Historien lever videre på Balstad Pensjonat:
– Nå er det vår tur til å ta vare på stedet
Historien startet i 1936 med Gunelie og Peder. I 2022 tok Ida og Lennart over. Nå skal Balstad Pensjonat igjen bli et sted for varme måltider, gode møter og lange somre ved Selbusjøen. Se videoreportasje lengre ned i saken.
– Vi har kommet inn i noe som har vært – og det vil vi føre videre
Da Ida Arnesen Höglund og samboeren Lennart tok over det ærverdige Balstad Pensjonat på Selbustrand i august 2022, var det slett ikke med mål om å starte overnattingsvirksomhet.
– Vi var på utkikk etter et sted med sjøutsikt, og kikket både i Malvik og på Skatval. Men så begynte jeg å pendle til Selbu som teaterlærer, og det var sånn vi oppdaget området. Vi så hvor vakkert det er her, og hvor koselige folk som bor her, forteller Ida.
Et hus fullt av rom – og muligheter
Det var ved en tilfeldighet at de kom over huset som tidligere hadde vært pensjonat.
– Anne Grete tok oss med på visning, og det var som å gå inn i en labyrint. Rom etter rom, trapper opp og ned. Hvis hun hadde gått fra oss under omvisningen, hadde vi ikke funnet veien ut, ler hun.
De flyttet inn uten planer om å starte opp igjen pensjonatdriften. Men huset – og historiene rundt det – begynte raskt å sette sitt preg på dem.
– Etter at vi åpnet en Instagram-konto, begynte folk å sende meldinger. Jeg husker ei dame i Trondheim sa: "Jeg var og kjøpte rømmegrøt til hun Gunelie på Selbustrand – der du bor nå." Slike historier kommer fra både Selbu, Trondheim og Stjørdal. Det er utrolig rørende og artig.
Balstad-navnet lever
Det ble raskt tydelig at Balstad Pensjonat hadde satt spor.
– Det er en plass som mange har et godt forhold til. Alle har bare gode minner herfra – og det er viktig for meg at det fortsatt skal være trivelig. Jeg tror det var huset og historien som bestemte retningen for oss, mer enn vi selv gjorde.
Fra Airbnb til afternoon tea
I 2023 begynte paret å utforske muligheten for å åpne deler av huset for gjester. Først som Airbnb, senere med små arrangement som afternoon tea.
– Det var utrolig artig. Og det fikk oss til å tenke: Skal vi gå videre med dette? Nå gjør vi det, da, smiler Ida.
Flere av rommene er nå pusset opp og klare til bruk, og en ny sesong står for døren.
– Vi åpner i slutten av mai. Jeg tenkte å legge ut rommene på booking.com, men før vi rakk det, hadde vi allerede fått bookinger. Blant annet kommer det en gruppe på åtte personer fra USA som skal bo her. Det er litt surrealistisk, men veldig gøy.
Kafé, is og rømmegrøt
Drømmen er å skape et levende møtested, med lave skuldre og mye sjel.
– Vi vil ha lørdagsåpen kafé i sommer. Jeg håper folk kommer for å kjøpe is – og kanskje blir det rømmegrøt i påska. Mange forbinder stedet med det. Nå prøver jeg å lære meg å lage rømmegrøt – det må jeg bare få til.
Hun ser også for seg at det kan bli tilbud om møtehelger for bedrifter.
– Jeg håper det blir et sted hvor man kan komme for å tenke lure tanker, spise god hjemmelaga mat og nyte utsikten.
Gjenbruk og gjenklang
Bærekraft er en naturlig del av pensjonatets profil. Ida er opptatt av å ta vare på det som allerede finnes.
– Jeg syns det er fint å bruke ting om igjen. Vi har farmors gamle svarte skinnsofa i stua. Kanskje man skulle hatt noe annet, men den er jo helt fin – og så har den en historie.
Hun trekker også fram det å bruke lokale ressurser. Takka på kjøkkenet er klar, og det kan bli både hjemmebakst og Selbulemse i kaféen etter hvert.
– Jeg har lyst til å lære meg å bake det selv, men skjønner jo at det er et håndverk. Så foreløpig får jeg hjelp fra andre – eller kjøper inn fra de som kan det.
Et familiedrevet prosjekt
Balstad Pensjonat er et familiedrevet prosjekt – i ordets beste betydning. Hele storfamilien er involvert.
– Ungene gleder seg til å være med i kaféen, og foreldrene våre stiller opp på alle vis. Mamma passer barna og strikker til oss. Pappa er bedriftsøkonomisk rådgiver og bidrar med det. Og vi har fantastisk støtte fra folk rundt oss – også gjennom jobbene våre.
Hun skryter i samme åndedrag av alle de flinke, og lokale, håndverkerne som har vært innom underveis i rehabiliteringen.
Ida jobber til daglig på kulturskolen og hos Jentene på tunet.
– Jeg er så heldig å jobbe med Iris og Eivind. De er utrolig dyktige og har vært viktige støttespillere. Det betyr mye.
Et nytt kapittel i en gammel historie
Ida og Lennart har ingen slekt i Selbu, men har funnet seg godt til rette. En kuriositet er likevel at Idas bestefar, som hun kaller "litt rabagast", en gang var i fosterhjem i Vikvarvet.
Nå ønsker de å bygge videre på pensjonatets historie – og sikre at den får en framtid.
– Pensjonatet startet i 1936, og vi kom inn i 2022. Neste år er det 90-årsjubileum. Jeg vet det er mye som har skjedd her som jeg ikke kjenner til ennå, men vi har lyst til å nøste mer i historien. Samtidig håper vi å bidra til å føre den videre.
– Noen har kalt det "perla på Selbustrand". Kanskje med et smil. Men guri meg – det er jo helt sant. Det er så vakkert her, og så mange fine folk. Nå er det vår tur til å ta vare på stedet, så får framtida vise hva det blir videre. Men vi skal iallfall legge til rette for at det finnes en historie å bygge videre på.