Her håper de å finne mineraler som kan starte nytt gruveeventyr

I området fra Kjøli til Grønvola blir det tatt hele 3000 jordprøver i sommer. Analysene av prøvene vil gi en pekepinn på om det kan være aktuelt med videre utforskning og kanskje starte ny gruvedrift i området.

Johannes Holzäpfel er den europeiske letesjefen i det kanadiske selskapet EMX Royalty. De er involvert i 60 prosjekter rundt omkring i Norge, Sverige og Finland. Ett av disse prosjektene er i området fra Kjøli til Grønvola, på grensa mellom Holtålen og Tydal.

Da Selbyggen ble med på mineralleting i området, besto teamet av Holzäpfel, haltdalingen Hans Erik Gaare og geologistudentene Ida Færestrand Solberg og Synnøve Håheim Bakk, som begge studerer i Bergen.

Undersøkelsene i sommer blir utført til fots. Letingen går ut på at de tar jordprøver, som Holzäpfel skal analysere ved et laboratorium i Västerbotten. Dette vil kunne gi dem bedre kunnskap om den geokjemiske komposisjonen av jorden og fortelle dem hva som kan skjule seg lenger ned i bakken.

Det er først og fremst kobber de er på leting etter, men de er også interessert i sink og bly, samt spor av gull og sølv.

– Men det er nok ikke store nok forekomster av gull og sølv til at det alene kan være økonomisk bærekraftig for en eventuell gruvedrift her, sier Johannes Holzäpfel.

– Som å vinne i lotteri

Det er flere grunner til at de ser på Norge som et interessant land for gruvedrift. Det er lave energikostnader, lave selskapsskatter, en forutsigbar og effektiv administrasjon, ingen kildeskatt på royaltybetalinger, lave statlige royaltyer og en erfaren arbeidsstyrke. I tillegg er infrastrukturen god.

Men den aller viktigste grunnen er mangelen på mineralutforskning i Norge de siste 40 årene. Ny teknologi og geologifaglige framskritt gjør Norge til et attraktivt land for å lete etter naturressurser sammenlikna med områder der mineralutforskning har vært mer utstrakt de siste tiårene.

Men sjansen for å finne store nok forekomster til at gruvedrift blir en realitet, er svært små.

– Man anslår at mellom 0,1 prosent og 1 prosent av prosjektene resulterer i gruvedrift. Så det vil nesten være som å vinne i lotteri. Det er vanskelig å lete etter noe som vi ikke engang vet finnes her, sier Holzäpfel.

Utdøende kompetanse

I Europa er det ifølge Holzäpfel nesten umulig å oppdage store mengder mineraler i områder man ikke visste om fra før. Derfor leter de nesten alltid i områder hvor det tidligere har vært gruvedrift.

Gruvedriften i Kjøli starta i 1766 og ble lagt ned i 1940.

De skal også ta noen prøver i Killingdal, som ligger noen kilometer lenger sør. Da Killingdal grube ble lagt ned i 1986 var den en av de dypeste gruvene i Nord-Europa. Gruveåpningen ligger 902 meter over havet, mens den dypeste gruvegangen ligger 544 meter under havet.

I Norge har mye av gruvedrifta som kjent blitt nedtrappa de siste 40 årene. Dette fører til at mye av kompetansen er i ferd med å dø ut.

Stort behov

Men behovet for mineraler blir bare større og større.

– I løpet av de neste 25 årene vil mennesker ha behov for like mye kobber som hele menneskeheten har brukt før oss, sier Holzäpfel.

– Men er dette bærekraftig for jordkloden i det lange løp?

– Med teknologien vi har i dag kan vi bare utvinne det øverste laget i jordkloden, men med bedre teknologi kan vi gå dypere. Dessuten kan vi finne bedre måter å resirkulere kobberet på. Nye tider fører også til nye behov. Mobiltelefoner i dag inneholder metaller som vi tidligere ikke hadde bruk for. Steinalderen sluttet ikke fordi det ble tomt for stein, sier Holzäpfel.

Kostbart og tidkrevende

EMX fikk letelisens i området i 2018. I 2020 ble også selskapet Capella Minerals, som også er kanadisk, med på prosjektet.

– Slike prosjekt er veldig kostbare og tidkrevende, og det krever ekspertise fra flere selskaper, forklarer Holzäpfel.

Dersom jordprøvene indikerer at det kan ligge store forekomster av kobber og andre interessante mineraler under bakken, kan det bli aktuelt å starte prøveborring. Om det fortsatt skulle vise seg at forekomsten er stor nok, vil det gå minst 15 år med utforskning, studier og innhenting av tillatelser før selve gruvedriften kan starte.

Men Holzäpfel presiserer at det er svært optimistiske prognoser. Prosjektet må gå gjennom en lang prosess, hvor avtaler med blant annet grunneiere må komme i havn. Det er Statsskog som er den største grunneieren i området.

Konsekvenser for dyr og miljø

Holzäpfel understreker at moderne gruvedrift er mye mer skånsom for naturen og omgivelsene enn gruvedriften som foregikk for flere tiår siden. Men også moderne gruvedrift vil nødvendigvis føre til økt aktivitet i området og bygging av nye veger og andre infrastrukturelle tiltak.

– Men arbeidet vi utfører nå i sommer har etter min mening ingen konsekvenser for dyreliv, naturmangfold og menneskelig ferdsel. Ytterligere trinn som diamantboring vil kreve større utstyr som må bringes inn. Vi er ennå ikke sikre på når og hvor vi skal begynne med dette arbeidet, og vi må åpenbart være følsomme overfor andre interesser i området. Vi vil unngå å gjøre den slags arbeid mens reinsdyr kalver eller vandrer gjennom området. Det er grunnleggende viktig for oss at vi respekterer behovene til reindriftsnæringa, sier Holzäpfel.

– Uansett er det mye bedre at vi utvinner mineraler her i Norge, hvor det er strenge reguleringer for naturinngrep, enn at det gjøres i for eksempel Afrika. Norge har dessuten den gudegitte gaven at de kan produsere fornybar energi, mens i for eksempel Tyskland, hvor jeg kommer fra, er det mange kullkraftverk. Dermed har Norge et klart fortrinn, mener Johannes Holzäpfel.

Les også: Detektor-jakt i karolinernes fotspor