Hundre år og like fin

Mandag fylte Solveig Bondahl på Nedre Hoem 100 år. Da Selbyggen fikk audiens utpå ettermiddagen, møtte vi en strålende blid og opplagt hundreåring som hadde hatt besøk av en rekke slektninger og venner på den store dagen.

Hun ble født 22. juni 1920, med pikenavnet Solveig Maria Oltedal, i Gjesdal i Rogaland, og hun vokste opp i Oltedal der faren var lærer og også drev et mindre bruk med kyr, sauer, gris, høner og hest.

Landsgymnas på Voss

I 1937 dro hun så til Voss der hun begynte på engelsklinja på landets eldste landsgymnas. Der gikk hun nest siste året da tyskerne invaderte Norge, og allerede 9.april fikk elevene beskjed av skoleledelsen om å reise hjem, for inntil videre ville det ikke bli mer skolegang på dem. Det ble en lang og strevsom reise for rogalendingene som først måtte ta toget fra Voss til Granvin, deretter med båt til Odda, og så en lang og strabasiøs tur på ski over fjellet til Sauda før de så kunne dra den siste etappen med fjordabåt til Stavanger. Men de kom seg jo heim til slutt.

Sykepleierutdanning

Høsten 1940 var imidlertid gymnaset i gang igjen, i 1941 ble Solveig ferdig der, og samme høsten begynte hun på sykepleierutdanningen ved Menighetssøsterhjemmet i Oslo. Da hun var ferdig der, tre år og tre måneder senere, var hun så menighetssøster i Randaberg i hjemfylket, før hun i januar 1947 dro så langt nord i landet som det nesten var mulig å komme, til Havøysund i Finnmark.

Møtte sin tilkommende ektemann

Det ble også en særdeles lang og strabasiøs tur, først med tog til Oslo, så videre med tog Stockholm, til Kiruna og Narvik, buss derfra til Tromsø, og med hurtigruta til Hammerfest før den siste etappen med lokalbåten til Havøysund. Der skulle hun bli værende til 1955. I denne tiden møtte hun også Ole Johan Bondahl som var emissær og kretssekretær i misjonsselskapet i Nordland, Troms og Finnmark. De ble et par etter hvert, ble gift og fikk seks barn der den yngste døde som lita. Etter at hun fikk barn, ble Solveig også hjemmeværende husmor og prestefrue.

Østfold, Valdres, Melhus – og Selbu

Og så fulgte en til dels omflakkende tilværelse, slik det ofte var for prestefamilier. Fra Nord-Norge gikk ferden til Østfold, deretter til Vang i Valdres, og til slutt i Melhus, til pensjonisttilværelsen inntrådte i 1984. Da flytta familien Bondahl til Selbu og Nedre Hoem. Om bakgrunnen for det forteller Solveig at ektemannens mor kom fra denne gården, og derfor arvet han Nedre Hoem. Her har hun bodd siden med eldstesønnen, Ole Halvard, og hans familie, like ved.

Et godt og rikt liv

-Jeg er svært takknemlig for hver dag jeg får, at jeg er noenlunde frisk og rask, og at jeg for en stor del klarer meg selv. Jeg har hatt et godt og rikt liv gjennom alle år, sier den blide og tilfredse hundreåringen, Solveig Bondahl.