Ingen koronakrise i selbulandbruket

I media meldes det om kriseri landbruket, spesielt i frukt- og grønnsaksnæringen, ut fra at utenlandskesesongarbeidere uteblir på grunn av koronaen. Men her i bygda er slikeproblemer nærmest fraværende, forteller jordbrukssjef Marit Kjøsnes Renå iSelbu kommune.

– Vi har noen få fast ansatte avløsere av utenlandsk opprinnelse, og disse er jo borte nå, men de problemer dette måtte medføre, er blitt løst gjennom avløserlaget, Frukt og grønnsaker er ingen vesentlig del av jordbruket i Selbu, slik som for eksempel på Frosta, og dermed er vi også lite sårbare i forhold til utenlandske sesongarbeidere. Og vi har ikke fått inn meldinger om krise fra noe hold i forbindelse med koronapandemien, sier jordbrukssjefen.

 I dag har Selbuca 150 aktive bønder som har søkt om produksjonstilskudd, og her finner vi bådemelkeprodusenter og bønder som driver kjøttproduksjon, grasproduksjon ogkornproduksjon. Slik har bygda et variert jordbruk, og dette gjør også landbruketmindre sårbart.

Unge, optimistiske bønder

– Det er klart at om en bonde blir sjuk, så er dette prekært for den enkelte, men med gode avløserordninger lar også slikt seg ordne i de fleste tilfeller. I det store og hele kan vi slå fast at det hersker betydelig optimisme innenfor landbruksnæringen i Selbu for tida. Vi har en hel generasjon med unge bønder som arbeider med stor optimisme når det gjelder framtida. De brenner for yrket og er stolte av å være bønder, og dette gir grunnlag for å ha stor tro på Selbu som jordbruksbygd, også i framtida, sier Marit Kjøsnes Renå.

Det er altså ca 150 aktive bønder i Selbu i dag.Men det er også klart at strukturen i bygdas landbruk er endret i løpet av desiste tiårene der hvert enkelt bruk gjennomgående er blitt større. Her kannevnes at det i dag er 33 bønder som leverer melk til meieriet i hele bygda, etantall som var betydelig høyere tidligere.

Matberedskapen må økes

Jordbrukssjefen har også tro på at norsk jordbrukvil komme til å stå betydelig sterkere i framtida enn det som har vært tilfellei lengre tid der globaliseringen har medført stadig økende import av matvarerog mindre og mindre satsning på beredskap og selvforsyning. I 1833 var det foreksempel 250 lokale kornlagre i Norge. I dag er det ingen. På slutten av60-tallet hadde Norge 300 000 tonn matkorn på lager, men kornberedskapenble nedbygd i slutten av forrige århundre slik at vi altså nå ikke har korn iberdskap. Og når Russland nå har innstilt all eksport av korn, ser vi nødvendighetenav å ha slike lagre i framtida.

Norsk mat er ren

– Koronaen har vist at vi i framtida bør satse mye sterkere på å være selvforsynte med mat. Dagens tall viser at vi i Norge kun har beredskapslager av mat til 30 000 personer i tre dager om en akutt krise skulle oppstå nasjonalt og internasjonalt. Og når det gjelder matsikkerhet og dyrevelferd, og lite bruk av medisiner i dyreholdet, der er Norge verdensledende. Vi trenger ikke gå lenger enn til våre naboland, spesielt i Danmark, for å finne at medisinbruken i dyreholdet er flerdoblet i forhold til i Norge. Derfor bør vi også satse på norskprodusert mat i norsk kosthold. For norsk mat er ren. Den er det tryggeste som finnes. Og dermed sikrer vi også at det i framtida vil finnes bønder her til lands som kan sikre en mye bedre matberedskap enn vi har hatt i nyere tid, sier Marit Kjøsnes Renå, jordbrukssjef i Selbu kommune.