– Jeg har noe å glede meg til hver dag – det er en gave

Forrige gang Selbyggen «gjorde opp status» med kunstner Else Fagerheim, var vi nesten på tampen av pandemiåret 2020. Da jobbet hun fra loftet på Pistuggunj hjemme i Vikvarvet. Tre år etter driver Else med kunsten sin som aldri før, men fra et helt annet lokale. 

Den kreative damen er opprinnelig fra Ranheim i Trondheim, men endte opp i Selbu via livets kriker og kroker for snart ti år siden. For åtte år siden bestemte seg for å satse mer på kunsten. 

– Jeg var en del av et kunstnersamarbeid på Stjørdalen i fire år. Der drev jeg med både med kurs og hadde elever. På grunn av pandemien fikk vi også tilskudd til å ha sommerskole for barn i to uker, og det var bare et eventyr, forteller Else.

Fra kunsterkollektiv til gammelskolen

På Stjørdalen hadde kollektivet flere utstillinger, blant annet på Hellsenteret, men Else kjente etter hvert på at veien fra Vikvarvet til Stjørdalen ble for lang. 

– Jeg har problemer med synet, noe som gjør det vanskelig å kjøre i mørket, så da måtte jeg ta bussen opp og ned i tillegg. Det ble rett og slett for krevende, forteller hun. 

Da hun fikk nyss om at skolen i Øverbygda skulle legges ned, og at den nye eieren Kyllo Maskin skulle leie ut rom i den gamle skolen, så hun sin mulighet.

– Jeg fikk full omvisning og da jeg fikk se dette rommet i første etasje bestemte jeg meg tvert, forteller kunstneren. 

Rett etter inngåelsen av leieavtalen dro hun i veg på et toukers malekurs, men samboer Noralf Aune fikk nøklene til rommet og pusset opp hele sulamitten mens hun var borte. 

– Siden den gang har det bare vært så gøy, og Kyllo Maskin har vært utrolig greie, forteller hun smilende.

Hun åpnet sitt Studio F offisielt den 1. oktober i fjor, og det var mange som tok turen på åpningen. Også husflidsmessa som ble arrangert på skolen kort tid etter genererte mye besøk.  

– Den tok helt av. Det sto biler langt nedover vegen her, og vi åpnet opp mellom studioet og gymsalen. Mange var innom, så det ble alt i alt en strålende start for meg her, sier Else. 

«Alt» kan males på

Skal man dømme ut fra hva som befinner seg i studioet er det få grenser for hva Else kan male, og ikke minst hva hun kan male på.

– Jeg har restaurert flere gamle ting med maling og rosemaling. Det er trestoler, dørskilt av både tre og skifer, kister, smørbutter, skåler og etasjefat. Jeg har til og med restaurert en gammel rokk, forteller Else, som legger til at hun gjerne tar på seg flere oppdrag. 

– Drømmen er å få male et helt barnerom, det har jeg bestandig ønsket meg. 

Malekurs

En annen viktig del av Elses geskjeft er malekurs og åpne maledager. 

– Nybegynnerkurset i akrylmaling som jeg holdt på nyåret med seks deltagere ble en suksess, og jeg har planer om å få i gang et helgekurs igjen i høst. Dessuten kan hvem som helst komme på åpen maledag hver tirsdag. Om du har et prosjekt stående på loftet som du har dårlig samvittighet for at du ikke har gjort noe med, er det bare å komme, oppfordrer Else. 

Hun legger til at kursdeltagere som ikke rekker å bli ferdig med bildet sitt kan bruke disse tirsdagene for å få fullført. 

– Jeg bruker mest Facebook og Instagram i markedsføring av kurs og den slags, så anbefaler interesserte om å følge meg der, forteller hun. 

Kunstens kraft

På spørsmål om hva maling gjør med folk, har Else svaret klart umiddelbart. 

– Det er veldig mange som blir rystet over hva de faktisk får til. Man glemmer seg selv, blir oppslukt av det man driver med, samtidig som man skaper noe fint og føler mestring. Det er rene kinderegget, ler hun, og legger til:

­– Det er helse i hvert penselstrøk. Jeg sliter med diverse fysiske plager, og det er det mange som gjør, men når man maler glemmer man at man har vondt og at det er tussig.

I tillegg syns Else det er veldig givende å glede andre med kunsten hun skaper. 

– Folk blir så glade når man har malt noe for dem på oppdrag, eller hvis de ser et bilde de umiddelbart får en følelse rundt. Det kan til og med komme en tåre hos enkelte. Det syns jeg er veldig fint, uttrykker hun. 

Hun understreker at dette er kun en hobby, men en viktig del av livet da hun ellers er ufør. 

– Hadde det ikke vært for dette så vet jeg ikke hvordan det hadde gått med meg. Jeg har noe å glede meg til hver dag – det er en gave. Hele livet har jeg holdt på med «småtteri» innen kunst, men aldri så mye og konkret som jeg har gjort de siste årene. Nå klarer jeg ikke la vær, jeg må bare holde på, forteller Else åpenhjertig.

– Alle får til dette

Hun er opptatt av god atmosfære på kursene sine, og at det ikke skal være noe stress.

– Mange tror nok at man sitter der med penselen og et tomt lerret og venter på inspirasjon, men slik er det ikke. Nå er ikke jeg så «flagrende» av meg, og er heller ikke typen som setter meg på gulvet og «lar penselen bare gå», men jobber mer konkret med det som omgir meg, spesielt naturen. Jeg bruker ofte bildemotiver for å se etter. Til og med Vebjørn Sand bruker bilder på mobilen som referanser mens han maler, sier Else og avslutter: 

– Alle får til dette, og det starter med å bruke øynene. Så kan jeg lære deg hvordan du blander farger og bygger opp et maleri fra bak- til forgrunn for at det skal bli bra. Du mislykkes aldri, det er bare et maleri. Du kan alltids male over.