Nea-Nidelv-vassdraget. Magasinkapasiteten vi har i vassdraget gir fleksibilitet til å variere produksjonen, både gjennom et døgn og mellom sesonger. Det er krav til hvordan denne fleksibiliteten kan utnyttes, og disse kravene blir hele tiden tatt hensyn til. Eventuelle uheldige konsekvenser av dagens kjøring blir vurdert i vilkårsrevisjonen og kan gi endrede krav, for eksempel knyttet til hvor raskt en produksjonsendring kan gjøres i utvalgte kraftstasjoner.

Nye konsesjonskrav?

Tydal og Selbu kommuner sendte i fjor krav til NVE om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringskonsesjonene i Nea-vassdraget fra Tydal og Selbu kommuner. Da er det vanlig prosedyre at NVE sender kravene over til konsesjonæren, i dette tilfellet Statkraft, for kommentar. Statkraft svarte på kravdokumentet i mai 2024.

– På bakgrunn av innkomne krav og Statkrafts kommentarer vil NVE nå vurdere om vi skal åpne eller ikke åpne en vilkårsrevisjon, forklarer seniorrådgiver Ingrid Haug i NVE.

Hun sier at NVE vil prioritere vilkårsrevisjoner i vassdrag med miljømål og tidsfrister for måloppnåelse i godkjente regionale vannforvaltningsplaner, og Neavassdraget har tidsfrist for måloppnåelse innen 2033.

– Så lenge kravene ligger innenfor det som er formålet med en vilkårsrevisjon, nemlig å forbedre miljøforholdene i de regulerte vassdragene våre, er terskelen normalt lav for å åpne en slik vilkårsrevisjon, sier Haug og fortsetter:

– Dersom NVE åpner for vilkårsrevisjon i Neavassdraget vil Statkraft få en frist til å utarbeide et revisjonsdokument som vil bli sendt på høring. Alle som ønsker det vil da få mulighet til å sende inn enn uttalelse til oss. Videre skal det gjennomføres befaring der alle som har uttalt seg i saken vil bli invitert til å delta. NVE vil deretter utarbeide en innstilling, eller anbefaling, til Energidepartementet med forslag til nye konsesjonsvilkår. Energidepartementet vil gjøre sin saksbehandling, og endelig vedtaket blir tatt av Kongen i statsråd.

– Når kan man i så fall vente at saken er ferdig?

– Saksbehandlingstiden varierer med saksomfanget, men revisjonssaker er ofte komplekse med mange interesser og hensyn som må avveies. Miljøforbedrende tiltak som eksempelvis minstevannføringer og magasinrestriksjoner på reguleringene må avveies i forhold til regulerbar kraftproduksjon og samfunnsnytten, sier Haug.