– Minstepensjonistene i Norge lever under fattigdomsgrensen i EU. I ett av verdens rikeste land er det under enhver anstendighet.

Sist torsdag inviterte Selbu pensjonistforening til åpent møte og foredrag med leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Selbyggen fikk en prat med pensjonistlederen og den tidligere fagforeningskjempen før han entret podiet i Tælet kultursal.

– Først vil jeg takke pensjonistforeningen for invitasjonen. Vi i Pensjonistforbundet er veldig opptatt av å få til et godt samarbeid med de enkelte foreningene utover landet. Det et de som er nærmest medlemmene og dermed grunnmuren i arbeidet vårt. De lokale foreningene er også viktige medspillere for kommunen. Jeg har forstått at det jobbes godt her i Selbu og gleder meg kveldens møte, innleder Davidsen.

Mye å kjempe for

«Pensjonistenes levevilkår» var hovedtemaet for kveldens møte, og Davidsen går rett på sak.

– Minstepensjonistene i Norge mottar cirka 230 000 kroner i årlig grunnbeløp fra folketrygden. Fattigdomsgrensen i EU er på 260 000 kroner. Minstekravet vårt er at alle skal opp på dette minimumsnivået. Ingen skal ha mindre enn 260 000 kroner å rutte med, sier Davidsen som mener at de fleste pensjonistene i Norge har det bra, men at forskjellene øker raskt, og at de med dårlig økonomi fra før har store utfordringer.

– Pensjonistforbundet vil ha en regulering av alderspensjonen i folketrygden om lag på nivå med lønnsveksten. Siden 2014 hadde vi nedgang i kjøpekraften hvert eneste år fram til 2020, men i 2021 klarte vi å endre på det. Med den galopperende prisveksten vi har på alle varer og tjenester nå, blir dette vårt desidert viktigste krav til neste års statsbudsjett, sier Davidsen.  

Vil ha tilbake forhandlingsretten   

I tillegg til en årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden, er tilbakeføring av forbundets forhandlingsrett en høyt prioritert sak, opplyser Davidsen.

– Pensjonistforbundet hadde forhandlingsrett på alderspensjonen i folketrygden fra 1979 til 2011. Da kom pensjonsreformen, og med den ble forhandlingsretten erstattet med drøftinger. Det ble noe helt annet, sier Davidsen.   

Forhandlingsrett dreier seg om økonomi, men også andre områder som berører pensjonistenes levekår og mulighet til deltakelse, forklarer han.  

– Retten til opplæring i digitale verktøy, tannbehandling, gode botilbud og en eldreomsorg preget av kvalitet, tilgjengelighet og god bemanning kommer til å kreve en bedre organisering av pensjonistarbeidet fremover, sier forbundslederen.

– Pensjonistene i Norge har ikke de samme påvirkningsmulighetene som de yrkesaktive har. Det har vært og er fortsatt den største aldersdiskrimineringen, mener Davidsen.

Dess flere, dess sterkere

Pr. i dag er det mer enn en million pensjonister i Norge, men kun en fjerdedel av dem er medlemmer i Pensjonistforbundet.  

– Med våre ca. 250 000 medlemmer tar vi mål av oss til å bli et enda bedre redskap for pensjonistenes rettigheter i åra framover. Da trenger vi blant annet den muligheten som forhandlingsrett vil gi, men også at langt flere av den ene millionen kan tenke seg å bli medlem, sier Davidsen som tror at mange pensjonister ikke har forstått nødvendigheten av å organisere seg.

– En av de største samfunnsendringene i vår tid er bedre livsvilkår og dermed høyere levealder. Når en går av med pensjon i midten av sekstiårene, er det å melde seg inn i den lokale pensjonistforeninga en fjern tanke for mange. Jeg er jo ikke så gammel, liksom. Jeg kan selv kjenne meg igjen i det, sier Davidsen.

Han mener Forbundet og lokalforeninger har en stor jobb å gjøre i forhold til å bevisstgjøre unge pensjonister viktigheten av å organisere seg og stå sammen som gruppe.  

– Skal pensjonistforbundet fortsatt være den gode, medlemsstyrte interesseorganisasjonen for landets pensjonister, er det viktig at forbundet har stor oppslutning. Det å kunne vise til et sterkt fellesskap, gjør også inntrykk på politikerne. Dess flere vi er, dess sterkere blir vi, avslutter forbundsleder Jan Davidsen.