– Her skjer livets største undre hver eneste dag

– Hvor er du nå, Siv-Tonje Selboe? 

– Akkurat nå sitter jeg på kontoret mitt på fødeavdelinga ved St Olav i Trondheim der jeg er seksjonsleder med personalansvar og daglig drift av fødestua og føde observasjon.  

– Hva er forskjellen på ei fødestue og ei fødeavdeling?

– Fødselsomsorgen i Norge deles inn i tre ulike nivå; kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue. Fødestua ved St Olav ble opprettet i 2019 og er beregnet for de med normale svangerskap og forventet ukomplisert fødsel. Ca. 20 prosent av fødslene ved St Olav skjer her. 

– Hvordan havnet du her?  

– Jeg har alltid likt å jobbe med folk og hatt et iboende behov for å hjelpe. Under sykepleieutdanningen var jeg utplassert i Tanzania, og der var jeg med på noen fødsler. Jeg vet ikke om det var det som gjorde at jeg begynte på den 2-årige jordmor-utdanningen, men i alle fall fant jeg ut at jeg ville videreutdanne meg og bli noe annet enn sykepleier.  

– Hvordan vil du beskrive jordmor-yrket? 

– Det er et veldig spennende og ansvarsfullt yrke. En fødsel er noe av største som skjer i livet, og å ta imot et nyfødt barn oppleves jo like stort hver eneste gang. Jeg har opplevd mange fine settinger, eksempelvis barn som kommer til verden på min egen fødselsdag, og for ikke å snakke om at jeg har fått gleden av å være jordmor til to tantebarn. 

– Hva når det ikke går bra og det skjer uventa ting?

– Å være der, være til stede og vise at vi er med på det som skjer og at vi er der for dem. Det er det eneste vi kan gjøre. Fødselsomsorgen i Norge er en av verdens beste, men likevel kan vi ikke forhindre at det går galt noen ganger. Det er fryktelig og går inn på oss alle når det skjer. 

– Hva vil du si til vordende mødre i Selbu og Tydal?  

– Jeg vil si at de må gå til jordmor og ta de kontrollene de får tilbud om. Så må de ta vare på seg sjøl og stelle godt med en kropp som forandrer seg. Bestemødre som leser dette, vil neppe kjenne seg igjen fra den tida de fødte barn. Da var det eksempelvis ingen selvfølge at fedre fikk være til stede under fødselen. Nå er det enerom og fedre får være med hele veien. Så slik sett har det nok vært en liten revolusjon. 

– Du har en mor som har valgt å være sauebonde på heltid. Har du noen gang tenkt på å gå i hennes fotspor? 

– Det er den eldre broren min som har odelen. Så selv om jeg er glad i å holde på med dyr, har jeg ingen tanker om å ta over gården. Du blir ikke rik av å drive med sauer, og jeg er stolt av mamma og det verdivalget hun har tatt. I så måte håper jeg å ha fått med meg noen gener. Jeg husker en lærer som spurte meg om jeg virkelig ville inn i et lavlønt yrke som sykepleier. Jeg har tenkt på det mange ganger at hovedgrunnen til at jeg har valgt å jobbe i det offentlige helsevesenet, er at her hos oss får alle lik behandling. Vi gjør aldri forskjell på folk, og vi skal alltid bestrebe oss på å gi det beste tilbudet. Jeg blir rik når vi lykkes med det. 

– Hvordan har du det på hjemmebane? 

– Sammen med mannen min og to gutter på snart tre og ett år har jeg det veldig bra. Det er en travel hverdag, men det er det for de fleste i vår livssituasjon. 

– Som ung var du en lovende sanger. Synger du noe nå? 

– De siste åra har jeg sunget ved enkelte anledninger, men jeg synger mye for barna mine. Det er også en verdi som ikke kan måles med penger.